Av Åse Marie Eliassen, advokat og forhandlingssjef i Samfunnsviterne.

Ifølge Fafo-rapport 2010:22 "Kontroll og overvåking i arbeidslivet" av Mona Bråten er det generelle bildet at ansatte i liten grad opplever kontroll og overvåking i arbeidslivet som krenkende. De stoler på at arbeidsgiver følger gjeldende regler for behandling av personopplysninger og er lite bekymret for at opplysningene skal komme på avveie. Nordmenn flest synes i det hele tatt å bekymre seg lite for personvernet.

Kritiske røster fra Personvernkommisjonen (NOU 2009:1), Datatilsynet, Fafo og toneangivende advokater har like fullt tatt til orde for en sterkere debatt om personvernets kår. Det påpekes at personvern ikke kun handler om flertallets ønsker, men også om flertallets respekt for mindretallets behov. Videre fremheves det at ikke bare individets personvern står på spill, men også etterlevelse av grunnleggende kollektive prinsipper om partenes likeverd og ansattes medbestemmelse.

Høyesterettsdom

Høyesterett avga 19. mai i år en kjennelse som synes å gi arbeidsgiver vid adgang til å bruke opplysninger om sine ansatte innhentet via GPS-teknologi på arbeidsplassen.

Saken gjaldt et avfallsfirma som grunnet ønsket om mer effektiv drift innførte GPS-sporing av ansatte. De ansatte var positive til tiltaket og dets begrunnelse, og det var enighet mellom partene om at systemet ikke skulle brukes til kontroll av ansatte. Senere blir ansatte forelagt utskrifter fra GPS-loggen som viser at de har tatt pauser ut over det firmaet aksepterer. Tre ansatte får advarsel, én sies opp. Nord-Troms tingrett vurderte oppsigelsen som saklig, og denne delen av dommen er ikke påanket. Påanket er imidlertid de personvernmessige sider av dommen, idet arbeidstakernes prosessfullmektiger mener personvernreglene er brutt.

Kjennelsen i Høyesterett omhandlet hvilke bevis som skulle tillates i oppsigelsessaken. Hensynet til fri bevisførsel ble avveid mot måten bevisene ble fremskaffet på. Avgjørende var om bevisene var fremskaffet på utilbørlig vis ifølge tvistelovens § 22-7. På tross av at Datatilsynet, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett alle mente firmaet hadde brutt personopplysningslovens regler, kom Høyesterett til at bevisene ikke var fremskaffet på utilbørlig vis.

Rettstilstanden etter Høyesteretts kjennelse kan synes lite oppløftende for personvernforkjempere. Det lønner seg tilsynelatende å bryte loven; lovbruddet medfører ikke sanksjoner for arbeidsgiver, ulovlig fremskaffede bevis blir tillat ført og Høyesterett opptrer som den frie bevisførings beskytter snarere enn personvernet vokter.

Les også artikkelen "Kontroll og overvåking i arbeidslivet".