Av Benedicte Prøis, juridisk konsulent i Samfunnsviterne.

Spørsmålet om adgangen til bierverv reises først der en arbeidstaker allerede har en hovedarbeidsgiver. Utgangspunktet er at en arbeidstaker står fritt til å ta seg bierverv som en del av sin rett til å disponere egen fritid.

Inngrep i arbeidstakers fritid kan finne sted der arbeidsgiver har et klart rettslig grunnlag for det. Arbeidsgivers inngrep i retten til å ta bierverv kan forekomme enten ved å avslå søknad om bierverv, eller ved å bringe arbeidsforholdet til opphør.

Et generelt forbud mot bierverv er derimot ikke tillatt, men det kan i visse tilfeller stilles krav om forhåndssamtykke. For enkelte yrkesgrupper, som for eksempel polititjenestemenn og helsepersonell, er det lovfestet krav om forhåndssamtykke.

Selv om utgangspunktet er klart, er spørsmålet om retten til bierverv ikke helt uproblematisk. Det kan nemlig tenkes unntak dersom biervervet får konsekvenser for hovedarbeidsforholdet, i form av ulempe eller skade av et visst omfang. Videre i denne artikkelen skal det redegjøres for de mest praktiske unntakstilfellene.

Problemer med å oppfylle arbeidsplikten hos hovedarbeidsgiver

Det første unntaket gjelder dersom biervervet medfører at man ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å oppfylle sin arbeidsplikt hos hovedarbeidsgiver. Det mest praktiske eksempelet er dersom man ved siden av et hovederverv på dagtid også tar seg bierverv på kveld-/nattestid. På grunn av mye jobbing og potensielt lite søvn kan dette medføre at arbeidsinnsatsen hos hovedarbeidsgiver svekkes. Her vil biervervets arbeidstidspunkt, hyppighet, og belastning være av betydning. Jo lengre, oftere og mer belastende biervervet er, jo større grunnlag er det for å anta at biervervet kan få konsekvenser for hovedervervet og dermed legitimere inngrep fra arbeidsgiver.

Brudd på lojalitetsplikten

For det andre kan enkelte typer bierverv representere et brudd på lojalitetsplikten ovenfor hovedarbeidsgiveren. Slike lojalitetsbrudd kan forekomme dersom det oppstår habilitets- eller tillitsproblemer, eller konkurranseforhold mellom arbeidet i hoved- og bierverv. Et eksempel er en ansatt– gjerne leder på høyere nivå – i en nøytral og partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon, som i sitt bierverv er en aktiv og offentlig eksponert representant for et politisk parti, som engasjerer seg på samme saksfelter og tema som interesseorganisasjonen. I slike tilfeller er risikoen for identifikasjon og vansker med å skille de ulike ”hattene” stor, noe som potensielt kan skade hovedarbeidsgivers interesser. Et annet eksempel er en arbeidstaker i kommunen, med ansvar for offentlige anskaffelser, som også ved siden av jobber i et privat selskap som er med i anbudskonkurranser.

Bierverv uforenlig med hovederverv

For det tredje kan det tenkes unntak dersom biervervet er uforenlig med hovedervervet. Fra rettspraksis kan trekkes frem et eksempel hvor en gruppe ligningsfullmektiger ikke fikk medhold i at de kunne ta oppdrag med å bistå privatpersoner med selvangivelsen. Dette var selvangivelser de potensielt senere også skulle kontrollere, og biervervet ble av den grunn ansett uforenlig med stillingen som ligningsfullmektig.

Generelt vil det være mer legitimt å gripe inn i en arbeidstakers rett til bierverv dersom vedkommende innehar en ledende stilling. Bakgrunnen er blant annet at lojalitetsplikten til ledende ansatte er strengere.

I utgangspunktet kan man altså gjerne bruke fritiden sin på å ta seg ekstrajobber, men det kan tenkes unntak. Adgangen til bierverv er i liten utstrekning lovregulert men vil følge av en tolkning av lojalitetsplikten og arbeidsgivers styringsrett. Er man usikker på om et bierverv vil anses som problematisk av sin hovedarbeidsgiver, vil det uansett være klokt å orientere om biervervet for å avklare hvordan både du og arbeidsgiver ser på situasjonen.