Det er vanskelig å lage et regneeksempel som har generell interesse fordi folketrygdpensjonen gir svært ulik kompensasjonsgrad for ulike grupper. Folk med lav lønn og deltidsarbeid kan ha en kompensasjonsgrad som tilsvarer opp mot 90 prosent av inntekten, mens høytlønte kan ha en kompensasjonsgrad på 30 prosent av lønn. Dette skyldtes at inntekt over 7,1G (562 433 kroner per 1. mai 2011) ikke gir opptjening i den nye folketrygdmodellen.

I den gamle folketrygdmodellen, som fortsatt gjelder for eldre årskull, fikk man full opptjening for inntekt opp til 6G og en tredjedels medregning for inntekt mellom 6 og 12 G. Den gamle folketrygdmodellen har også omfordelingsmekanismer som gir lavtlønte bedre uttelling, blant annet fordi grunnpensjonen beregnes uavhengig av inntekt.

For et middels inntektsnivå på ca 400 000 kroner vil folketrygden kanskje tilsvare ca 50 prosent av lønn, mens tjenestepensjonen dekker opp til 66 prosent. Hvor stor andel av samlet pensjon som kommer fra tjenestepensjonsordningen vil bero på lønnsnivå, hvor lang opptjening man har i de ulike ordningene og også hvor lenge man fortsetter i arbeid i forhold til levealderjusteringen og nøytralt uttak.

I tjenestepensjonsordningen kan man kompensere for levealderjusteringen til man har ”nullet ut” effekten av levealderjusteringen, mens man i folketrygden kan øke pensjonen betydelig ved å fortsette i arbeid etter fylte 67 år.

Den garantien man har i tjenestepensjonsordningen for 66 prosent samlet pensjon, vil også være et øvre tak. Dersom folketrygdopptjeningen fortsetter etter at man har nådd dette ”opptjeningstaket” i tjenestepensjonsordningen, vil andelen folketrygd øke i samlet pensjon.

Ta meg tilbake til hovedartikkelen.