Regjeringen sendte i juli 2009 høringsnotatet ”Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri. Alternative ordninger” på offentlig høring. I høringsnotatet ble tre alternative løsninger for lønnet ammefri drøftet: lovfestet plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn, en folketrygdytelse som dekker inntektstap eller avtalebasert lønn gjennom tariffavtale eller individuell avtale.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår å lovfeste en begrenset rett til lønn under ammefri i barnets første leveår. Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 6 (2010-2011) Likestilling for likelønn (likelønnsmeldingen).

Hensikten med lønnet ammefri er å legge til rette for at yrkesaktive mødre som gjenopptar arbeidet i barnets første leveår skal kunne fortsette å amme uten at dette medfører vesentlig inntektstap. Lønn under ammefri vil også legge til rette for økt yrkesdeltakelse blant kvinner som ammer. Økt yrkesdeltakelse for mødre i barnets første leveår åpner for at fedre kan ta en større del av foreldrepermisjonen og bidrar dermed til mer likestilte foreldreskap.

Det er spesielt to spørsmål som drøftes i dette høringsnotatet; hvor mye tid som skal være betalt fri og hvilken rett deltidsansatte kvinner skal få til betalt ammefri. Les et sammendrag av forslaget her, eller departementets høringsnotat her.

Samfunnsviterne mener at innføring av rett til en times lønn per dag virker som et rimelig omfang, selv om noen vil ha behov for ytterligere fri uten lønn.

Samfunnsviterne støtter også den vurdering som er gjort i forhold til deltidsansattes rettigheter. Med utgangspunkt i barnets daglige behov, fremstår det som fornuftig at det ikke er stillingsprosent som sådan som er avgjørende for deltidsarbeidendes rett til betalt ammefri, men hvor mange timer som er avtalt for den enkelte dag. Grensen på 7 timer virker rimelig fordi det gir likhet for kvinner i heltid og deltid. De som jobber 7,5 timer får en times betalt fri, og de som jobber 7 timer får 0,5 timer betalt fri. Begge sitter igjen med 6,5 timers arbeidstid hvor et eventuelt behov for ytterligere fri må bekostes av den enkelte.

Det foreslås ingen dokumentasjonskrav utover at arbeidsgiver kan etterspørre dokumentasjon i tilfelle av mistanke om uberettiget fri. Dokumentasjonskrav har i utgangspunktet lite for seg fordi helsepersonell normalt bare vil kunne referere mors påstand om at hun ammer. At det innføres en sikkerhetsventil i forhold til misbrukstilfeller, synes likevel greit.

Alt i alt virker departementets forslag rimelig og balansert og det støttes dermed av Samfunnsviterne.