Samfunnsviterne er fornøyd med at regjeringen har lagt fram en melding om arbeidslivet og er enig i at et arbeidsliv preget av samarbeid, respekt, medbestemmelse, utjevning og anstendige arbeidsvilkår er en avgjørende forutsetning for den norske velferdsmodellen. Samfunnsviterne er glad for at regjeringen i sin tilstandsrapport vektlegger betydningen av partssamarbeidet og ikke utelukkende fokuserer på helse, miljø og sikkerhet i snever forstand.

Inkludering

Samfunnsviterne er enig i at tilstanden på mange måter er god i arbeidslivet, men er bekymret for at store grupper sliter med å få innpass i arbeidsmarkedet og at utstøtingen av arbeidskraft mot uførepensjon og tidligpensjon fortsetter.

Fafo-forskerne Kaja Reegård, Hanne Bogen og Inger Lise Skog Hansen har publisert en rapport der de ser på Navs arbeid med å bistå unge bevegelseshemmede på vei ut i arbeidslivet, Fafo-rapport 2011:24 Med Nav på laget? Det fremgår her at under halvparten av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder er sysselsatt. Å få flere personer med redusert funksjonsevne ut i arbeid har vært det delmålet i IA-avtalen som har hatt lavest måloppnåelse. Det har vært en viss måloppnåelse i forhold til å beholde arbeidstakere med redusert funksjonsevne, men ingen målbar effekt i forhold til rekruttering av de som står utenfor arbeidslivet (Dale, Olsen mfl 2005 og Ose m.fl 2009). Arbeidet med å utvikle gode holdninger og inkluderingskultur på arbeidsplassene påhviler begge parter i arbeidslivet, og Samfunnsviterne mener partene i offentlig sektor må gå foran med et godt eksempel og ta et betydelig ansvar for å åpne arbeidsmarkedet for alle grupper.

Regjeringen sier i meldingen at det ikke er holdepunkter for at økningen i antall uføre siden midten av 1990-tallet skyldes en brutalisering eller negativ utvikling i arbeidsmarkedet. Om det ikke er holdepunkter for å si at utstøtingen fra arbeidslivet skyldes endringer i arbeidslivet, må det likevel være lov å peke på mangelen på nødvendig positiv endring og det forhold at arbeidslivet ikke har klart å endre, eller åpne, seg i takt med det økende behovet for tilpasset arbeid.

Kravene til kompetanse, effektivitet og produksjon, resultatmåling og rapportering preger arbeidslivet, både i offentlig og privat sektor. Mange virksomheter gjennomgår også omorganiseringer og nedbemanninger. Dette er i mange tilfeller fornuftige og nødvendige grep vurdert ut fra virksomhetenes behov og kravet til effektivitet og kvalitet i forvaltningen. Men det medfører samtidig at det blir mindre plass til dem som fungerer dårligst, og mindre risikovilje i forhold til å ansette folk med helseplager og redusert kapasitet.

Manglende kunnskap om virkemidler og lite entusiasme og kreativitet i nærværsarbeidet, innebærer ofte at forsøk på individuell tilrettelegging medfører økt belastning på de øvrige ansatte, med påfølgende misstemning og motvilje. Det vil i mange tilfeller finnes oppgaver i virksomheten som kunne vært utført av den eller de som ikke kan opprettholde sin normale aktivitet, gjerne oppgaver som kunne styrket virksomheten og vært et gode for arbeidsfellesskapet, men det vil normalt ikke være rom til å gjøre noe ”ekstra” innenfor de normale økonomiske rammene. Den samme økonomiske begrensningen er også til hinder for at eldre arbeidstakere i større grad skal kunne utnytte sin arbeidsevne lenger. Det er fortsatt slik at mange føler seg presset til ulike former for pensjonering uten at det er gjort reelle forsøk på å legge til rette eller finne alternative oppgaver, og dette gjelder dessverre også i offentlig sektor.

I kommunal sektor er tilretteleggingen mange steder vanskeliggjort ved at ansvaret for tilrettelegging og oppfølging er delegert ned til laveste ledernivå som ikke har fullmakter eller virkemidler utenfor egen enhet, slik at det overordnede arbeidsgiveransvaret kommunen som sådan innehar ivaretas for dårlig. Samfunnsviterne mener det er viktig at offentlig sektor går foran med et godt eksempel og fjerner byråkratiske hindringer for arbeidet med nærvær og inkludering.

Samfunnsviterne mener det er en absolutt forutsetning for å lykkes med inkludering i arbeidslivet at Nav har høy kompetanse og tilstrekkelige ressurser. Det fremgår av Fafo-rapporten Med Nav på laget? at de ansatte i Nav opplever at det er lite tid til egen kompetanseheving og at opplæring først og fremst foregår som skulder-til-skulder-veiledning mellom kollegaer på kontoret. Det konkluderes i rapporten med at det er viktig at de ansatte har kunnskap om ordninger og virkemidler som bryter barrierer for yrkesdeltakelse, men at Navs bidrag i dag begrenses av knappe ressurser til kompetanseheving og knappe ressurser i forhold til hvor mye oppfølging den enkelte arbeidssøker kan få.

Samfunnsviterne mener at de tilgjengelige virkemidlene må gjøres bedre kjent i arbeidslivet og at myndighetene må jobbe videre med utvikling av virkemidlene og risikoreduksjon for arbeidsgiverne, for eksempel omfanget av- og innretningen på lønnstilskuddsordninger som TULT og Fleksjob som man har i Danmark. I den grad økonomiske virkemidler fra Nav tas i bruk i dag, skjer det erfaringsvis i begrensede perioder i forbindelse med sykmelding eller forsøk på reetablering i arbeidslivet etter endt sykepengeperiode, mens det ofte er vanskelig å få til mer langsiktige løsninger og varige tilpasninger.

Regjeringen sier videre i Arbeidslivsmeldingen at den nye uføreordningen som nå er foreslått skal bidra til økt deltakelse i arbeidslivet for folk med redusert eller variabel arbeidsevne. Samfunnsviterne vil bemerke til dette at regjeringens forslag om å senke inntektsgrensen fra 1G til 0,4G etter vår vurdering svekker arbeidslinjen. Endringer i regleverket for uførestønad vil heller ikke i seg selv ha betydning for sysselsettingen, med mindre det er reell tilgang på arbeid.

Behovet for reell tilgang på arbeid er også avgjørende for at eldre arbeidstakere skal utsette sin fratreden fra arbeidslivet og for at fremmedkulturelle arbeidstakere skal få fotfeste i arbeidslivet på lik linje med andre.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid

Samfunnsviterne er skuffet over at regjeringen ikke ønsker å se nærmere på reglene om å unnta arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling fra arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel.

Samfunnsviterne mener at alle arbeidstakere i utgangspunktet bør være omfattet at arbeidstidsbestemmelsene, men at det bør åpnes for å inngå individuelle avtaler om arbeidstid. Dagens unntakshjemmel anvendes i langt større utstrekning enn lovgivers intensjon tilsier, og praksisen er så langt ikke stanset gjennom tilsyn og kontroll. Samfunnsviterne mener derfor fortsatt at det er behov for å vurdere om arbeidsmiljøloven kunne vært formulert bedre på dette punktet.

Samfunnsviterne mener også at det er behov for en gjennomgang av arbeidstidskapittelet i sin helhet, med tanke på å kunne oppnå større fleksibilitet og lokale tilpasninger av arbeidstidsordningene. Inntil en slik gjennomgang foretas, er det etter Samfunnsviternes mening nødvendig å få til et bedre samarbeid mellom partene for å finne så gode løsninger som mulig innenfor dagens regleverk. Det er også behov for mer informasjon om mulighetene og begrensningene i dagens regelverk slik at antallet brudd med reglene kan reduseres kraftig. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har per i dag for lite kunnskap om arbeidstidsbestemmelsene i lov og avtaleverk.

Sosial dumping i offentlig sektor

Samfunnsviterne er positive til at regjeringen har satt i gang et arbeid for å sikre at sosial dumping ikke brer om seg i offentlig sektor. Sosial dumping bør over hodet ikke forekomme i offentlig sektor og det er derfor viktig at både regelverk, praksis og kontrollrutiner gjennomgås.

Samfunnsviterne mener det er hensiktsmessig å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet tilsynskompetanse i forhold til det offentliges plikt til å sørge for at leverandører og underleverandører oppfyller sine forpliktelser for lønns- og arbeidsvilkår. Flere tilsynsoppgaver må imidlertid medføre økte ressurser slik at resultatet ikke blir svekket handlekraft på alle områder.

Tilsyn og straff

Samfunnsviterne mener det er positivt at regjeringen sender på høring et forslag om å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet hjemmel til å utstede bøter for brudd på arbeidsmiljøloven. Det er etter vår mening viktig at Arbeidstilsynet har tilstrekkelige virkemidler i forhold til useriøse virksomheter.

Samfunnsviterne foreslår også at regjeringen utreder muligheten for å gi fagforeninger påtalerett i forhold til brudd på arbeidsmiljøloven. Slik påtalerett vil kunne styrke arbeidstakernes posisjon i utsatte bransjer og gi større grad av effektivitet i håndhevelsen av arbeidsmiljølovens vernebestemmelser.

Yrkesskader og yrkessykdommer

Det framgår av Arbeidslivsmeldingen at regjeringen mener det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på arbeidsulykker, yrkesskader og yrkessykdommer per i dag og foreslår tiltak for å bedre dokumentasjonen på arbeidsrelatert helserisiko.

Samfunnsviterne støtter dette forslaget. Samfunnsviterne vil peke på at det er behov for dokumentasjon av alle former for arbeidsrelatert helserisiko og det er viktig at definisjonen på slik helserisiko ikke avgrenses til skadelig eksponering og skader/sykdommer som defineres som yrkesskader og yrkessykdommer i yrkesskaderettslig forstand. Det er viktig at belastningslidelser, inneklimarelaterte helseplager og andre hyppig forekommende negative helseeffekter av arbeid dokumenteres. Dette gjelder også skader som anses å ligge innenfor den enkelte arbeidstagers egen risiko i en erstatningsmessig sammenheng, for eksempel det store antallet skader undervisningspersonalet pådrar seg i kroppsøvingstimene og belastningsskadene helsepersonell er utsatt for.

Arbeidstakerorganisasjonene kan ha nyttig bransjekunnskap å bidra med i denne sammenheng.

Midlertidig tilsetting

Samfunnsviterne mener det er viktig at flest mulig sikres fast tilsetting i tråd med arbeidsmiljølovens intensjon. Fast jobb er særlig viktig for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og andre grupper med særlige behov for å etablere seg i arbeidslivet eller beholde det arbeidsforholdet og den arbeidstilknytningen de har. Jo svakere tilknytning den enkelte har til arbeidslivet, jo viktigere er det etter vårt syn å ha en fast jobb hvor forpliktelsene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er sterkere. Samfunnsviterne mener det er viktig å åpne arbeidsmarkedet for alle som står utenfor, men grepene som tas kan ikke være av en slik art at det etableres et B-lag som har svakere vern og rettigheter enn andre arbeidstakere.

Samfunnsviterne mener offentlig sektor har et stort ansvar for å unngå unødig og ulovlig bruk av midlertidige tilsettinger. Både i helsesektoren, undervisningssektoren og innen høyere utdanning brukes midlertidige tilsettinger i større grad enn nødvendig og ønskelig.

Deltid

Samfunnsviterne mener det er positivt at regjeringen vil ta grep for å unngå uønsket deltid. Den store deltidsforekomsten blant kvinner bidrar etter vår vurdering til å opprettholde forskjellene mellom kvinners og menns lønnsnivå, karriereutvikling og pensjonsopptjening. Så lenge kvinner tjener mindre og har lavere stillingsprosent, vil de fortsette å være hovedomsorgsyteren i hjemmet, noe som igjen bidrar til å svekke deres mulighet for likestilling i arbeidslivet. KLPs anslag for 1949-kullet viser at bare 40 prosent av kvinnene i offentlig sektor har tilstrekkelig pensjonsopptjening i folketrygden til å kunne ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år. Til sammenligning er det 92 prosent av mennene i samme kull som kan ta ut folketrygdpensjonen fra 62 år. Disse har anledning til å kombinere pensjon og inntekt, noe som gir en betydelig forskjell i menns og kvinners økonomi, fleksibilitet og valgmuligheter.

Lovfesting av permitteringsreglene

Samfunnsviterne er skuffet over at regjeringen ikke ønsker å lovfeste permitteringsreglene, selv om de ulovfestede reglene anses å gjelde for alle arbeidstakere uavhengig av om man er omfattet av en tariffavtale eller ikke.

Samfunnsviterne mener alle arbeidstakere skal være sikret rett til informasjon og drøfting i forkant av en permittering, uavhengig av virksomhetens størrelse og hvorvidt virksomheten er bundet av tariffavtale. Samfunnsviterne vil peke på at det ikke bare er uorganiserte arbeidstakere som ikke har tariffavtale. Det er også mange organiserte arbeidstakere som arbeider i virksomheter uten tariffavtale.

Samfunnsviterne er på denne bakgrunn glad for at regjeringen vil legge fram forslag om endring av reglene som begrenser informasjonsplikten i virksomheter med mindre enn 50 ansatte.