Her finner du informasjon om årets lønnsoppgjør.

Oppdatert 24.06.2022

Enighet med sykehusene
Lønnsoppgjøret mellom Akademikerne og Spekter er i havn. Det økonomiske resultatet er på linje med resten av offentlig sektor.

De innledende forhandlingene startet 5. april, og 3. mai ble det enighet mellom Spekter og Akademikerne om de sosiale bestemmelsene i årets hovedoppgjør. Deretter har Legeforeningen gjennomført sentrale forhandlinger og alle foreninger har hatt lokale forhandlinger, før Akademikerne 23. juni avsluttet årets forhandlinger med Spekter.

Med unntak av leger i spesialisering, er alle Akademiker-gruppenes lønnsoppgjør fremforhandlet lokalt. Kun to lokale uenigheter ble brakt inn i de avsluttende forhandlingene sentralt. Disse er nå løst.

Enigheten gjelder Spekters forhandlingsområder 10 - Helseforetak, samt 13 - Lovisenberg Diakonale Sykehus og Martina Hansens Hospital. Med dagens enighet er alle de lokalt inngåtte avtalene (B-delene) for oppgjøret godkjent, og resultatene er dermed offentlige og lønnsoppgjøret kan utbetales.

Enighet i meklingene i offentlig sektor
På overtid ble det konstatert løsninger i samsvar med meklernes forslag for Akademikerne og hhv staten, KS og Oslo kommune. Den økonomiske rammen utgjør om lag 3,84 prosent årslønnsvekst for hvert av tariffområdene, noe som er over frontfagets sentrale ramme på om lag 3,7 prosent. Det er i tillegg foretatt enkelte revideringer av andre arbeidsvilkår for øvrig. Les mer i Riksmeklerens respektive møtebøker for stat, KS og Oslo kommune.

Forhandlingsbrudd i offentlig sektor
Partene i tariffområdene stat, kommune og Oslo konstaterte ettermiddag fredag 29. april brudd i årets lønnsoppgjør, i god tid før fristen som er satt til 1. mai. Forhandlingene går nå til mekling, som har frist mandag 23. mai kl 24.00 med å komme til resultat. Eventuell streik gjøres gjeldende fra 24. mai dersom meklingen ikke fører frem. Særskilt informasjon om streik vil foreligge.

Meklingen i frontfagsoppgjøret er sluttført
Det forbundsvise oppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet ble på overtid for meklingsfristen sluttført med enighet om reallønnsvekst for den konkurranseutsatte industrien. Det var knyttet til en viss spenning hva kravet om økt kjøpekraft kunne bety i årets spesielle nasjonale og internasjonale økonomiske situasjon. Meklingsresultatet innebærer en sentral økonomisk ramme på 3,7 prosent, hvorav 1,4 til 1,5 prosent er beregnet til å utgjøre lokale lønnstillegg, en ramme som altså ligger over anslaget for årets konsumprisvekst på 3,3 prosent.

Oppgjøret i frontfaget danner norm over tid for lønnsoppgjørene i privat og offentlig sektor når oppgjørene nå etter hvert kommer i gang utover vår, sommer og høst.

Økonomi foran årets lønnsoppgjør
Den økonomiske situasjonen er foran dette oppgjøret spesiell. Nasjonalt fordi det går bedre og bedre, særlig med hensyn til olje- og gassinntekter samt lave ledighetstall og gunstig rente. Samtidig er det andre næringer som fortsatt sliter etter pandemien. Internasjonalt er det høy usikkerhet rundt videre økonomisk utvikling for våre handelspartnere, særlig med hensyn til krigen som pågår og ettervirkninger av pandemien, som i første rekke medfører kraftig økte priser på energi, viktige råvarer og matvarer, samt flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester.

Foreløpige tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) i februar viser et anslag for industrien med en årslønnsvekst på 3,3 prosent og en revidert konsumprisvekst i mars på 3,3 prosent. Videre er det anslått et lønnsoverheng fra i fjor på 1 ¼ prosent og antatt lønnsglidning på 0,2 prosent.

Etter som et sentralt resultat etter hvert vil foreligge i industrien, vil det gjennomføres forhandlinger i den enkelte virksomhet om lokale lønnstillegg (lønnsglidningen) utover høsten. Det er forespeilet store variasjoner blant virksomhetene rundt forutsetningene for disse lokale lønnsforhandlingene, hvor blant annet verdiskapning og utsikter vil gjenspeile dette. Resultatene av disse lokale lønnstilleggene kommer altså i tillegg til det sentrale forhandlingsresultatet, og utgjør den samlede økonomiske rammen i konkurranseutsatt sektor året sett under ett. Til neste år vil det faktiske regnskapet for økonomiutvikling gjøres opp, gjennom ny rapport fra TBU.   

Forhandlinger i offentlig sektor
Oppstart for offentlig sektor og andre tariffområder er opplistet nedenfor. Foran det forestående oppgjøret i offentlig sektor er det antatt akkumulerte forventinger til årets lønnsoppgjør som sådan, kanskje særlig knyttet til en reallønnsvekst gitt den gunstige økonomiske situasjonen landet står i, særegen høy prisvekst og behov i offentlig sektor.

Frontfagsrammen skal i henhold til den økonomiske modellforståelsen utgjøre en økonomisk norm over tid, som altså inkluderer offentlig sektor. Resultatet i den konkurranseutsatte næringen vil definere tåleevne for lønnsveksten i denne sektoren, betinget av svært usikre økonomiske fremtidsutsikter.

Andre relevante tall som foreligger fra TBU er anslag for lønnsoverheng for hhv Stat, KS og helseforetak på respektive 1,6 prosent, 1,6 prosent og 2,0 prosent; samt anslått lønnsglidning på hhv 0,5 prosent, 0,2 prosent og 0,2 prosent.

I offentlig sektor koordineres og fremsettes krav av sammenslutningen Akademikerne i de respektive tariffområdene. Ambisjoner for lønnskrav og andre arbeidsvilkår vil variere med utfordringene som er defineres av de ulike partene.

Aktuelle definisjoner
Lønnsoverheng
Overheng eller lønnsoverheng beskriver nivåforskjellen mellom gjennomsnittslønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for året. Overheng beskriver altså hvor mye lønnen på slutten av året ligger over eller under gjennomsnittet for året. Overheng er ikke noe du får utbetalt, men et tall som sier noe om hvordan lønnsutviklingen påvirker budsjettet for det nye kalenderåret.

Dersom/når lønnstillegg gis andre og ulike virkningstidspunkt, vil dette altså påvirke kostnadene for inneværende (kalender)år og det neste. Overhenget representerer en slik kostnad, og størrelsen vil være avhengig av fastsatt virkningstidspunkt som så trekkes fra den samlede økonomiske rammen. Denne merkostnaden påløper neste års lønnsbudsjett, og er derfor en relevant og viktig størrelse for arbeidsgiver.
Dersom arbeidsgiver ikke trekker frem overhengsbetraktninger så bør også tillitsvalgte/foreningen la det være.

Lønnsglidning
Lønnsglidning er lønnsvekst som ikke skyldes sentralt avtalt lønnsøkning. Det kan komme av ansiennitetsopprykk, endret lønn ved avgang og tilgang, ansiennitetsopprykk eller lokale forhandlinger.

Disponibel økonomi

Av dem totale fastsatte økonomiske rammen er det denne delen som kan gi handlingsrom til å finansiere en eller flere elementer, gitt handlingsrommet. I sentrale forhandlinger som lokale lønnsforhandlinger er det den enkelte tariffavtale som angir hva dette kan være:
I sentrale forhandlinger kan dette innebære avsetning til sentrale tillegg i form av kroner og/eller prosent, justeringer av grupper/nivåer, i sosiale-/fellesbestemmelser og avsetning av lokal pott.

I lokale forhandlinger vil man, foruten potensielt overhengs- og glidningstall, vanligvis forholde seg til generelle og individuelle lønnstillegg, med sentrale fastsatt ramme eller ikke, og noen tilfeller at arbeidsgiver gis tillit til helt eller delvis å tildele lønnstillegg.

Lokale forhandlinger
Tiden kommer for å etter hvert forberede lokale lønnskrav. Da bør man orientere seg om hvordan man kan og skal gjøre det. Rammebetingelser for et lønnskrav vil generelt gjerne være avhengig av hvilken sektor man tilhører, om det foreligger tariffavtale(er), eller det er arbeidsgivers styringsrett som legges til grunn.

En del av forberedelsene er å forsikre seg om at man har tillitsvalgte på plass i den enkelte virksomhet til å representere medlemmene i hele kravsprosessen, det betyr gjerne fra lønnskrav skal utformes til forhandlingsprotokoll er sluttført. Dersom du ikke kjenner til din tillitsvalgt vennligst meddel dette til sekretariatet slik at representasjonen kommer på plass.  

Du må videre sette deg inn i hva som gjelder din virksomhet, bransje og tariffområde. Dette kan gjøres ved å kontakte for eksempel HR-avdelingen og Samfunnsviternes sekretariat for å få avklart dette nærmere. Avklaringen vil så påvirke hvor, når og hvorledes du legger opp dine ambisjoner om lønnsjustering. Samfunnsviterne sentralt kjenner ikke uten videre din virksomhet, vi er derfor avhengig av ditt initiativ for å kunne gi best mulig råd.

Når offentlig sektor har sluttført sine forhandlinger vil vi snarlig oppdatere vår informasjon på resultater og konsekvenser for lokale forhandlinger mer utførlig.

Les mer om lokale forhandlinger her

 

*Inkludert i den økonomiske rammen ligger også kostnader tilknyttet fellesbestemmelser/sosiale bestemmelser.

Lønnsoverheng, lønnsglidning og tarifftillegg utgjør samlet årslønnsveksten, illustrert her for industrien: