Fra stammespråk til samme språk 

Gjennom en lang utdannelse får du ditt eget «stammespråk».

Fagspesifikke ord og uttrykk, akademiske begreper, og det at du blir veldig spisset på et lite felt, gjør det vanskelig for arbeidsgivere å forstå hvordan din kompetanse kan være nyttig for dem.

Derfor er den viktigste oppgaven din i jobbsøkerprosessen å oversette kompetansen din til et språk arbeidsgiver forstår.

Hva tenker arbeidsgiver?

Samfunnsviterne skal fremme samfunnsvitenskapelig kompetanse i arbeidslivet og sørge for at samfunnsvitere og humanister blir gode ambassadører for sine fagretninger i møte med arbeidsgivere.

For å gjøre dette på en mest mulig målrettet måte, ønsket vi å få arbeidsgivernes ærlige meninger om våre faggrupper.

Hvilke styrker bør vi trekke frem, hva bør vi utvikle oss på og hvilke fordommer må vi motarbeide?

I 2019 gjennomførte vi derfor en arbeidsgiverundersøkelse hvor vi gikk i dybden på arbeidsgiveres erfaringer med samfunnsvitere og humanister.

Vi ønsket å få deres ærlige tilbakemeldinger på hvordan de opplever samfunnsvitere – på godt og vondt.

«Folk driter i hva du er» 

Flere av arbeidsgiverne som ble intervjuet i Samfunnsviternes undersøkelse, mente at samfunnsvitere fokuserte alt for mye på utdanningstittel.Dette var noe de så oftere hos samfunnsvitere enn andre utdanningsretninger og de opplevde det som rart og «skrytete».

Som en av arbeidsgiverne sa: «Folk driter i hva du er».

Det viktigste er ikke hvilken utdanning du har, men hva du kan tilføre bedriften. Hva har du fått til tidligere? Hvordan kan dine erfaringer og interesser bidra til at bedriften når sine mål?
Mange satte også et «ferskingstempel» på samfunnsvitere som var opptatt av å fremme utdanningen sin, og mente at det gjerne kjennetegnet nyutdannede med lite erfaring, og slites vekk etter noen år i arbeidslivet.

Damned if you do, damned if you don't

Så hva gjør man da? Om man vil videre i karrieren og ønsker å fremme fagkompetansen sin? Når arbeidsgiver har en helt annen utdanningsbakgrunn, så mastergraden din trenger en forklaring? Når alle kollegaene dine er jurister og økonomer, og ikke behøver å forklare noe som helst? Når du skal forhandle lønn og trenger argumenter for å overbevise arbeidsgiver? Vi vet at veldig mange arbeidsgivere har null kjennskap til samfunnsvitenskapelige og humanistiske utdanninger og hvilken kompetanse disse gir. Mange samfunnsvitere opplever derfor et forklaringsbehov når det kommer til egen utdanning; forteller du om utdanningen din oppleves du som «skrytete» og «uerfaren» og det kan prege karrieren din på en negativ måte. Det kan nesten virke som om du står foran et håpløst dilemma; det blir galt uansett hva du gjør.

Heldigvis er det ikke så svart/hvitt.

Det er måter å omgå problemet på – faktisk ved nettopp å ta i bruk din samfunnsvitenskapelige kompetanse.

Gjør research på arbeidsgiver

La oss si det først som sist: Arbeidsgivere er mest opptatt av seg selv. Skal du lykkes med å «selge inn» kompetansen din til dem er det helt avgjørende at du kjenner deres behov. Arbeidsgiverne fokuserer på at oppgavene må gjennomføres, roller må fylles og mål må nås.

Hvordan kan du hjelpe dem med dette?

Når organisasjonen du søker jobb i har satt seg som mål å få 10 000 nye betalende medlemmer ved utgangen av året, hjelper det lite at «arbeidet med masteroppgaven har lært deg å jobbe både selvstendig og i team». Du er nødt til å innta arbeidsgivers perspektiv. Som nyutdannet samfunnsviter er du ekspert på å innhente informasjon på kort tid. Bruk dette i jobbsøkerprosessen. Hjemmesider, sosiale medier, nyhetssaker, årsrapporter og strategiplaner … Det finnes uendelig mye informasjon tilgjengelig som vil gi deg økt innblikk i bedriften du søker deg til og hvilke behov de har. Jo mer du vet om bedriftens utfordringer, satsningsområder og målsettinger, jo lettere blir det å se hvor og hvordan du kan bidra. Kan du fange oppmerksomheten deres ved å fokusere på deres behov, og deretter knytte din kompetanse opp til dette, er mye gjort. En altfor stor jobb, sier du? Vi kan love deg at denne fremgangsmåten er langt mindre energikrevende enn å skrive hundre søknader uten å få svar.

Selvsagt skal du fremme kompetansen utdanningen din har gitt deg. Men for å gjøre dette på «riktig» måte, må du først forstå arbeidsgivers behov.

Oversett kompetansen din

Når du har fått et godt overblikk over bedriftens behov, er det tid for å vise hvordan du kan bidra. Her er det viktig at du ikke skyver graden din foran deg.

Konkretiser kompetansen din og hvordan den er relevant for arbeidsgiver.

Tror du arbeidsgiver vil ansette en med «mastergrad i litteraturvitenskap» eller en som har «lang erfaring i å studere hvordan mennesker tenker og lever, og vil kunne bidra med nyttige verktøy i analysen av nye kunder og markedsområder»? Nettopp!

Det handler om å fokusere på kunnskaper og ferdigheter utdanningen din har gitt deg, snarere enn tittel og grad.

Snakk språket deres

Gjennom researcharbeidet ditt har du også fått et innblikk i hvilke ord og fagbegreper bedriften bruker i sin arbeidshverdag. Så bruk det til å snakke språket deres. Har du gjort feltarbeid blant kvinnelige cricketspillere i Papua Ny-Guinea? Ja, da har du faktisk nøkkelkompetanse innen innsiktsarbeid, kundedesign og kundeadferd. Du kan dessverre ikke forvente at arbeidsgiver er like glødende interessert i og oppdatert på utdanningen din som deg. Samtidig er utdanningen din det som gjør deg kvalifisert for jobbene du søker. Det er din ferskeste kompetanse og ditt sterkeste kort. Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan du presenterer faget ditt når du søker jobb.