Her finner du informasjon om frontfagsoppgjøret.

Vårens hovedtariffoppgjør ble på grunn av covid-19 utsatt til høsten.

Langt på overtid den 22. august ble imidlertid endelig frontfagsoppgjøret sluttført. Den sentrale økonomiske rammen ble på 1,7 prosent, og sikrer en liten reallønnsvekst dersom dagens anslag for prisveksten holder seg på 1,4 prosent. Oppgjøret brakte dessuten med seg fra i fjor et lønnsoverheng på 1,2 prosent som ville sikret en lønnsvekst, men ikke tilstrekkelig for en reallønnsvekst.

Til høsten forhandles det i den enkelte virksomhet om lokale lønnstillegg. Det er store variasjoner blant virksomhetene rundt forutsetningene for disse, hvor blant annet verdiskapning og utsikter vil gjenspeile dette. Resultatene av disse lokale forhandlingene tillegges vanligvis det sentrale forhandlingsresultatet og utgjør den samlede økonomiske rammen i konkurranseutsatt sektor året sett under ett. Året etter vil det faktiske regnskapet for økonomiutvikling gjøres opp, gjerne gjennom rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).   

Oppstart for offentlig sektor og noen andre tariffområder er listet opp her. Foran det forestående oppgjøret i offentlig sektor er det variasjon med hensyn til økonomisk forutsetninger, og dermed vil resultatet i for den konkurranseutsatte industrien påvirke ulikt.

Noen tall som foreligger foran oppgjøret er faktisk lønnsoverheng og anslått lønnsglidning samlet for hhv stat, KS og Spekter helse på respektive 1,6 prosent, 1,7 prosent og 1,4 prosent. Sammenlignet med prisvekstanslaget på 1,4 prosent er dermed lønnsvekst og reallønnsvekst sikret kun i form av disse tallstørrelsene. Lønnskrav over disse tallene vil i så måte øke reallønnsveksten ytterligere, gjerne omtalt som disponibel økonomi eller «friske penger».

Frontfagsrammen skal i henhold til den økonomiske modellforståelsen utgjøre en økonomisk norm over tid. All erfaring tilsier imidlertid at årets ramme vil bli presentert en konkret ramme også for offentlig sektor i det som kommer. I år trolig mer enn noen gang. Gitt det som kan antas å definere et moderat oppgjør i år, vil med andre ord innebære ulike tallstørrelser for ulike tariffområder.

For eksempel er man i KS’ tariffområde allerede før forhandlingsoppstart sikret en lønnsutvikling tilsvarende frontfaget, mens man i Spekter helse før forhandlingsoppstart stiller tilsvarende anslått prisvekst. Gitt at offentlig sektor skulle lande forhandlingsresultater tilsvarende frontfaget, vil det altså bety stor variasjon i de økonomiske disposisjonene.