Årets hovedoppgjør i offentlig sektor går til mekling.

Mekling i offentlig sektor
Ved forhandlingsfristens utløp natt til 16. september ble det konstatert brudd for Samfunnsviterne og Akademikerne i statlig, kommunalt og Oslo kommunes tariffområde. Oppgjøret går derfor til mekling, med frist natt til 15. oktober for enighet eller konflikt.

Forhandlinger for frontfaget
Langt på overtid den 22. august ble frontfagsoppgjøret sluttført. Den sentrale økonomiske rammen ble på 1,7 prosent, og sikrer en liten reallønnsvekst dersom dagens anslag for prisveksten holder seg på 1,4 prosent. Oppgjøret brakte dessuten med seg fra i fjor et lønnsoverheng på 1,2 prosent som ville sikret en lønnsvekst, men ikke tilstrekkelig for en reallønnsvekst. 

Til høsten forhandles det i den enkelte virksomhet om lokale lønnstillegg. Det er store variasjoner blant virksomhetene rundt forutsetningene for disse, hvor blant annet verdiskapning og utsikter vil gjenspeile dette. Resultatene av disse lokale forhandlingene tillegges vanligvis det sentrale forhandlingsresultatet og utgjør den samlede økonomiske rammen i konkurranseutsatt sektor året sett under ett. Året etter vil det faktiske regnskapet for økonomiutvikling gjøres opp, gjerne gjennom rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)

Forhandlinger i offentlig sektor

Oppstart for offentlig sektor og noen andre tariffområder finner du her. Foran det forestående oppgjøret i offentlig sektor er det variasjon med hensyn til økonomisk forutsetninger, og dermed vil resultatet i for den konkurranseutsatte industrien påvirke ulikt.

Noen tall som foreligger foran oppgjøret er faktisk lønnsoverheng og anslått lønnsglidning samlet for hhv stat, KS og Spekter helse på respektive 1,6 prosent, 1,7 prosent og 1,4 prosent. Sammenlignet med prisvekstanslaget på 1,4 prosent er dermed lønnsvekst og reallønnsvekst sikret kun i form av disse tallstørrelsene. Lønnskrav over disse tallene vil i så måte øke reallønnsveksten ytterligere, gjerne omtalt som disponibel økonomi eller «friske penger».

Frontfagsrammen skal i henhold til den økonomiske modellforståelsen utgjøre en økonomisk norm over tid. All erfaring tilsier imidlertid at årets ramme vil bli presentert en konkret ramme også for offentlig sektor i det som kommer. I år trolig mer enn noen gang. Gitt det som kan antas å definere et moderat oppgjør i år, vil det med andre ord innebære ulike tallstørrelser for ulike tariffområder.

For eksempel er man i KS tariffområde allerede før forhandlingsoppstart sikret en lønnsutvikling tilsvarende frontfaget, mens man i Spekter helse før forhandlingsoppstart stiller tilsvarende anslått prisvekst. Gitt at offentlig sektor skulle lande forhandlingsresultater tilsvarende frontfaget, vil det altså bety stor variasjon i de økonomiske disposisjonene.

Aktuelle definisjoner

Lønnsoverheng
Overheng eller lønnsoverheng beskriver nivåforskjellen mellom gjennomsnittslønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for året. Overheng beskriver altså hvor mye lønnen på slutten av året ligger over eller under gjennomsnittet for året. Overheng er ikke noe du får utbetalt, men et tall som sier noe om hvordan lønnsutviklingen påvirker budsjettet for det nye kalenderåret.

Dersom/når lønnstillegg gis andre og ulike virkningstidspunkt, vil dette altså påvirke kostnadene for inneværende (kalender)år og det neste. Overhenget representerer en slik kostnad, og størrelsen vil være avhengig av fastsatt virkningstidspunkt som så trekkes fra den samlede økonomiske rammen. Denne merkostnaden påløper neste års lønnsbudsjett, og er derfor en relevant og viktig størrelse for arbeidsgiver.

Dersom arbeidsgiver ikke trekker frem overhengsbetraktninger så bør også tillitsvalgte/foreningen la det være.

Lønnsglidning
Lønnsglidning er lønnsvekst som ikke skyldes sentralt avtalt lønnsøkning. Det kan komme av ansiennitetsopprykk, endret lønn ved avgang og tilgang eller lokale forhandlinger.

Disponibel økonomi
Av dem totale fastsatte økonomiske rammen er det denne delen som kan gi handlingsrom til å finansiere en eller flere elementer, gitt handlingsrommet. I sentrale forhandlinger som lokale lønnsforhandlinger er det den enkelte tariffavtale som angir hva dette kan være:

I sentrale forhandlinger kan dette innebære avsetning til sentrale tillegg i form av kroner og/eller prosent, justeringer av grupper/nivåer, i sosiale-/fellesbestemmelser og avsetning av lokal pott.

I lokale forhandlinger vil man, foruten potensielt overhengs- og glidningstall, vanligvis forholde seg til generelle og individuelle lønnstillegg, med sentral fastsatt ramme eller ikke, og i noen tilfeller at arbeidsgiver gis tillit til å helt eller delvis tildele lønnstillegg.

Lokale forhandlinger

Tiden er inne for å forberede lønnskrav. Da bør man orientere seg om hvordan man kan og skal gjøre det. Rammebetingelser for et lønnskrav vil generelt gjerne være avhengig av hvilken sektor man tilhører, om det foreligger tariffavtale(er), eller det er arbeidsgivers styringsrett som legges til grunn.

En del av forberedelsene er å forsikre seg om at man har tillitsvalgte på plass i den enkelte virksomhet til å representere medlemmene i hele kravsprosessen, det betyr gjerne fra lønnskrav skal utformes til forhandlingsprotokoll er sluttført. Dersom du ikke kjenner til din tillitsvalgt vennligst meddel dette til sekretariatet slik at representasjonen kommer på plass.

Du må videre sette deg inn i hva som gjelder din virksomhet, bransje og tariffområde. Dette kan gjøres ved å kontakte for eksempel HR-avdelingen og Samfunnsviternes sekretariat for å få avklart dette nærmere. Avklaringen vil så påvirke hvor, når og hvorledes du legger opp dine ambisjoner om lønnsjustering. Samfunnsviterne sentralt kjenner ikke uten videre din virksomhet, vi er derfor avhengig av ditt initiativ for å kunne gi best mulig råd.

Vi vil dessuten når offentlig sektor har sluttført sine forhandlinger snarlig oppdatere vår informasjon på resultater og konsekvenser for lokale forhandlinger mer utførlig.

Les mer om lokale forhandlinger her.

Noen talleksempler

Eksempel 1
For statlig tariffområde kan den økonomiske rammen for eksempel oppstilles slik:

Lønnsoverheng fra forrige år 1,2 pst
Lønnsglidning anslått for dette år 0,3 pst
Økonomi til disposisjon for dette år 0,2 pst
Økonomisk ramme/anslag årslønnsvekst 1,7 pst

Eksempel 2

For lokale forhandlinger i en virksomhet kan økonomien fortone seg slik når overheng og årslønn tas i betraktning:

Lønnsøkning på 1,5 prosent gis per 1. januar
Årslønn 600 000
Månedslønn 50.000 x 1,015 x 12 mnd = 609 000
Lønnsnivået på slutten av året er det samme som gjennomsnittslønnen på begynnelsen av året. Dermed er det ikke noe lønnsoverheng.

Eksempel 3
Lønnsøkning på 3,0 prosent gir per 1. juli
(50 000 x 6) + (50 000 x 1,03 x 6) = 609 000
Differansen er 609 000 – 600 000 = 9 000
Dette gir et overheng inn i neste år lik 9 000 / 609 000 x 100% = 1,5 %
eller uttrykt på en annen måte
3,0 % x 6/12 = 1,5 % for kalenderårets 6 mnd (juli-des)
Differansen mellom 3,0 (datolønnsvekst) og 1,5 (årslønnsvekst) = 1,5 %, altså et tillegg (overhenget) som utgjør de neste 6 mnd (jan-juni neste år) og 12 mnd samlet.

Til slutt
Når de sentrale forhandlingene i offentlig sektor etter hvert avsluttes, vil det, sammen med frontfagsoppgjøret, påvirke lokale prosesser og resultater. Først av alt vil vi anbefale at lokale lønnsforhandlinger ikke sluttføres før det sentrale oppgjøret er avsluttet. Slik sett vil mest mulig av relevante elementer og tallstørrelser være på plass. Samtidig bør man like fullt være påholden med hvilke tall som det sammenlignes med: Det kan være likt og ulikt når det gjelder sentrale og lokale tall som overheng, glidning, elementer og virkningstidspunkt, og sammenligninger bør følge av naturlige sammenhenger.

Oppgjøret ble i mars av partene i privat og offentlig sektor utsatt til nå i høst. Mange av forutsetningene, særlig den økonomiske situasjonen, er siden da endret betydelig, og posisjoneringen med hvem som bidro mest i landets ekstraordinære situasjon er i god gang. Samtidig som noe er ekstraordinært, så er også veldig mye som det var tidligere. Et lønnsoppgjør skal utføres på vegne av medlemmene, bygget på de rammer og kriterier som et avtaleverk oppstiller. Kriterier som kompetanse og innsats skal nok en gang vurderes, og partene må også denne gang prioritere. Som vanlig. Og ganske sikkert neste gang også.

Samfunnsviterne kommer tilbake til mer utførlig og spisset informasjon rundt lokale forhandlinger for det enkelte tariffområdet når sentrale forhandlinger er sluttført.

Lykke til med forberedelsene!