Meklingen mellom Akademikerne og staten resulterte i enighet, torsdag 15. oktober. Årets lønnsoppgjør har vært preget av stor usikkerhet om den økonomiske situasjonen, og den økonomiske rammen er på linje med frontfaget.

Oppgjøret i år innebærer at 0,45 prosent av Akademikernes lønnsmasse skal fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet. Virkningstidspunktet er satt til 1. oktober, og de lokale forhandlingene skal være ferdige innen 30. november.

Meklingen har gitt resultater både i form av noe økonomi og forbedringer i og tydeliggjøringer i enkelte avtalepunkter.

Det er begrenset med økonomi i år, men det er et lokalt handlingsrom. Selv med et moderat økonomisk resultat, er det viktig at tillitsvalgte har en dialog med arbeidsgivere basert på lokale behov og at de blir enige om hvordan forhandlingsprosessen kan gjennomføres på en enkel måte. Avtaleteksten er justert slik at det er økt fokus på å finne lokale hensiktsmessige løsninger på hvordan lokale forhandlinger gjennomføres.

Betydningen av lokale forhandlinger

Lokale kollektive forhandlinger innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen skal bli enige om fordeling av hele lønnspotten. Arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen kan bli enige om individuelle lønnstillegg til enkeltmedlemmer, generelle tillegg til alle, eller til lønnsløft til grupper av medlemmer.

Fordelene med lokale kollektive forhandlinger er at lønnstilleggene forhandles av arbeidsgiver og tillitsvalgte som kjenner den ansatte og jobben hun eller han gjør. De vet hvilken kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet og som virksomheten trenger å beholde. Det blir også lettere å løfte ansatte som ikke har hatt en rimelig lønnsutvikling.

Akademikernes lønnssystem har etablert et lokalt handlingsrom som bidrar til å gjøre det enklere for ledere og tillitsvalgte å samarbeide om å finne gode løsninger på arbeidsplassen til å benytte lønn for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere.

I et trangt oppgjør er det spesielt viktig med en målrettet bruk av pengene og vi er opptatt av at lokale kollektive forhandlinger er et godt system i den situasjonen vi befinner oss i.

Hovedoppgjørets økonomi

Årets lønnsoppgjør har en økonomisk ramme på 0,45 prosent
Den samlede økonomiske rammen for hovedoppgjøret 2020 er på 1,7 %, og er lik for begge tariffavtalene i staten. Den store forskjellen er fordelingsprofilen, som er ulik i de to avtalene.

Akademikerne har avtalt at all disponibel økonomi skal avsettes til lokale forhandlinger, mens i den andre avtalen er det enighet om at alt skal gis som et sentralt tillegg.

Øvrige endringer på akademikernes tariffavtale
Akademikerne har i sin avtale fått inn nye elementer, samt tydeliggjøring av enkelte punkter i kapittel 2, forhandlingsbestemmelsene;

• 2.3 - lokal lønnspolitikk:
o Presisering av at i den lokale lønnspolitikken brukes arbeidstitler i tillegg til stillingskoder
o Lønnspolitikken skal utformes slik at den sikrer en rimelig lønnsutvikling over tid.

• 2.5.1 – årlige forhandlinger
o Ansatte i permisjon med lønn, som er i foreldrepermisjon uten lønn (jfr AML §12-5) og som er i ulønnet permisjon med inntil én måneds varighet på virkningstidspunktet, skal vurderes i de årlige 2.5.1-forhandlingene.

• 2.5.5 – Ansettelse i ledig stilling mv.
o Arbeidstaker som har vært i permisjon uten lønn, skal vurderes lønnsmessig av arbeidsgiver ved gjeninntreden

• 2.6.3 – Gjennomføring av årlige lokale forhandlinger etter pkt 2.5.1
o De lokale parter oppfordres til å bli enige om en prosess for lokale forhandlinger som passer virksomheten.

• § 3 Lønnsfastsettelse - Ny oppdatert minstelønn til kr 458 900.

• § 4 Lønnsstige - Presisering i tilknytning til bruken av lønnsstigen – Ved ansettelse i ny stilling, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen.

• 5.1 Boliglån - Lån i Statens pensjonskasse økes til 2,3 mill

• 5.3.2 Kompetanseutvikling
– Felles prioriterte tiltak og tydeliggjøring av partenes anledning til å søke om midler til felles kompetanseutvikling i statlige virksomheter.

• 5.6 Seniorpolitiske tiltak: Medarbeidersamtalen er en viktig arena for å diskutere seniorpolitiske tiltak.

• Felles protokolltilførsler (protokolltilførsler nr 4 og 5) om et styrket fokus knyttet til likestilling, bærekraft og miljø

Les mer i Akademikernes tariffavtale.

Hva består den økonomiske rammen av?
Det er flere ulike tariffelementer som påvirker det økonomiske resultatet etter de sentrale forhandlingene mellom partene i staten; Økonomisk ramme, lønnsoverheng og glidning og tarifftillegg er noen elementer som redegjøres for særskilt nedenfor.

Samlet økonomisk ramme

Den samlede økonomiske rammen er gjenstand for forhandlinger mellom de sentrale partene og beregnes for kalenderåret (dvs fra 1. januar 2020). Rammen er et uttrykk for den totale økningen av lønnsutgiftene for staten som arbeidsgiver i et kalenderår. I tariffoppgjøret 2020 ble den økonomiske rammen fastsatt til 1,7 % i begge tariffavtalene.

Lønnsoverheng
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittet for året. Tall fra Statistikk og beregningsutvalget for oppgjøret i staten (SBU) viser til at overhenget inn i årets forhandlinger for akademikernes avtale er beregnet til 1,1 %. Den er beregnet noe høyere i den andre avtalen.

Lønnsglidning
Lønnsglidning i tariffområdet er beregningen av forskjellen mellom total lønnsvekst og lønnsøkning som følger av sentralt fastsatte tarifftillegg i en periode. Eksempler på elementer som inngår i beregning av glidningen kan være; ansiennitetsopprykk, nyansatte som får høyere lønn enn de som slutter i samme stilling og resultatet av øvrige lokale forhandlinger. Lønnsglidningen for vår tariffavtale er i årets oppgjør beregnet til om lag 0,5 %. Anslaget er noe lavere i den andre avtalen.

I tillegg er det beregnet en økning av pensjonskostnader inn i årets oppgjør som tilsvarer 0,1%, som trekkes fra den samlede økonomiske rammen. Dette er en følge av endringen fra 2019 i tariffavtalens bestemmelse knyttet til pensjonsgivende variable tillegg.

Tarifftillegget – friske disponible midler - potten
Etter at tariffelementene; ramme, overheng og glidning er avklart, beregnes tarifftillegget. Tarifftillegget er potten som skal forhandles og fordeles mellom partene i oppgjøret.

Akademikerne har i år avtalt en pott til lokale forhandlinger på 0,45 % av akademikernes lønnsmasse.

Hvordan beregnes tarifftillegget
Tarifftillegget som forhandles frem, beregnes først med virkning for et kalenderår (årsvirkning). Deretter avtales virkningsdato (er) i forhandlingene mellom partene (datovirkning). Akademikerne har i år blitt enige om at virkningsdatoen settes til 1. oktober. Dette medfører at lønnstillegget som er avtalt i årets forhandlinger får virkning fra denne datoen og får effekt for 3 av årets 12 måneder i 2020 (oktober-desember). Det betyr at beregningen av tarifftillegget må ta hensyn til dette.

Beregningsformel for tarifftillegget: Ramme – (overheng og glidning) = Tarifftillegg (NB årsvirking)

*En beregning av tarifftillegget med omgjøring fra årsvirkning til datovirkning pr 1. oktober beregnes på følgende måte: om lag 0,11% * 12/3 (virkning i 3 av 12 måneder) = 0,45%

Resultatet av årets forhandlinger gir derfor et tarifftillegg med friske midler på 0,45% av Akademikernes lønnsmasse som skal disponeres i lokale forhandlinger på forhandlingsstedene.

Hvorfor mener Samfunnsviterne og Akademikerne at lokale forhandlinger er fordelaktig for våre medlemmer?

Samfunnsviterne mener at lønn skal fastsettes lokalt i virksomhetene. Lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass gir ledere og tillitsvalgte muligheten til å gi lønn etter ansattes kompetanse, utdanning, innsats, ansvar, resultater og etter arbeidsplassens behov. Lokale kollektive forhandlinger gir en større nærhet til de ansatte som det forhandles for, samt et større lokalt ansvar for forhandling og fordeling av midlene. Lokale kollektive forhandlinger gir et større lokalt handlingsrom og en større grad av fleksibilitet til å ivareta lokale behov og løse utfordringer i den enkelte virksomhet på en bedre måte enn tidligere, da mesteparten av økonomien i oppgjøret ble fordelt sentralt.

Staten består av over 250 virksomheter med ulike behov og utfordringer. Samfunnsviterne mener at lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere er bedre rustet til å identifisere hvordan lønn skal fordeles og tilpasses lokale forhold enn de sentrale parter, da de har bedre kjennskap til egne medlemmer og ansatte og kjenner til de behov og utfordringer som preger den enkelte virksomhet. 

Lokale forhandlinger er ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel for å påvirke våre medlemmers lønnsutvikling basert på kompetanse, utdanningsnivå, ansvar og arbeidsoppgaver. Ved å flytte midler og ansvar for forhandlinger fra et nasjonalt overordnet nivå og ned til virksomhetene, nærmere der medlemmene jobber vil lønnsmidlene kunne benyttes mer målrettet og effektivt til både medlemmenes og virksomhetens beste.

Samfunnsviterne er opptatt av at våre medlemmers kompetanse og utdanningsnivå bidrar til et høyt nivå og god kvalitet på utførelsen av oppgaver innen offentlig sektor. For å kunne levere bedre offentlige tjenester i fremtiden, gjennom å rekruttere og beholde dyktige ansatte, må arbeidsgiver kunne tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig å kunne benytte lønn som aktivt virkemiddel for å beholde og rekruttere riktig kompetanse i virksomhetene.

To tariffavtaler i staten – mye likt og noe ulikt

Selv om det er to ulike hovedtariffavtaler i staten, er det fortsatt mye som er likt i de to tariffavtalene:

• Den økonomiske rammen for oppgjøret forhandles sentralt
• Tariffavtalens fellesbestemmelser (reisetid, ferie, overtidsgodtgjørelser mm.)
• Pensjon

Særtrekkene i Akademikernes tariffavtale kan oppsummeres på følgende måte: I vår tariffavtale skal all økonomi forhandles og fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger. Stillingskoder er i all hovedsak unormerte og har ingen øvre og nedre grenser for stillingskoder og lønnsfastsettelse, med unntak av stillinger som har fastsatt egne minstelønner (førstekonsulenter og stipendiater), og vi har avtalt et eget lønnssystem der individuell årslønn oppgis i kroner. I tillegg har vi innført en lønnsstige, som erstattet et komplisert lønnsrammesystem.

Lønnstabeller, lønnstrinn og sentralt normerte lønnsnivåer har i lang tid vært hovedelementer og byggeklosser i et komplisert og uoversiktlig lønns- og forhandlingssystem i staten. Fjerning av disse elementene danner grunnlaget for en forenklet avtale med større grad av fleksibilitet og muligheter for økt lokalt handlingsrom. Denne endringen er etter vårt syn hovednøkkelen til systemendring i det statlige tariffsystemet.

Lønnsstigen
I 2018 innførte Akademikerne lønnsstigen, som regulerer årlige lønnsopprykk for stillingskoder som omfattes av denne ordningen. For Samfunnsviternes medlemmer er dette knyttet til førstekonsulentkoden og visse stillinger i UH-sektoren.

Du kan lese mer om hvordan lønnsstigen fungerer på nettsidene våre.

All økonomi skal forhandles lokalt

I de lokale forhandlingene skal lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver på arbeidsplassen bli enige hvordan den lokale potten skal fordeles med utgangspunkt i lokal lønnspolitikk ut fra lokale utfordringer og behov. De kan bli enige om individuelle tillegg til enkeltansatte, generelle tillegg til alle eller lønnsløft til grupper av ansatte.

Ansvaret for medlemmenes lønnsutvikling vil i sin helhet bli ivaretatt lokalt. Bruken av disse virkemidlene, både utforming og innretning, må vurderes av lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver ved hvert lønnsoppgjør.

Gjennomføring av lokale forhandlinger
De lokale forhandlingene skal gjennomføres ved forhandlingsstedene innen 30. november og virkningstidspunktet er fra 1. oktober.

Arbeidsgiver på forhandlingsstedet kan delegere forhandlingene etter drøfting med de tillitsvalgte på forhandlingsstedet. Ved delegering av lokale forhandlinger kan blant annet størrelse på avsetning til lokal pott på delegert nivå avtales. Oppnås ikke enighet, fordeles avsetningen forholdsmessig etter årslønnsmassen på det delegerte nivået.

Ved delegerte forhandlinger skal det også gjennomføres forberedende møter mellom lokale parter på delegert nivå.

Nyttige resurser:
• Samfunnsviternes lønnsundersøkelse 2019