-Dette er de gode intensjoners budsjett, sier Samfunnsviternes leder Merete Nilsson i en kommentar til statsbudsjettet som ble lagt fram i dag.

Regjeringen uttrykker både et ønske om å ta landet ut av den aktuelle krisen og å ta tak i de langsiktige utfordringene med å skape mer, inkludere flere, bygge kompetanse og skape trygghet, tillit og en grønn framtid.

-Dette er mål vi i høyeste grad deler, men evnen til å se hva som henger sammen og valg av tiltak blir avgjørende for å nå dem, sier Nilsson.

Nilsson synes det er positivt at regjeringen satser på digitalisering i næringslivet og i Arbeids- og velferdsetaten. Over tid har vi sett tegn til at arbeidstakernes digitale kompetanse og ferdigheter blir hengende etter innføringen av ny teknologi.

-Høy digital kompetanse er avgjørende for å ta ny teknologi i bruk, for bestillerkompetansen i virksomhetene og for å sette de ansatte i stand til å bidra ytterligere til å utvikle brukervennlig, hensiktsmessige løsninger og tjenester, sier Nilsson.

Ulik tilgang til kompetanseutvikling kan forsterke ulikhet i arbeidslivet  

Nilsson mener ulik tilgang på kompetanseutvikling kan forsterke tendensene til ulikhet i arbeidslivet og skape større forskjeller mellom dem som har trygge og forutsigbare arbeidsforhold og de som ikke har det. Hun mener det også er viktig at arbeidsmiljølovgivningen oppdateres og at tilsynsmyndighetenes kunnskap om hva innføring av kunstig intelligens og annen ny teknologi, herunder også nye arbeidsformer og høy endringstakt, utgjør av potensiell risiko for helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet.   

-Samfunnsviterne har lenge vært bekymret for økende ulikhet i samfunnet som sådan. Sosial bærekraft forutsetter at den økonomiske veksten både er grønn og rettferdig, og verken skjer på bekostning av miljø, mennesker eller et anstendig arbeidsliv, sier Nilsson.

- Noen tiltak for bedre inkludering i arbeidslivet varsles allerede i dette budsjettet og vi imøteser regjeringens stortingsmelding for en helhetlig politikk for å forebygge utenforskap og fremme inkludering som ventes våren 2021, sier Nilsson.
 
Samfunnsviternes leder mener også det er svært positivt at regjeringen foreslår nye tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen og for å øke fullføringsgraden i videregående opplæring.

-Dette har vi lenge pekt på som avgjørende for å redusere den urovekkende store andelen unge som blir stående utenfor arbeidslivet. Det er positivt at regjeringa vil legge fram en stortingsmelding om videregående opplæring i et livslangt læringsperspektiv til våren. Tiltakene på dette feltet er viktig for å demme opp for økende ulikhet og utenforskap, sier Nilsson.

ABE-reformen bør evalueres

-Også intensjonene bak regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform er gode, men det er nå på tide å vurdere om årlige kutt i driftsbudsjettene over tid er den mest hensiktsmessige og målrettede rammen for effektivisering, fortsetter Nilsson.

-I den aktuelle situasjonen med store behov for digitalisering, kompetanseutvikling, tjenesteutvikling, og ikke minst sysselsetting, kan det like gjerne være behov for å investere framfor å spare. Det er positivt og helt nødvendig at arbeids- og velferdsetaten tilføres 500 millioner til å håndtere store saksmengder som følge av koronakrisen. I tillegg styrkes driftsbevilgningen med 11,5 millioner kroner for å etablere opplæringskoordinatorstillinger og det gis ekstra midler til digitalisering og automatisering, sier Nilsson.

Nilsson legger til at det for Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er lagt til grunn en innsparing, som følge av ABE-reformen, på 61 millioner kroner i 2021.

-Selv om det store antallet ledige og permitterte har lagt ekstra press på Nav i år, vil det være store behov for å få ned den generelle saksbehandlings- og klagebehandlingstiden i Nav utover 2021. I tillegg er det også behov for øke kompetanse på for eksempel EØS-området. For å fylle sin rolle som et effektivt og pålitelig sikkerhetsnett, trenger etaten forutsigbare rammer på et forsvarlig nivå i mer enn et år fram i tid. Dette viser at tiden er moden for å evaluere og revurdere hvor effektiv en så automatisert effektiviseringsreform som ABE-reformen egentlig er. Kanskje skyter den med hagle der det hadde vært behov for stor presisjon, avslutter Nilsson.