Her svarer seniorrådigver Elisabeth Østereng på noen av spørsmålene som ble sendt inn på pensjonswebinaret.

Spørsmål og svar fra webinaret: Pensjon på 1-2-3, torsdag den 29. oktober

Fylkesstyret i Samfunnsviterne Rogaland ønsket et faglig innlegg om pensjon. Webinaret ble åpnet for alle medlemmer og det var 450 som meldte seg på webinaret. Seniorrådgiver Hanne Stenli var webinarvert og Q&A-moderator og seniorrådigver Elisabeth Østereng presenterte ny offentlig tjenestepensjon, inntektssikring ved sykdom og Samfunnsviternes nye pensjonssider.

Det kom inn veldig mange gode spørsmål på pensjonswebinaret, og vi rakk dessverre ikke å svare på alle. Vi har derfor plukket ut noen av spørsmålene som vil bli besvart her. 

Viktig! Ikke foreta noen pensjonsmessige valg eller disposisjoner på bakgrunn av svarene som gis. Bruk dem til å få litt bedre oversikt, men sjekk alltid med Nav og/eller din pensjonskasse hva som gjelder konkret for deg. 

1. Pensjon og inntekt
Jeg går over på alderspensjon snart. Hvis jeg evt. tjener penger fra privat sektor ved siden av alderspensjon, blir pensjonen redusert? Kan jeg jobbe ved siden av AAP og uføretrygd?

Svar:
Det er viktig å sjekke nøye hva som er reglene for å kombinere pensjon og inntekt. Det er ulike regler for ulike typer pensjon og gamle og nye ordninger, privat og offentlig sektor. 

  • Folketrygdens alderspensjon, ny offentlig tjenestepensjon for deg som er født i 1963 og senere, ny offentlig AFP og AFP i privat sektor kan kombineres fritt med inntekt. 
  • Gammel offentlig tjenestepensjon for deg som er født i 1962 og tidligere, kan kun kombineres med inntekt som ikke gir medlemskap i pensjonsordningen, for eksempel inntekt fra privat sektor og såkalt pensjonistlønn. Delvis arbeid kan kombineres med delvis inntekt. Hovedregelen er at du kan ta ut alderspensjon i den grad du fratrer stillingen sin.  
  • Gammel AFP i offentlig sektor, for de som er født i 1962 og tidligere, kan ikke kombineres med noen form for inntekt. Det spiller ingen rolle om inntekten skriver seg fra offentlig eller privat sektor. All inntekt som gir opptjening i folketrygden, reduserer retten til AFP. Det er et toleransebeløp på 15.000 kroner som innebærer at AFP ikke blir omregnet på grunn av små variasjoner i årsinntekten, men dette er ikke en friinntekt, kun en praktisk måte å slippe for mange omregninger på. Vær oppmerksom på at det går an å kombinere delvis AFP med deltidsstilling. Tjener du for mye, blir AFP regnet om du du vil få krav om tilbakebetaling. 
  • Uførepensjon (pensjonskassen) og uføretrygd (NAV) kan i noen grad kombineres med inntekt. Har du uførepensjon bør du sjekke svært nøye selv, både med Nav og tjenestepensjonsordningen din. Inntektsgrensen fastsettes individuelt. Sjekk vedtaksbrevene, der står det angitt hva som er din inntektsgrense. 

Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt, men det foretas en etterberegning hvert år. Inntekt som overstiger inntektsgrensen medfører krav om tilbakebetaling. Dersom inntekten overskrider 80 prosent av inntekt før uførhet, faller retten til utbetaling bort, både fra folketrygden og fra offentlig tjenestepensjon. 

I vedtak om uførepensjon er det angitt hva som er din inntekt før uførhet. Inntekt før uførhet er utgangspunktet for å beregne uføregrad og inntektsgrenser. I noen tilfeller er det mulig å endre den fastsatte inntekten før uførhet, for eksempel hvis du går opp i lønn utover den generelle lønnsveksten i samfunnet og fortsatt jobber like mye. Dette kan for eksempel være tilfelle for en lærer som får kontaktlærertillegg, for en som går over til å jobbe natt og får nattillegg, en som bytter stilling, etc. 

Ta umiddelbart kontakt med Nav og pensjonskassen om alle endringer i inntekt dersom du har uføretrygd eller uførepensjon.

2. Pensjonstap ved å stå i jobb i gammel ordning?
Jeg er født i 1956; offentlig ansatt, får dermed 66% av lønn i pensjon. Er det 66% av siste årslønn? Hva om jeg arbeider videre etter 67 år, har hørt at pensjonen da reduseres? Vil de som er født i 1960 tape på å stå i arbeid etter 67 år? Lønn er vel alltid høyere enn pensjon?

Svar
Ja, til det første spørsmålet; gammel offentlig tjenestepensjon beregnes av sluttlønnen din. Husk at du må ha jobbet minst 30 år i full stilling for å få full pensjon. Har du mindre enn 30 år eller mindre enn full stilling i gjennomsnitt, reduseres pensjonen tilsvarende. Husk også at 66 prosent er utgangspunktet før levealdersjustering, men levealdersjusteringen kompenseres helt eller delvis med en individuell garanti fastsatt på bakgrunn av ditt årskull.

  • Om den som har gammel offentlig tjenestepensjon (født i 1962 eller tidligere) taper på å stå i arbeid, er en sammensatt problemstilling. Før ny offentlig tjenestepensjon ble innført fra 1. januar 2020 var det mye snakk om både å tape på å stå i jobb og det å ikke tjene på å stå i jobb.
  • Til det siste først, så vil du i begrenset grad tjene på å stå i jobb etter fylte 67 år, på den måten at du ikke får pensjonsmessig uttelling for fortsatt arbeid dersom du har full opptjening. Dersom du har mindre enn full opptjening, altså mindre enn 30 år i full stilling på grunn av deltidsarbeid eller sen karrierestart, kan du forbedre pensjonsberegningen ved å få flere år med full stilling gjennom fortsatt arbeid. Teoretisk sett kan man også få høyere sluttlønn, selv om lønnsutviklingen flater ut noe tidligere for de fleste.

    Men i utgangspunktet får du ikke pensjonsmessig uttelling for å stå i stilling etter at du 1) har nådd full opptjening og 2) har kompensert for levealdersjusteringen. Dette skjer på ulikt tidspunkt for hvert årskull, men innebærer at de yngste kullene i gammel ordning kan få en viss uttelling fram til om lag 70 år. Igjen reduseres gevinsten ved at eldre årskull har en individuell garanti som helt eller delvis kompenserer for levealdersjusteringen. 
  • Så til spørsmålet om å tape pensjon ved å stå i arbeid. Det stemmer at lønn normalt gir bedre økonomisk uttelling enn pensjon, så sånn sett kan man få bedre økonomi ved å velge arbeid. Men fordi utbetaling av gammel offentlig tjenestepensjon forutsetter at du fratrer stillingen din, faller pensjonsutbetalingen bort når du fortsetter i arbeid. Jobber du for eksempel i full stilling i offentlig sektor til du fyller 70 år, mister du både hele den mulige AFP-utbetalingen i perioden 62-67 år og alderspensjon du kunne ha fått i perioden 67-70 år. 

    Selv om du har litt å hente på å fortsette til du får full opptjening eller har kompensert for elvealdersjusteringen, kan det rene pensjonstapet ved manglende utbetaling bli større enn gevinsten, samlet sett. Men her er det mange faktorer; ønsket om å jobbe, lønn versus pensjon, samlet pensjonsutbetaling i hele pensjonsperioden versus årlig pensjonsnivå, etc. 

  • Et siste forhold det er viktig å være klar over i denne sammenheng, er at årlig samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen synker dersom du kombinerer full inntekt med uttak av folketrygdens alderspensjon. Dette skjer fordi du begynner å bruke av folketrygdpengene dine, noe som innebærer at årlig ytelse blir lavere fordi pengene fordeles over flere år. Tjenestepensjonen fyller ikke på for å kompensere for lavere folketrygd, men beregnes som om du ikke hadde tatt ut folketrygden. Da blir samlet årlig ytelse lavere. I sum gjennom hele pensjonistperioden skal ikke samlet pensjonsutbetaling bli lavere, men årlig ytelse synker altså. 

3. Opptjening fra tidligere arbeidsforhold
Som deltidsansatt under studiene hadde jeg aldri oversikt over hvordan dette skulle spille inn på min pensjon. Er dette noe som utelukkende arbeidsgiver har ansvar for å ha oversikt over, og ordne? Er det slik at dette "automatisk" spiller inn på min pensjon så lenge jeg har jobbet over en viss mengde? Og hvis ikke, er dette noe som kan ordnes i etterkant? Er det en enkel måte å finne ut hvor pensjonsopptjeningen for tidligere jobber ligger?

Svar: 
Opptjening fra tidligere arbeidsforhold og deltidsjobber under studiene, kan ha gitt opptjening både i folketrygden og i ulike tjenestepensjonsordninger. Men det er ikke sikkert. 

  • Obligatorisk tjenestepensjon ble ikke innført før i 2006 og før den tid var det mange virksomheter som ikke hadde tjenestepensjonsordning. 

    Grensen for hvor mye man må tjene før man blir innmeldt i pensjonsordningene varierer og har variert gjennom tidene. Mye deltidsarbeid har derfor tradisjonelt ikke gitt pensjonsopptjening. 
  • Det er arbeidsgiver som melder inn opptjening til tjenestepensjonsordningen. Dersom du oppdager feil, må du kontakte arbeidsgiver for å be om at det rapporteres inn på nytt. 
  • Opptjening i folketrygden skjer automatisk gjennom den årlige fastsettelsen av skattbar inntekt. 

4. Konsekvenser av å bytte jobb
Er det noe store konsekvenser for pensjonen hvis man har skiftet jobb fra kommunen til stat siden en ikke skifter fra offentlig til privat sektor? 

Svar:
Skifte av jobb innenfor offentlig sektor har ikke betydning for opptjening av pensjon. Opptjeningen løper uendret. Det er siste pensjonsleverandør som vil stå ansvarlig for utbetaling av pensjon. 

  • Skifte av jobb innenfor offentlig sektor kan imidlertid ha betydning for lån, forsikringer og mindre ulikheter i fastsettelse av inntektsgrunnlag for alderspensjon og for vilkårene for gammel offentlig AFP.
  • Skifte av jobb mellom offentlig og privat sektor kan ha store konsekvenser både for tjenestepensjon og retten til AFP.

 

5. AFP og ny offentlig tjenestepensjon
Er AFP og ny offentlig tjenestepensjon det samme? Kan du si noe mer om kravene for å få AFP? For eksempel en som skifter jobb fra offentlig til privat sektor ved en alder på 56 år?

Svar:
Du som er født i 1963 og senere og som omfattes av ny offentlig tjenestepensjon, har både fått ny alderspensjon og ny AFP-ordning (avtalefestet pensjon). Begge deler er en del av tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor. Alderspensjonen er en ren spareordning. AFP er ikke lenger en tidligpensjon som utbetales i perioden 62 til 67 år, men er nå en tilleggspensjon som utbetales livsvarig i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen. 

  • Det som er spesielt med AFP er at det er noen særlige vilkår du må fylle for å få den, du må kvalifisere seg. Som jeg så vidt nevnte i spørsmålsrunden på webinaret, er ikke disse kvalifiseringsreglene endelig utformet, men det er forutsatt at de skal samsvare med vilkårene for privat AFP. I privat sektors AFP er det vilkår om at du må stå i arbeid på det tidspunktet du tar ut AFP.

    Det spiller altså ikke noen rolle om du har jobbet aldri så lenge, dersom du ikke er i jobb på uttakstidspunktet. I tillegg må du også ha vært i ordningen i minst 7 av de 9 siste årene før du fyller 62 år og dette vilkåret kan ikke repareres ved å fortsette i arbeid etter fylte 62 år. Dette innebærer at dersom du kommer fra en stilling uten AFP og begynner i en virksomhet med AFP, kan du ikke ha fylt 55 år dersom du skal komme inn i ordningen. Men det er annerledes hvis du kommer fra en virksomhet som har AFP, da regnes tiden i begge virksomheter med. 
  • Reglene for overgang mellom virksomheter med AFP i privat og offentlig sektor er heller ikke endelig fastsatt, men det er forutsatt at slik overgang skal kunne skje. 
  • Dersom du er over 50 år, bør du både sjekke hva som skjer med gammel opptjening (alderspensjon, uførepensjon og AFP) når du slutter i stilling og hva som skjer med ny opptjening i ny virksomhet. 
  • 1963-kullet er det første årskullet som kan ta ut ny offentlig AFP og det det kan de tidligst gjøre når de fyller 62 år i 2025. Reglene skal være klare i god tid før dette.

 

Har du andre spørsmål om pensjon? Se Samfunnsviternes nye pensjonsside her.