Vi trenger å utvide perspektivet for økonomisk tenkning!
Denne uken kom rapporten: «Økonomi for vanlige folk. En rapport om de økonomiske utfordringene i det 21. århundre». Den er skrevet av Daniel Fullman og Marie Storli som er tilknyttet Rethinking Economics, på oppdrag for Samfunnsviterne.
Publisert: | Sist endret:
- Målet fra Samfunnsviternes side har vært å utvide perspektivet for hvordan vi tenker rundt økonomiske spørsmål, sier Erik Øverland, nestleder i foreningen og leder av Samfunnsviternes samfunnspolitiske utvalg.
- Alle de store utfordringene vi står ovenfor som samfunn i årene fremover, er underlagt økonomiske prioriteringer. Det er derfor helt nødvendig å forstå og å kunne stille de relevante spørsmålene til hvorfor vi prioriterer som vi gjør, fortsetter Øverland.
Rapportens hovedtemaer belyses gjennom tre spørsmål: «Har vi råd til velferdsstaten?», «Har vi råd til ulikheten?» og «Har vi råd til klimakrisen?».
Svarene er ikke nødvendigvis i samsvar med mainstream økonomisk teori, men det er også litt av poenget understreker Øverland.
- Økonomi slik det undervises på universiteter og høyskoler har et nokså begrenset teoretisk utgangspunkt. Det trenger ikke å bety at de tar feil, men at det kan være andre og fruktbare tilnærminger som aldri vurderes, sier han.
Øverland mener den måten det tenkes økonomi på i utdanningsinstitusjonene i neste omgang får følger for politikkutviklingen.
- Ser vi for eksempel på Perspektivmeldingen er det åpenbart at ett sett av premisser og økonomiske vurderinger ligger til grunn i vurderingen av velferdsstatens bærekraft. Denne rapporten viser at det går an å utvide perspektivet, og slik sett komme frem til andre konklusjoner, avslutter Øverland.
- Alle de store utfordringene vi står ovenfor som samfunn i årene fremover, er underlagt økonomiske prioriteringer. Det er derfor helt nødvendig å forstå og å kunne stille de relevante spørsmålene til hvorfor vi prioriterer som vi gjør, fortsetter Øverland.
Rapportens hovedtemaer belyses gjennom tre spørsmål: «Har vi råd til velferdsstaten?», «Har vi råd til ulikheten?» og «Har vi råd til klimakrisen?».
Svarene er ikke nødvendigvis i samsvar med mainstream økonomisk teori, men det er også litt av poenget understreker Øverland.
- Økonomi slik det undervises på universiteter og høyskoler har et nokså begrenset teoretisk utgangspunkt. Det trenger ikke å bety at de tar feil, men at det kan være andre og fruktbare tilnærminger som aldri vurderes, sier han.
Øverland mener den måten det tenkes økonomi på i utdanningsinstitusjonene i neste omgang får følger for politikkutviklingen.
- Ser vi for eksempel på Perspektivmeldingen er det åpenbart at ett sett av premisser og økonomiske vurderinger ligger til grunn i vurderingen av velferdsstatens bærekraft. Denne rapporten viser at det går an å utvide perspektivet, og slik sett komme frem til andre konklusjoner, avslutter Øverland.