Vår arbeidslivspolitikk

Samfunnsviterne jobber for at det skal være en direkte sammenheng mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn. Samfunnsviterne jobber også for at sentrale tariffavtaler skal legge til rette for lokale tilpasninger, og at vi skal ha representasjon og innflytelse i hver virksomhet.

Arbeidslivet skal være livsfaseorientert og fremme mangfold og deltakelse for alle. Hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger, og alle arbeidstakere skal gis muligheter til karriere- og kompetanseutvikling.

Vi er opptatt av at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor må reduseres, blant annet gjennom fastsetting av lønn lokalt i virksomhetene. Dette er viktig for å beholde og tiltrekke seg nødvendig kompetanse i både offentlig og privat sektor.

Samfunnsviterne mener at det kan åpnes for kortvarig midlertidig tilsetting i inntil ett år uten særskilt begrunnelse. Det forutsettes samtidig en innstramming i adgangen til langvarige, midlertidige tilsettinger.

Samfunnsviterne mener arbeidslivet må tilby fleksibilitet for de ansatte, blant annet gjennom fleksible arbeidstids- og arbeidsstedsordninger. Gjennom fleksible ordninger kan man sikre tilgang til kompetent arbeidskraft i hele landet, hindre utenforskap og minske klimabelastninger som kommer av pendling og reising.

Om det legges til rette for fleksibilitet for ansatte vil flere kunne jobbe heltid og stå lenger i jobb. Samfunnsviterne ønsker seg aldersubestemte regler i arbeidslivet slik at verken stillingsvernet eller styringsretten påvirkes av alder.

Arbeidsmiljøloven gir i dag gode rammer for et trygt og hensiktsmessig arbeidsliv, men Samfunnsviterne mener at det likevel er verdt å vurdere en gjennomgang av deler av loven. Lovverket er i liten grad tilpasset en arbeidshverdag der arbeidssted og arbeidstid er mindre faste størrelser enn i dag.

Samfunnsviterne mener arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser må tilpasses framtidens fleksible arbeidsliv. For mange vil en slik fleksibilitet innebære at man veksler mellom arbeid og fritid gjennom dagen, og dermed utfordres de tradisjonelle rammene for arbeidstid for alle som ikke har særlig uavhengige eller ledende stillinger.

Arbeidstakere har forskjellige behov og vi mener at reglene i arbeidsmiljøloven må tilpasses deretter. Vi mener at det må åpnes for større adgang til å definere bransjebestemte behov for vern, hvile og fleksibilitet for arbeidsuken til de ansatte. Avtaler om plassering av arbeidstid og kompenserende hvile må være tilpasset arbeidets art og de konkrete belastninger arbeidstakerne utsettes for.

For å sikre mer fleksibilitet for de ansatte bør det gis anledning til å inngå arbeidstidsavtaler direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det bør åpnes for individuelle avtaler der det tillattes 50 timers arbeidsuker i 6 måneder av gangen, for å muliggjøre en mer fleksibel arbeidshverdag. Arbeidstaker bør i større grad få fordele arbeidstimer over uker og dager selv.

Grensene for nattarbeid bør flyttes fra kl. 21.00 til kl. 23.00 og det åpnes for søndag- og helligdagsarbeid.

Arbeidstilsynets rolle og kompetanse til å godkjenne individuelle og lokale avtaler bør styrkes slik at det kan føres årlig tilsyn med inngåtte avtaler.

Samfunnsviterne vil utvikle mer fleksible arbeidsstedsordning ved å legge til rette for mer standardisert bruk av hjemmekontor. Det vil bidra til å spre kompetansearbeidsplasser over hele landet og vil gi de som er utelukket fra det ordinære arbeidsmarkedet større mulighet for fleksibel deltakelse. Vi ønsker en utredning av tverrsektorielle «arbeidsplasshuber», lagt til ulike distriktssentra som alternativ til å flytte ut hele virksomheter. Med arbeidsplasshuber kan virksomheter samlokaliseres en eller flere dager i uken for å skape bedre fagmiljøer. Dette er særlig relevant utenfor de store byene, på steder der faglige fellesskap er små og kampen om kompetansen er hard.

Samfunnsviterne ønsker en obligatorisk tjenestepensjon med opptjening fra første krone, uavhengig av alder og stillingsprosent. Vi vil at det skal være pensjonsopptjening også for utdanning slik at man ikke mister opptjening under studiene eller om man ønsker å etter- eller videreutdanne seg. Vi vil heve minstesatsen slik at minstepensjonister ikke havner under fattigdomsgrensen, i tillegg til å heve taket på opptjening i folketrygden slik at også inntekt over 700 000 regnes med. Slik sikrer vi bedre pensjon for alle samtidig som det skal lønne seg å jobbe og studere.

Samfunnsviterne mener at etter- og videreutdanning må være tilgjengelig for alle og inngå som en viktig del av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.

Vi mener det er behov for forskjellige finansieringsordninger for etter- og videreutdanning for å sikre like muligheter til deltagelse og investering i kompetanseutvikling.

Etter- og videreutdanning må i størst mulig grad gi ordinær lønn, med full opptjening av feriepenger, folketrygdpensjon og tjenestepensjon og uten tap av sosiale rettigheter, som sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og uføreytelser. I den grad det gis kompetansepermisjon uten lønn, eller med delvis lønn, må sosiale rettigheter fortsatt bestå.

Vi mener også at det er behov for både tariffbestemmelser og lovfestede, universelle modeller for finansiering og deltakelse i etter- og videreutdanning. Partene i arbeidslivet bør involveres og bidra inn i dette arbeidet.

Offentlig sektor skal sammen med næringslivet ha en bærende rolle i samfunnsutvikling og verdiskapning. Et kompetent, effektivt og faglig sterkt byråkrati er en viktig forutsetning for et liberalt demokrati.

Samfunnsviterne mener at næringslivet må få forutsigbare, gode rammebetingelser for innovasjon og drift, og at offentlig sektor skal være en viktig støttespiller for næringslivet. Næringspolitikken må fremme omstilling og skape gode vilkår for å utvikle og ta i bruk nyskapende teknologi.

Offentlig sektor må sørge for å ha kompetanse til å gjøre riktige investeringer, utvikle og levere gode tjenester og bygge videre på godt omdømme og tillit i befolkningen. Samfunnsviterne mener at staten skal være en langsiktig investor i teknologisk utvikling og ta en ledende rolle i utviklingen av grønn teknologi og næringsrettet forskning.

Samfunnsviternes standpunkter vedrørende midlertidige ansettelser

Hovedstyret vedtok i sak sak 38-14 Samfunnsviternes standpunkter vedrørende midlertidige ansettelser. Les standpunktene her.

Samfunnsviternes standpunkter om læring i arbeidslivet

Hovedstyret vedtok i sak sak 62-18 standpunkter om læring i arbeidslivet. Les standpunktene her.

Samfunnsviternes arbeidslivspolitikk

Samfunnsviternes arbeidslivspolitikk ble vedtatt av landsmøtet 2013. Les det vedtatte dokumentet her.

Offentlig sektors rolle i verdiskapning og samfunnsutvikling

Hovedstyret vedtok i sak 28-15, Samfunnsviternes syn på offentlig sektors rolle innenfor verdiskapning og samfunnsutvikling. Les Samfunnsviternes standpunkter her.