Forslag om å fjerne plikten til å fratre ved aldersgrensen for personer med lavere aldersgrense enn den øvre aldersgrensen i staten.

Høringsinnspill fra Samfunnsviterne, 17. august 2020.

Innledning
Samfunnsviterne er fagforeningen for de med høyere utdanning innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Vi er en del av Akademikerne og har over 14 500 medlemmer innenfor et bredt fagfelt og i alle sektorer.

Regjeringens forslag
Regjeringen sendte den 23. juni 2020 ut på høring et forslag om å fjerne plikten til å fratre ved nådd særaldersgrensene slik at personer med særaldersgrense på 60, 63 eller 65 år får rett til å fortsette i stillingen fram til den ordinære aldersgrensen er nådd. Forslaget berører ikke retten til den pensjonen som følger av særaldersgrensene.

Samfunnsviternes vurdering
Samfunnsviterne arbeider for et likeverdig arbeidsliv der den enkeltes ressurser, kompetanse og arbeidsevne skal ivaretas, utvikles og nyttes optimalt i alle faser av yrkeslivet. Vi mener at arbeidslivet skal fremme mangfold og aktiv deltakelse for alle, være inkluderende og uten noen former for diskriminering.

Store deler av dagens rammer for arbeidslivet, både avtaleverket i offentlig sektor og vernelovene for arbeidslivet, er utviklet i en annen tid, med andre behov. Samfunnsviterne mener at nytenkning er nødvendig for å løse de utfordringer samfunnet og arbeidslivet står overfor. Arbeidslivet er en viktig arena for livsutfoldelse og egenutvikling. Dagens forventning om innflytelse over egen arbeidshverdag skiller seg betraktelig fra den tradisjonelle, industrielle, mot stadig sterkere fokus på den individuelt foretrukne balanse mellom arbeid og fritid. Skillet mellom arbeid og fritid er svakere for mange, ikke bare fordi teknologien gjør det mulig og oppgavene er mange, men også etter eget ønske om fleksibilitet. Mulighet til å beslutte selv om man vil fratre, fortsette eller eventuelt redusere innsatsen etter fylte 60 år er en del av dette endrede forventningsbildet. Økt levealder, bedre helse og virksomhetenes behov for kompetanse tilsier også at tvungen pensjonering er unaturlig og uønsket både fra den enkelte arbeidstakers, virksomhetenes og samfunnets synspunkt.

Samfunnsviterne ønsker seg primært aldersubestemte regler for arbeidslivet slik at verken stillingsvernet eller styringsretten påvirkes av alder. Vi støtter derfor forslaget om å fjerne plikten til å fratre ved nådd alder for særaldersgrense. Vi mener også at det må arbeides videre med å fjerne plikten til å fratre ved den alminnelige aldersgrensen, eller subsidiært at aldersgrensen heves til 75 år slik at den samsvarer med reglene for opptjening av alderspensjon.

Departementet mener det må legges vekt på at personer som ønsker å fortsette i arbeid etter særaldersgrensen, skal få muligheten til det og peker i høringsnotatet på at dette vil medføre en utvidelse av arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for fortsatt arbeid. Dette kan etter departementets syn skape utfordringer for enkelte arbeidsgivere. Det kan også være praktiske utfordringer i enkelte virksomheter, og departementet ber om høringsinstansenes syn på hvordan det kan legges til rette for at arbeidstakerne kan fortsette i arbeid også i disse virksomhetene.

Samfunnsviterne ser på behov for tilrettelegging etter nådd særaldersgrense som en naturlig fortsettelse av den organiseringen og tilretteleggingen som skjer tidligere i karrieren. Tilrettelegging og en fleksibel holdning til endring av oppgaver og stadig kompetanseutvikling vil være en helt nødvendig forutsetning for at dagens og morgendagens arbeidsliv skal fungere slik at oppgavene blir løst, samtidig som arbeidslivet blir mer fleksibelt og mangfoldig enn i dag. Vi må ha plass til alle som kan bidra, i alle aldere og også med ulik arbeidsevne. Tilretteleggingsbehovet skal ikke oppstå ved nådd særaldersgrense, men må være aldersutbestemt og kontinuerlig gjennom hele karrieren. Påfyll av kompetanse i form av variasjon i oppgaver og etter- og videreutdanning vil bidra positivt. Tilrettelegging er arbeidsgivers ansvar, men arbeidstakerne og de tillitsvalgte har et viktig ansvar for å bidra, delta og vise vilje til endring og utvikling. Samfunnsviterne har stor tiltro til at arbeidslivets parter i fellesskap skal få til de nødvendige endringene.

Departementet trekker i høringsnotatet også fram at det å fjerne plikten til å fratre ved aldersgrensen kan føre til flere oppsigelser av arbeidstakere som arbeidsgivere mener ikke lenger kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Departementet peker på at alder kan svekke kognitive og fysiske egenskaper, og at det kan være behov for at arbeidsgiver har en mulighet til å avslutte arbeidsforholdet i særskilte tilfeller. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette.

Samfunnsviterne vil peke på at ansvaret for å vurdere skikkethet, evne og behovet for nye oppgaver også påhviler den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver før aldergrensene nås. Selv om alder kan svekke på ulike vis, er det neppe ved fylte 60, 63 eller 65 år de fleste opplever markant fysisk eller kognitiv svekkelse. I noen yrker vil arbeidet bli for tungt med årene, enten på grunn av fysisk belastning eller belastende oppgaver knyttet til krevende menneskekontakt, men dette må adresseres allerede når arbeidstakeren er yngre enn aldersgrensene. Tidlig tilrettelegging, godt HMS-arbeid og mulighet for alternative oppgaver vil være viktig for disse arbeidstakergruppene. Det er viktig i denne sammenheng å huske på at alt henger sammen med alt og at ulike politiske grep innvirker på muligheten for å finne løsninger i praksis.

ABE-reformen har i en årrekke kuttet driftsbudsjettene i statlig sektor til beinet. Dette har bidratt til å fjerne mulighetsrommet for alternative oppgaver og for å ha plass til arbeidstakere som i utgangspunktet, eller som følge av alder eller helsesvikt, har behov for å arbeide med andre oppgaver eller i lavere stillingsprosenter. Forventes arbeidstakerne å stå lenger i arbeidslivet, må det etter Samfunnsviternes syn også være politisk vilje til å skape realistiske muligheter for fleksibilitet, kompetanseutvikling og alternative oppgaver.

Et annet forhold Samfunnsviterne er bekymret for er at den strenge levealdersjusteringen av alderspensjon kan bidra til å redusere den reelle valgfriheten for mange. Vi støtter som nevnt at plikten til å fratre bortfaller, men det må fortsatt være en reell mulighet til å fratre dersom arbeidet blir for tungt.

I den grad det oppstår konflikter om oppsigelse eller endring av oppgaver, er Samfunnsviterne av den oppfatning at fjerning av fratredelsesplikten ikke innebærer nye utfordringer sammenlignet med situasjonen for yngre arbeidstakere. Både arbeidsgivere, de tillitsvalgte og domstolene har lang erfaring med å foreta disse avveiningene. Utfordringene vil ikke være av juridisk eller prosessuell karakter, men vil handle om handlingsrommet i virksomhetene. Tjenesteutvikling og god forvaltning av arbeidstakerressursene koster penger, men det er en riktig, nødvendig og lønnsom investering i god samfunnsutvikling.

Med vennlig hilsen
Samfunnsviterne

(sign)
Gunn Elisabeth Myhren
Generalsekretær