Høringsinnspill til Akademikerne om individuell pensjonskonto

Innledning

21. november 2017 sendte finansdepartementet ut på høring forslag til endringer i innskuddspensjonsloven som vil åpne for at arbeidstaker kan samle sin pensjonskapital på én pensjonskonto.

Departementet foreslår også å oppheve dagens 12-månedersgrense for utstedelse av pensjonskapitalbevis. Forslagene er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe og drøftet underveis i arbeidet med en bredt sammensatt referansegruppe hvor også Akademikerne var representert.

Samfunnsviternes vurderinger og innspill

Forslaget om å samle opptjeningen fra ulike innskuddspensjonsordninger til en felles individuell pensjonskonto, vil gi bedre pensjonsopptjening og lavere forvaltnings- og administrasjonskostnader for arbeidstakerne. Arbeidstakerne vil også lettere kunne få oversikt over egen opptjening og lettere se betydningen av aktiv forvaltning når det er synligere hvor mye penger det er snakk om.

For Samfunnsviterne er det viktig at arbeidstakerne får best mulig pensjon og at kostnadene holdes så lave som mulig.

Forslaget fra departementet innebærer at det på arbeidstakerens pensjonskonto skal inngå egne innskudd i henhold til innskuddspensjonsloven § 5-1 tredje ledd jfr. § 5-6, forutsatt at innskuddsplanen for pensjonsordningen fastsetter at det skal betales slike innskudd fra arbeidstakeren. Samfunnsviterne ønsker at det skal vurderes å åpne for frivillige tilleggsinnskudd fra arbeidstakerne uavhengig av den kollektive pensjonsplanen i virksomheten, gjerne begrenset til noen få prosent, men det bør åpnes for-, og stimuleres til, lett tilgjengelig og enkel/forståelig tilleggssparing i aktiv ordning. Når det nå legges til rette for kostnadsdeling mellom foretaket og arbeidstakeren, vil kostnadene også fordeles mellom pliktige og frivillige innskudd. Det må tas høyde for at mange kunne tenkt seg å spare ekstra til pensjon, men at det å opprette ordninger som heter IPA og IPS eller noe annet oppleves fremmed og risikabelt for svært mange. Derimot vil de fleste tenke at det virker lett og ufarlig å spare to prosent ekstra i en løpende ordning, gjerne med trekk og innbetaling over lønn.

Samfunnsviterne støtter forslaget om automatisk flytting, med anledning til å avstå. Ved å velge flytting som hovedregel, framfor å overlate det til den enkelte å ta initiativ, sikrer man at det er den trygge, og normalt mest lønnsomme, løsningen som er standardisert, mens det er avviket som krever eget initiativ og aktivitet. Det er hensiktsmessig at det er de som aktivt har valgt spesielt gunstig plassering av sine midler i utgangspunktet som gis anledning til å velge avvikende løsninger, framfor at de som har forholdt seg helt passive skal være avhengig av en aktivitet de i stor grad vil la være å benytte seg av for å forbedre sin avkastning.

Samfunnsviterne støtter også departementets forslag om at arbeidstakerne må gis god informasjon om flytting og reservasjonsrett ved oppstart av nye arbeidsforhold som innebærer innmelding i en innskuddspensjonsordning.

Det har kommet innspill fra Finans Norge at en ordning med selvvalgt leverandør for aktiv opptjening krever administrasjon og informasjonsflyt hos leverandørene som det i dag ikke er utviklet systemer for. Ordningen blir mer kompleks og vil medføre administrative og operative kostnader. Departementet ber derfor høringsinstansene vurdere om forvaltning hos selvvalgt leverandør i første omgang bør begrenses til tidligere opptjent kapital, og at forvaltning av aktiv kapital hos selvvalgt leverandør først trer i kraft på et senere tidspunkt. Samfunnsviterne er av den oppfatning at adgangen til å velge selvvalgt leverandør for aktiv opptjening ikke kan innføres før det er et godt system på plass, slik at arbeidstakerne kan få all nødvendig informasjon om konsekvenser og kostnader når ordningen innføres. Utvikling av et system for gjennomføring må derfor skje før ordningen trer i kraft.

Samfunnsviterne er enig med departementet i at arbeidstakeren må stå fritt til å flytte sine pensjonsmidler tilbake til arbeidsgivers leverandør, eller til en annen selvvalgt leverandør på et hvilket som helst tidspunkt.

Forslaget om å oppheve 12-månedersgrensen for utstedelse av pensjonskapitalbevis bygger opp under hensynet til mobilitet og fleksibilitet i arbeidslivet og forslaget om egen pensjonskonto vil dermed være av stor betydning for arbeidstakere som går inn og ut av kortvarige arbeidsforhold.

Departementet viser til at virksomhetene per 2015 ville hatt en kostnadsøkning på 300 millioner dersom de ikke hadde blitt tilbakeført premiene for arbeidsforhold av kort varighet. Dette viser at tapet for arbeidstagere med korte arbeidsforhold ikke er ubetydelig. Det er viktig at den gruppen arbeidstagere som i utgangspunktet har dårligst tilknytning til arbeidslivet og dermed dårligst pensjonsopptjening får beholde opptjent kapital. Samfunnsviterne er enig med departementet i at det er vanskelig å forsvare at noen arbeidstakere skal subsidiere de andre, og virksomhetene, når den opprinnelige begrunnelsen for 12-månedersregelen faller bort.

NHO har bedt departementet utrede konsekvensene av at det er mange utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge mellom 6-12 måneder som ikke har noen kapital å slå sammen. For denne gruppen vil situasjonen fortsatt være at midlene kan bli spist opp av kostnader.

Samfunnsviterne vil trekke fram at alle som slutter i sin første jobb med innskuddspensjon vil stå i en situasjon hvor de ikke har andre midler å slå opptjeningen sammen med. Vi ber departementet jobbe videre med å finne gode ordninger for billig forvaltning av små midler slik at midlene kan være i delvis behold når et nytt arbeidsforhold eventuelt inntrer på et senere tidspunkt. Økt adgang til egen sparing kan avhjelpe situasjonen og et videre arbeid med å utrede muligheten for å kunne slå kapital fra korte arbeidsforhold sammen med opptjening fra foretakspensjon og hybridpensjon, vil også bidra til forenkling og bedre pensjonsopptjening for den enkelte.

Samfunnsviterne ber departementet om å jobbe videre med å utrede muligheten for å inkludere midler fra foretakspensjonsordninger og hybridordninger i individuelle pensjonskontoer, men uten at fordelingen av risiko og kostnader forrykkes til ugunst for arbeidstakerne. Vi ber også om at det jobbes videre med gode løsninger for såkalte kombinatører, det vil si arbeidstakere som kombinerer et ansettelsesforhold med egen virksomhet.