Innspill om endringer i Hjemmekontorforskriften

Samfunnsviterne ønsker at det skal jobbes videre med utvikling av gode rammer for fleksible arbeidsstedsordninger.

Et fremtidig arbeidsmarked for kompetansearbeidsplasser kan og bør større grad gjøres stedsuavhengig.

En utvidet tilgang til bruk av hjemmekontor, samt utviklingen av «arbeidsplasshub’er», fysiske kompetanseklynger samlokalisert på tvers av virksomhet, kan være løsningen på mange av de utfordringene vi står overfor i årene som kommer.

I tillegg til å spre kompetansearbeidsplasser over hele landet og spare miljøet for trafikk, vil fleksible arbeidsplassordninger også kunne senke terskelen for deltagelse i arbeidsmarkedet for dem som i dag står helt eller delvis utenfor, og som av ulike grunner finner det utfordrede å møte opp på en fysisk arbeidsplass hver dag.

Det samme gjelder i ulike livsfaser, enten det gjelder omsorg for barn, eldre eller andre familiemedlemmer med helseutfordringer.

Samfunnsviterne har følgende innspill til departementets forslag til endringer i hjemmekontorforskriften:

• Virkeområde Samfunnsviterne mener det er viktig å ikke regulere mer enn nødvendig og dermed hindre fleksibilitet i oppgaveløsningen til beste for både virksomheten og arbeidstakeren.
  • Samfunnsviterne støtter derfor departementets forslag om at hjemmekontorforskriftens virkeområde begrenses til hjemmearbeid av en viss fasthet og varighet, med avgrensning mot sporadisk hjemmearbeid.
    
    
  • Samfunnsviterne mener imidlertid at andre former for sammenlignbart fjernarbeid bør likestilles med hjemmearbeid. Det samme behovet for klargjøring av partenes plikter og rettigheter gjør seg gjeldende dersom arbeidet utføres et annet sted enn i arbeidstakerens hjem.

• Skriftlig avtale Samfunnsviterne støtter departementets forslag om at kravet om skriftlig avtale videreføres av hensyn til å skape økt bevissthet om rammene for hjemme- og fjernarbeid og klargjøre plikter og rettigheter mellom partene.
  
  
  • Vi støtter også forslaget om at det tilføyes et nytt tredje ledd som gir unntak for avtalekravet ved myndighetspålagt hjemmekontor.
    
    Vi ønsker ikke at kravet om individuell avtale i slike tilfeller skal erstattes med et krav om tariffavtale.
    
    Dette vil være en altfor tidkrevende prosess i situasjoner som kan oppstå brått og med dramatikk som krever innsats og rask omlegging av oppgaveløsningen.
    
    Et viktig tilleggsargument er at mange arbeidstakere ikke er omfattet av tariffavtale. Samfunnsviterne er derfor enig med departementet i at det er tilstrekkelig å sørge for god informasjon til berørte ansatte.
    
    
  • Det bør presiseres i § 2, i punktet om at avtalen skal inneholde bestemmelser om arbeidstid, arbeidstidsbestemmelsene ikke gjelder dersom arbeidstakeren har en ledende eller særlig uavhengig stilling.
    
    Dette framgår også av § 6, men det virker klargjørende å nevne det i oversikten over hva avtalen mellom partene skal inneholde.
    
    
  • Samfunnsviterne mener avtalene mellom partene bør inneholde bestemmelser om hensiktsmessig tidsregistrering eller oppgaveregistrering som gir grunnlag for å fastslå når arbeidstakeren er i arbeid, med tanke på yrkesskadedekning, etc.
    
    
  • Samfunnsviterne mener det er naturlig at arbeidsgiver dekker nødvendig utstyr til hjemme- eller fjernarbeid, men ønsker ikke at omfanget av dette skal detaljreguleres i forskriften. Hva som er nødvendig i det enkelte tilfelle må partene komme fram til sammen.
    
    Det kan i § 2 tilføyes et nytt punkt om at arbeidsgiver har ansvaret for å dekke nødvendig utstyr og eventuelt kontorplass ved andre former for fjernarbeid.

• Arbeidsmiljø Samfunnsviterne støtter forslaget om at ansvaret for det psykososiale arbeidsmiljøet løftes frem og fremgår direkte av forskriften.
  
  Samfunnsviterne er enig med departementet i at det vil være viktig å få mer kunnskap om hvilke arbeidsmiljøforhold og risikofaktorer som er særlige for fjernarbeid og som skiller seg fra det som gjelder ved arbeid på virksomhetens ordinære arbeidsted. Det er også viktig å få og dele erfaring om hvordan disse risikofaktorene kan møtes og håndteres i praksis.

• Arbeidstid Samfunnsviterne mener det er viktig at arbeidstidsreglene ikke er mer kompliserte enn nødvendig fordi de trekker opp en av de viktigste grensene for vern og fleksibilitet i arbeidslivet.
  
  Veksling mellom ulike arbeidssteder ventes å øke i takt med den digitale utviklingen og partenes ulike behov for fleksibel lokalisering. Derfor er det fornuftig at reglene for arbeidstid gjenspeiler normaliteten i det å arbeide fra ulike steder, slik at verken arbeidsgivere eller arbeidstakere samtidig må forflytte seg mellom ulike regelsett i større grad enn strengt tatt nødvendig.
  
  
  • Samfunnsviterne foreslår at arbeidsmiljølovens regler om alminnelig arbeidstid, overtid og gjennomsnittsberegning gjøres gjeldende for hjemme- og fjernarbeid.
    
    
  • Det som bør reguleres særskilt i forskriften er økt frihet til å selv plassere arbeidstiden i løpet av dagen, døgnet og uka, herunder også en videre adgang til å arbeide på kveld og i helger.
    
    
  • Det bør komme tydeligere fram av ordlyden at forskriftens § 6 ikke gjelder for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger.

• Arbeidstilsynets kompetanse Samfunnsviterne støtter forslaget om å gi Arbeidstilsynet tilsynskompetanse.
  Det er viktig for arbeidstakerne å ha det vernet som ligger i Arbeidstilsynets tilsynskompetanse.
  
  Det er også viktig at Arbeidstilsynet har anledning til å følge denne utviklingen i arbeidslivet slik at et helhetlig og adekvat tilsynsarbeid ikke hemmes av at lovverket ikke henger med i utviklingen i arbeidslivet.
  
  Økt grad av fjernarbeid har både positive og negative sider, og det vil være HMS-utfordringer knyttet til arbeidstid, isolasjon og psykososiale forhold, og nyere utfordringer i form av skjermtretthet, ledelse, digital utvikling, kunstig intelligens, overvåkning, osv. 

Vedlegg: Sammenligning av departementets forslag og Samfunnsviternes forslag til ordlyd i hjemmekontorforskriften.