– For å løse et problem, må du skjønne hva problemet er først. 

Hvilken rolle har samfunnsvitere i næringslivet og hvilke superevner har vi?

For å finne noen svar på spørsmålene, intervjuet vi tre samfunnsvitere som i dag jobber i tre helt forskjellige bransjer og stillinger. Lars Hasvoll Bakke har en Mastergrad i Diplomatiets Historie fra Universitetet i Oslo, og jobber i dag som seniorkonsulent innen digital kultur og samhandling hos Sopra Steria. Da vi tok en prat med ham tilbake i 2019, jobber han som tekstforfatter i Hyper.

 – Man må nesten heller spørre seg: Hva er det samfunnsvitere og humanister ikke gjør?

– De er ikke leger, ikke arkitekter, ikke psykologer, og ut over det så gjør på en måte samfunnsvitere og humanister så mye forskjellig, og det avhenger mer av personligheten deres, og hva de har gjort tidligere i livet og hva de er opptatt av, enn hva slags utdannelse de har.

 – 60 %

 – Jeg likte veldig godt for noen år siden, da det var en sint jobbsøker som var så jævlig lei av at alle stillingsutlysninger skulle ha folk som var løsningsorienterte.

– Så skrev han at «jeg er ikke løsningsorientert, men jeg er problemorientert», og «heretter skal jeg skrive det i alle jobbsøknader».

– Det likte jeg veldig godt. For hele den kulten om å være løsningsorientert overser en helt basal ting: for å løse et problem, må du skjønne hva problemet er først.

 – En ting du bør bli god på hvis du har studert humaniora eller samfunnsvitenskap, er det å lære.

– Du har lært deg det å lære. Det betyr at du er veldig god til å tilpasse deg nye oppgaver, ny teknologi og nye arbeidsformer. Du er tilpasningsdyktig, omstillingsdyktig, og det er jo en kjempeverdi og kommer til å bli en større og større verdi i fremtiden.

– Jo raskere teknologi og arbeidsformer endrer seg, jo viktigere blir det.

– Man snakker nå veldig mye om livslang læring, og det er nettopp det som er vår superkraft, superevne.