Slik kartlegger du kompetansen din som erfaren i arbeidslivet

I en travel hverdag er vi ikke så opptatt av å oppdatere CV-en hver gang vi får nye oppgaver eller ansvarsområder på jobb, lærer oss nye verktøy, tar et kurs, knytter nye kontakter eller får innsikt i nye fagområder. Resultatet er at vi innehar utrolig mye kompetanse som vi aldri har satt ord på.

Det er viktig å påpeke at kompetanse er mer enn utdanning og erfaring. Hvem du er som person, og hva du drives av, er også med i den helhetlige vurderingen av deg som arbeidstaker.

Så - hva består kompetansen din av?

Kunnskap – hva kan du noe om?

Gjennom flere år har du fordypet deg på ditt arbeidsområde. Du har tilegnet deg et «bransjespråk», og bruker ord og uttrykk som ikke nødvendigvis er forståelige for dem som jobber innen andre fagfelt. I dette tilfellet vil utfordringen kanskje ligge i å løfte blikket og tenke bredere rundt den kunnskapen du innehar.

• Kan denne kunnskapen benyttes innen nye fagområder?
• Hvordan kan du presentere det du kan slik at du når ut til flere bransjer?
• Er det behov for faglig påfyll for å komme deg videre?
• Hva trenger du i så fall mer kunnskap om?

Har du forsøkt å forklare hva du jobber med uten å nevne stillingstittel eller arbeidssted? Det kan være en god øvelse på å presentere kunnskapene dine på en måte som gjør det relevant og forståelig for flere.

Erfaring – hva har du gjort så langt?

Erfaring innebefatter ikke kun lønnet arbeid, men alt du har opplevd som kan være av betydning, som for eksempel verv, frivillig arbeid, utenlandsopphold, hobbyer og liknende.

For dem med flere års arbeidserfaring ligger mye av jobben i å kartlegge og sette ord på alt man faktisk har gjort i løpet av de årene man har vært i arbeid.

For eksempel:

• Opplæring av nyansatte.
• Prosjekter du har deltatt på.
• Konferanser du har vært med på å gjennomføre.
• Digitale verktøy du har benyttet.
• Eksterne du har samarbeidet med.

Uansett om du ønsker et karriereskifte, flere utviklingsmuligheter der du er, lønnsøkning eller skal forberede deg til medarbeidersamtalen, vil også en liste over hva du har av erfaring være gull verdt.

Ferdigheter – hvordan har du jobbet?

Ferdigheter beskriver måten du har jobbet på for å tilegne deg kunnskapene og erfaringene dine.

Det kan for eksempel være ferdigheter som: Kommunikasjon, formidling, research, analyse, veiledning eller håndtere store mengder informasjon.

Ferdigheter har vi ofte så “under huden” at vi glemmer å reflektere over det, men dette er arbeidsgivere kjempeopptatt av, så det er utrolig viktig å kunne sette ord på.

Personlige egenskaper – hvem er du?

Når det snakkes om personlige egenskaper i jobbsammenheng, er fokuset gjerne på hvordan man er som kollega. Vi tilbringer mange timer hver dag på arbeidsplassen, så det er absolutt viktig å tenke over hva man bidrar med inn i fellesskapet. Men hvordan du er som person påvirker også måten du utøver arbeidsoppgavene dine på, og er derfor viktig å være bevisst på i møte med arbeidsgiver.

En effektiv saksbehandler vil for eksempel sørge for færre «purringer», mens en grundig saksbehandler vil forhindre at virksomheten får flere klagesaker. Det handler om å vise arbeidsgiver hvordan dine personlige egenskaper er en fordel i jobben.

Er det vanskelig å skryte av deg selv, syns du? Spør en kollega! Å vise til konkrete tilbakemeldinger gir mer tyngde om du skal argumentere for nye oppgaver eller ansvarsområder. Hva dine kollegaer trekker frem som dine sterke sider, vil kunne gi en nyttig pekepinn på hvilke oppgaver du kanskje vil være særlig aktuell for.

Motivasjon – hva driver deg?

I jobbsøking og karriereutvikling er motivasjon en svært viktig faktor. Enten du skal skrive jobbsøknad eller ha medarbeidersamtale, er det viktig å kunne sette ord på hva du trives med – og hvorfor.

Motivasjon bør ikke undervurderes! Både i arbeidshverdagen, i karriereutvikling og jobbsøkerprosess er det motivasjon som gir retning og energi. Er du motivert, presterer du bedre, legger mer energi i jobben og har overskudd til å yte det lille ekstra. Derfor er det også i arbeidsgivers interesse med motiverte arbeidstakere.

Motivasjon kan for eksempel være knyttet opp til arbeidsoppgaver, ansvarsområder, arbeidsformer, fagfelt eller konkret arbeidsgiver.

Resultater – hva har du fått til?

Å vise til resultater gjør at du utmerker deg i søkerbunken, det gir trygghet og overbevisende argumentasjon i lønns-, utviklings- og medarbeidersamtaler og det kan gi et lite selvtillitsløft om du opplever å stå fast karrieremessig.

Eksempler på konkrete resultater kan for eksempel være:

• Hatt fagansvar i jobben og sørget for at fagområdet nådde målene sine.
• Bidratt i større prosjekter på arbeidsplassen.
• Fått lederansvar.
• Utviklet informasjonsskriv/tekst på nettsider/maler/kurs/e.l. som fremdeles blir brukt av organisasjonen du jobbet i.

Hva du har fått til tidligere gir arbeidsgiver et godt bilde av hvordan du kan bidra hos dem fremover. Jo mer konkrete eksempler du har, jo lettere er det å se overføringsverdien. Tallfest resultatene dine der hvor dette er mulig.

Holdninger og verdier – hva mener du?

I Samfunnsviternes arbeidsgiverundersøkelse mente mange arbeidsgivere at samfunnsvitere egnet seg godt til å jobbe med salg. De opplevde derimot at dette var et felt samfunnsvitere selv ikke var interessert i å jobbe med. Nå skal vi ikke nødvendigvis ta alt arbeidsgivere sier som god fisk, men om deres opplevelse faktisk stemmer, vil det kanskje si at mange samfunnsvitere har holdninger og verdier som ikke samsvarer med å jobbe kommersielt.

Holdninger handler om hvilken innstilling du har i ulike (jobbrelaterte) situasjoner. Er du negativ til endring? Positiv til samarbeid? Tar du på deg ekstraarbeid eller prøver du å unngå det?

(Jobb)verdiene dine sier noe om hva som skal til for at du blir motivert, engasjert, trives og får energi til å gjøre en god jobb. Det kan for eksempel dreie seg om klare oppgaver, konkrete mål eller mulighet til å påvirke. Blir du provosert av “kos med misnøye”? Eller irriterer du deg heller over et arbeidsmiljø hvor ingen stiller kritiske spørsmål?

Holdninger og verdier er en viktig faktor for karrierevalg og jobbtrivsel, og en sentral del av kompetansen din som det er viktig å ha reflektert over.

… og to ting til slutt ...

Kompetansen din sier altså noe om både hva du kan, hvem du er og hva du vil, og det er helheten av dette som blir viktig i arbeidsgivers vurdering av deg. I tillegg til punktene over er også rolleforståelse og bransjeforståelse viktig.

Rolleforståelse handler om å vite hva som er forventet av deg i stillingen. Skal du forvalte vedtatt politikk eller skal du være med å påvirke politikken? Mange konflikter i arbeidslivet har utspring i uklare rolleforventninger, så derfor er det viktig å ha avklart hva du og arbeidsgiver forventer av hverandre.

Bransjeforståelse handler om å ha kjennskap til bransjespråk, satsningsområder, samarbeidspartnere, konkurrenter og utfordringer i bransjen du sikter deg mot. Du kan ha gjort en helt strålende innsats med å kartlegge kompetansen din, men om du ikke klarer å gjøre denne relevant for arbeidsgiver kommer du ikke videre i karrieren.

Fokuser på helheten

Så der har du det. Kompetansen din oppsummert. Litt omfattende, syns du? Absolutt! Men kompetansen din er omfattende. Og den gode nyheten er at det kanskje ikke er så farlig med det kurset du ikke har tatt eller det prosjektet du måtte takke nei til å lede, for du vurderes på så veldig mye mer enn det.