Slik oversetter du kunnskapen din i praksis

Når du skal søke på en jobb er det viktig at arbeidsgiveren forstår hva du kan og hvordan det faktisk løser behovene deres.

For å klare det er du nødt til å oversette spesifikke faguttrykk, emnekoder eller akademiske ord, til noe mer folkelig og begripelig.

Se på det som forskjellen mellom teori og praksis.

Teori er kjedelig, tørr og faktabasert. Praksis er konkret, handling og levende.

Du kan godt kalle det: Jakten på ordene.

Hva lærte du – egentlig?

Når du skal få frem bredden av kompetansen din i møte med arbeidsgivere, er det viktig at du ikke er selvkritisk, og unngår «stammespråk».

Ikke vær så kritisk.

Akademikere er trent opp til å være kritiske til egen kompetanse. Det er alltid mer kunnskap å hente på et fagområde på en måte.

Men du må ikke være en inngående, spesialisert ekspert på et tema for å kunne føre det opp på CV-en din.

Ofte er det tilstrekkelig å ha kunnskap om eller innsikt i et felt – uten å være en «ekspert».

Så ikke vær så kritisk.

Ikke bruk «stammespråk»

Har du noen gang prøvd å forklare til tante hva du lærte på de ulike emnene du har tatt?

«Komparativ regional etnografi» eller «emosjoner i historisk perspektiv», sier kanskje ikke tante så mye enn om du heller sier, «jeg lærte meg å analysere store mengder informasjon og snakke om det i et klart språk».

Sil ut alle vanskelige ord og prøv heller å si hva du lærte av ferdigheter.

Eksempel: Utdanning

Under ser du et eksempel på hvordan utdanning er listet opp i en CV.

Som du kan se er de ulike emnene graden er bygd opp av ført opp, men disse er svært fagspesifikke og sier lite om hva studiet har gitt av kunnskaper og ferdigheter.

Master i religionshistorie
Religionsmøter og religiøs endring, nyreligiøsitet, religionshistorisk teori og metode. Masteroppgave om unge muslimers gudsopplevelse. Fordypning i sufisme og religionsfenomenologi. Feltarbeid i muslimske studentforeninger.

Ved å stille deg selv et par spørsmål er det mulig å komme frem til andre, og bredere, ord for å forklare kompetansen din:

Hva lærte jeg på de ulike emnene? Vær konkret

Emnebeskrivelsene på programsiden for studiet ditt kan være et godt sted å starte. Her er det som regel listet opp flere stikkord på hva du lærer i de aktuelle emnene.

Hvordan forklarer jeg denne kunnskapen til bestemoren, naboen, frisøren eller tannlegen min?

Hvilke ord bruker du for å beskrive hva du kan noe om til personer med en annen bakgrunn enn deg?

Hva vektlegger du? Hvilke generaliseringer gjør du?

Hva leste jeg om i pensumlitteraturen som ikke hadde direkte relevans for tema på masteroppgaven min?

I en 400-siders bok var det kanskje bare et ti-talls sider som var direkte relevant for temaet i din masteroppgave, men for å kunne få spisset kunnskap på ditt felt måtte du også tilegne deg kunnskap som ikke var fullt så relevant for det du skrev masteroppgave om.

For eksempel: Personen i eksempelet skriver om gudsopplevelse. Men med unge muslimer som fokusgruppe har vedkommende også lest mye om minoritetsungdom, identitetsprosesser, ungdomstid, skole og utdanning, forholdet til foreldregenerasjonen m.m.

Hva fikk jeg kunnskap om og innsikt i gjennom undervisning, pensum, medstudenter, feltarbeid, annet?

I løpet av studietiden har du «snakket fag», lest og gitt tilbakemelding på medstudenters oppgaver, diskutert masterprosessen og faglige temaer på pauserommet.

Hva har dette gitt deg av kunnskaper og ferdigheter?

For eksempel: Gi og motta kritikk, vurdere faglig innhold, samarbeid m.m.

Hvordan jobbet jeg konkret for å tilegne meg disse kunnskapene? Hva var arbeidsoppgavene mine som student?

Hvordan så en typisk arbeidsuke som student ut?

Stikkord som informasjonsinnhenting, selvstendig arbeid, kritisk vurderingsevne, analyse, research, skriftlig formidling etc. beskriver ikke bare din hverdag som student, men også kompetanse arbeidsgivere etterspør. (Bare ta en titt på stillingsutlysninger)

Studiene har vært din jobb over flere år.

Altså er dette ferdigheter du er godt trent i over lengre tid, og noe du kan være trygg på at du har solid kompetanse på.

Hvis jeg løfter blikket og tenker bredere: Hvordan kan denne kompetansen brukes på flere områder enn der jeg har min spisskompetanse?

Unngå tunnelsyn. Tenker du bredt rundt utdanningen din, vil det også være lettere å se jobbmuligheter i et bredere spekter av arbeidsgivere og bransjer.

Har du dyptgående kjennskap til offentlighetsloven gjennom arbeid med masteroppgaven, har du også erfaring med å analysere lovverk og bruke lovverk som kilde.

Har du skrevet masteroppgave med innvandring som tema, har du god kjennskap til marginaliserte grupper.

Hvilke andre marginaliserte grupper har vi i samfunnet? Hvem jobber med disse?

Etter å ha jobbet med disse spørsmålene vil CV-eksemplet se litt annerledes ut:

Master i religionshistorie
Informasjonsinnhenting, vurdere kilder, taushetsplikt, etikk, håndtere store informasjonsmengder, skriftlig formidling. Intervjuer med muslimske studenter ved UiO, research, utarbeiding av spørreskjemaer, samtaleteknikk og kommunikasjon. Fordypning i kjønn, kultur, identitet, minoriteter, integrering, diskriminering og ungdoms- og studentliv