Lokale forhandlinger i KS 2022

Her finner du informasjon om lokale forhandlinger i kommunal sektor, høsten 2022.

Publisert: | Sist endret:

Lokale forhandlinger i kommunal sektor planlegges og gjennomføres i tiden fremover. Vi oppfordrer alle medlemmer til å fremme krav i årets lokale forhandlinger. Her får du relevant informasjon slik at du kan være godt forberedt til de lokale forhandlingene. 

Info og hjelpemidler

På Samfunnsviternes og Akademikernes nettsider finner du nyttig informasjon og hjelpemidler knyttet til lokale forhandlinger:

- Lønns- og forhandlingssystem samt avtaleverk i KS og Samfunnsbedriftene
- Lønnssamtalen
- Hvordan skrive et godt lønnskrav
- Samfunnsviternes lønnsundersøkelse
- Tariffordbok
- Kravskjema

Kort om årets lønnsoppgjør

Tariffoppgjøret 2021 i KS-området medførte i kapittel 4, med sentral lønnsdannelse etter endt mekling, en økonomisk ramme med årsvirkning på om lag 2,8 prosent. Denne rammen – som er noe over frontfagets uttalte ramme - består av komponentene lønnsoverheng, lønnsglidning og regulering av garantilønn/generelle tillegg.

Rammen som er fremforhandlet sentralt for ansatte i kapittel 4, er noe partene lokalt kan vurdere å se hen til ihht lokale forhandlinger etter kapittel 3 og 5, men den utgjør ingen fasit for de lokale forhandlingene. Forhandlingene for våre medlemmer i kapittel 3 og 5 skjer som frie lokale forhandlinger, og skal føres i lys av blant annet kommuneøkonomi, virksomhetens totale situasjon og lokale behov og utfordringer. Også forutgående års lokale forhandlinger kan være relevante å ta med i vurderingen.

Tariffoppgjøret 2021 i Samfunnsbedriftene medførte for gruppe 1, med sentral lønnsdannelse, en økonomisk ramme tilsvarende kapittel 4 i KS; altså en årsvirkning på om lag 2,8 prosent. Også denne rammen består av komponentene lønnsoverheng, lønnsglidning og regulering av minstelønnssatser/generelle tillegg. Som for KS-området er også dette tall partene lokalt kan se hen til når det gjelder lønnsforhandlinger for våre medlemmer i gruppe 2 med full lokal lønnsdannelse, og utgjør ingen fasit for de lokale forhandlingene.

Tariffens begreper

Tariffmessige begreper kan være kronglete å få tak på. Du finner forklaring på begreper som ramme, lønnsglidning, lønnsoverheng og andre begreper via lenken ovenfor til tariffordboken.

For deg som er medlem og ikke selv skal forhandle, er det ikke påkrevet å kunne begrepene på rams. Når du skal i gang å utforme ditt eget krav, er det likevel klokt å være oppmerksom på forskjellen mellom lønnsvekst som datovirkning og som årslønnsvirkning. Sentralt førte tariffoppgjør omtales ofte i årsvirkning. Når vi refererer til at det sentralt førte oppgjøret for ansatte i kapittel 4 oppnådde en ramme på 2,8% i 2021, er dette oppgjørets årsvirkning.

De fleste lokale forhandlinger i KS-området og Samfunnsbedriftene legger til grunn ihht hovedtariffavtalen virkningsdato 1. mai for årlige lønnstillegg. Datovirkningen av lønnstillegg pr 1 mai, vil måtte være høyere enn årsvirkningen til et annet sammenlignbart tariffoppgjør, for å gi samme økonomiske effekt. Når lønnstillegg gis fra 1. mai må altså prosenttillegget være høyere enn årslønnsveksten i tariffoppgjør man ønsker å sammenligne seg med, uavhengig av om sammenligningen gjøres vis á vis frontfaget, ansatte med sentral lønnsdannelse i kapittel 4 eller lokale forhandlinger i andre virksomheter, i eller utenfor tariffområdet - for å gi samme økonomiske effekt innenfor kalenderåret.

Lokal tillitsvalgt – avgjørende for å lykkes

De lokale forhandlingene som finner sted fremover og særlig utover høsten, innebærer for de aller fleste av våre medlemmer at hele den årlige lønnsutviklingen forhandles lokalt i virksomheten. For å få uttelling for vår kompetanse og verdifulle bidrag til virksomhetens samfunnsoppdrag, er det avgjørende å være representert av lokal tillitsvalgt. Vi jobber kontinuerlig med å sikre best mulig tillitsvalgtdekning, slik at dine interesser som medlem skal bli godt ivaretatt både i lønnsforhandlinger og i lokal medbestemmelse.

Skulle du pr i dag arbeide i en virksomhet uten lokal tillitsvalgt, er det avgjørende å raskt ta initiativ til å få valgt eller utpekt dette. Sekretariatet vil bidra med veiledning og informasjon, og foreningens tillitsvalgtopplæring året rundt vil sørge for ytterligere faglig påfyll og inspirerende nettverk.

Hvem kan fremme krav?

Alle Samfunnsviternes medlemmer som er omfattet av lokal lønnsdannelse, kan fremme krav i de lokale forhandlingene. Dette gjelder uavhengig av om man er fast ansatt, midlertidig ansatt eller deltidsansatt. Arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes også av forhandlingene, og skal vurderes lønnsmessig. Dette gjelder også for arbeidstakere som har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn.

Krav og kravfrist

Den praktiske gjennomføringen av de lokale forhandlingene avtales lokalt og kan variere fra virksomhet til virksomhet.

Det avtales lokalt hvilke frister som gjelder for å fremme lønnskrav, og du vil få informasjon fra din lokale tillitsvalgt eller arbeidsgiver om kravfrist, hvem kravet skal sendes til og når forhandlingene finner sted på din arbeidsplass. Som hovedregel skal kravet sendes til lokal tillitsvalgt. Hvorvidt du skal sende en eventuell kopi til arbeidsgiver, beror på hva som er avtalt lokalt.

Utforming av lønnskrav

Den enkelte ansatte er selv ansvarlig for å skrive et godt lønnskrav, og for å sende det inn innen fristen som gjelder i sin virksomhet. Et velbegrunnet krav fra deg er ditt og din tillitsvalgtes viktigste verktøy i lønnsforhandlingene. Et lønnskrav bør inneholde argumentasjon for hvorfor akkurat du bør få regulert lønnen din. Argumentasjonen bør holdes relativt kort, men det er viktig at du får frem vesentlige forhold knyttet til stillingen, som for eksempel kompleksitet, formal- og realkompetanse, ansvar, arbeidsoppgaver, innsats, resultater og lønnsnivå.

Ta gjerne en prat med din lokale tillitsvalgt hvis du er usikker på hva du bør ta med i kravet. Det kan i noen tilfeller være klokt å gi noe mer informasjon til tillitsvalgte enn det som følger med kravet som skal leveres til arbeidsgiver. Praksis her kan variere, så det er lurt å avklare hva din tillitsvalgt ønsker i god tid før du skriver kravet ditt.

Du bør også være kjent med den lokale lønnspolitikken og knytte dine argumenter til kriterier som er nedfelt der. Det er videre et tips å knytte kravet ditt opp mot lønnssamtalen hvis du har hatt en slik samtale. Knytte det også til et særskilt krav hvis det er fremmet tidligere eller vurderes fremmet i etterkant av den årlige forhandlingen. Tenk på at du ikke får fremføre kravet selv, det som er selvfølgelig for deg er ikke nødvendigvis selvfølgelig for tillitsvalgt og arbeidsgiver.

Lønnssamtale

En lønnssamtale er en samtale mellom deg og din leder om lønn, karrieremuligheter og lønnsutvikling. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at arbeidstaker skal kunne oppnå bedre lønnsutvikling.

Lønnssamtalen gir deg og din leder mulighet til å ha en åpen dialog om din og virksomhetens utvikling. Samfunnsviterne mener at det skal være en direkte sammenheng mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn. For å oppnå dette er lønnssamtalen et viktig verktøy for arbeidstakere, arbeidsgivere og tillitsvalgte. Samfunnsviterne mener at alle arbeidstakere bør ha lønnssamtaler med sin arbeidsgiver. En slik samtale vil knytte virksomhetens utvikling og den enkeltes bidrag sammen, og vil kunne gi et godt grunnlag for den enkeltes lønnsutvikling.

Lønn er betaling for utført arbeid og en inspirasjon til videre innsats. Lønn er også en anerkjennelse og belønning for den jobben man gjør, og for at lønn skal virke motiverende er det viktig at den oppfattes som riktig av både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Kravskjema

Vi oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte til å benytte foreningens eget kravskjema, men det er selvsagt ingenting i veien for å benytte arbeidsgivers eget skjema, i papirversjon eller digitalt format.

Hva gjør du hvis det verken er en lokal tillitsvalgt for Samfunnsviterne eller Akademikertillitsvalgte på din arbeidsplass?

I virksomheter der det ikke er en tillitsvalgt for Samfunnsviternes medlemmer, må det velges eller pekes ut lokal tillitsvalgt/forhandler i god tid før forhandlingene. Hvis det skulle vise seg umulig å få utpekt en representant for Samfunnsviterne/Akademiker-samarbeid, bør det undersøkes om tillitsvalgt/forhandler fra andre Akademiker-organisasjoner på arbeidsplassen kan ivareta deg. En oversikt over Akademiker-foreningene finner du på Akademikernes nettsider.

Dersom ingen av de ovennevnte initiativ løser situasjonen, bør det vurderes om man skal representere seg selv dersom man er det eneste medlemmet i virksomheten. Alternativt varsles Samfunnsviternes sekretariat om at det vil være behov for bistand i forhandlingene. Du må på forhånd kontakte arbeidsgiver for å få oppgitt den lokale fristen for å levere lønnskrav til arbeidsgiver og hvem som skal motta dette, i tillegg til å avklare dato for forhandlingene. Krav må alltid sendes inn til arbeidsgiver før lokalt fastsatt kravfrist utløper.

Hvor får du hjelp?

Husk at du kan få råd og hjelp av din lokale tillitsvalgt og Samfunnsviternes sekretariat. For råd og hjelp fra Samfunnsviternes sekretariat, tar du kontakt pr. e-post bistand@samfunnsviterne.no eller ringer vår bistandstelefon på tlf.nr. 22 03 19 05.

Samfunnsviterne ønsker lykke til med årets forhandlinger!