Et utsnittsbilde av to personer som sitter rundt et kafèbord med hver sine notatblokker

Hovedoppgjøret i Oslo kommune – hva betyr resultatet for våre medlemmer

Det ble etter mekling oppnådd enighet i hovedoppgjøret i Oslo kommune den 25. mai. Les mer om hva resultatet i oppgjøret innebærer her.

Publisert: | Sist endret:

Akademikerne I Oslo kommune representerer om lag 4000 ansatte. Samfunnsviterne er den største Akademiker-foreningen med i overkant av 800 medlemmer.

Hovedoppgjørets økonomi
Den samlede økonomiske rammen for årets oppgjør i Oslo kommune er beregnet til 3,84 %. Dette er noe over frontfagets uttalte ramme på 3,7%, og på linje med hovedoppgjørene i staten og andre deler av kommunal sektor.

For Akademikerne og Samfunnsviternes medlemmer skiller fordelingsprofilen i de statlige og kommunale hovedoppgjørene seg betydelig fra resultatet i Oslo kommune. Dette fordi lønnstilleggene til Akademiker-medlemmer i staten og øvrige deler av kommunal sektor fordeles via kollektive lokale forhandlinger. I staten forhandles lønnstilleggene til våre medlemmer lokalt og innenfor en sentralt fastsatt økonomisk ramme, mens forhandlingene i tariffområdene KS og Samfunnsbedriftene skjer som frie lokale kollektive forhandlinger uten sentralt fastsatt økonomisk ramme.

Generelt lønnstillegg til alle

Oppgjøret i Oslo kommune innebærer at 3,71 prosent er fordelt som et likt tillegg til alle ansatte, med et årlig minstebeløp på kr 18 800. Virkningstidspunktet for lønnstilleggene er 1. mai. Det prosentvise tillegget innebærer at «Sigurd Samfunnsviter» i Oslo kommune, som med en gjennomsnittlig årslønn som i ifølge tall fra vår lønnsstatistikk er på kroner 715 782, får økt sin årslønn med kroner 26 556.

Lokale forhandlinger

Tross målrettet arbeid fra Akademikerne som forhandlingspart og et stort behov for lokalt handlingsrom for å påvirke lønn, ble det i årets hovedoppgjør ikke tilslutning til å avsette økonomi til lokale forhandlinger. Det er dermed ingen sentral tildeling av midler til lokale forhandlinger.

Det er imidlertid andre tariffbestemmelser som gir grunnlag for å forhandle om og påvirke lønn lokalt. Lokale krav kan begrunnes med etter- og videreutdanning, vesentlig endring av den ansattes stilling eller behov for å rekruttere/beholde særskilt kvalifisert arbeidskraft. Lønnstillegg lokalt kan også gis som administrative lønnstillegg vedtatt av arbeidsgiver/leder, basert på en bredere og mer helhetlig begrunnelse. Vi oppfatter at Oslo kommune som arbeidsgiver erkjenner et oppdemmet behov for lokale lønnstillegg etter flere år uten avsatte midler til lokale forhandlinger.

Samfunnsviternes medlemmer løser viktige samfunnsoppdrag og har nøkkelposisjoner i Oslo kommune. Vi legger til grunn at medlemmer og tillitsvalgte vil vurdere mulighetene for å fremme lokale krav knyttet til lønn og stillingskode, i lys av lokal lønnspolitikk og med grunnlag i andre relevante lokale bestemmelser i kommunens tariffavtaler.

Sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer)
I årets oppgjør ble det ikke fastsatt noen avsetning til justeringsforhandlinger, myntet på fordeling til enkelte prioriterte grupper av ansatte. Oppgjørets økonomi ble i all hovedsak fordelt på ett element, som et generelt tillegg til alle.

Endringer i tariffavtalene, Oslo kommunes overenskomst Dokument 25
I den sentrale tariffavtalen Dokument 25 er det enighet om endringer i fellesbestemmelser og særbestemmelser. Her omtales endringer som antas særlig relevant for våre medlemmer.

Endringer av fellesbestemmelsene, overenskomstens del A
§ 8.1.1 Ordinær arbeidstid
Bestemmelsens fjerde ledd lød tidligere: «Arbeidstiden på jul- og nyttårsaften slutter kl 12.00. Spisepausen er ikke inkludert i arbeidstiden på jul- og nyttårsaften.». Ny bestemmelses fjerde ledd lyder nå:

«Arbeidstiden på jul- og nyttårsaften er fire timer i tidsrommet mellom kl 07.00 og 12.00. Spisepausen er ikke inkludert i arbeidstiden på jul- og nyttårsaften.»


Endringer av overenskomsten del B – generelle særbestemmelser
Punkt 1.1.5 Lokal lønnspolitikk
I punkt 1.1.5 om lokal lønnspolitikk forutsettes at denne er drøftet med lokale tillitsvalgte. Bestemmelsen lyder nå:

«Det forutsettes at virksomhetene har en lokal lønnspolitikk som er drøftet med de lokale tillitsvalgte. For å bidra til forutsigbarhet bør den lokale lønnspolitikken gjøres kjent for alle arbeidstakere i virksomheten»

Punkt 1.1.6 Lønnssamtale
I punkt 1.1.6 om lønnssamtale er det nå i bestemmelsens andre ledd fremhevet at arbeidstakere som gjeninntrer etter foreldrepermisjon bør sette lønnsutviklingen i permisjonstiden på dagsorden i samtalen. Ny samlet bestemmelse lyder:

«Den enkelte medarbeider kan be om lønnssamtale. Gjennomføring kan skje i forbindelse med den årlige medarbeidersamtalen. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere tiltak som kan påvirke arbeidstakerens lønnsutvikling.

For arbeidstaker som har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon bør lønnsutviklingen i permisjonstiden være et tema i samtalen.

Det skal føres referat fra samtalen hvis en av partene ber om det.»

Punkt 1.3.3. Kompetanse, læring og utvikling
Det er gjort viktige tilføyelser i punkt 1.3.3. Bestemmelsen anses som viktig og vi gjengir ny bestemmelse i sin helhet her (endringer i fet skrift):

«Både arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har interesse av at arbeidstakerne videreutvikler sin kompetanse. Kompetanseutvikling som er rettet inn mot strategisk viktige områder kan bidra til at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sine oppgaver. Det er videre sentralt at det legges til rette for at de ansatte får benyttet kompetanse sin. Dette kan bidra til å opprettholde og utvikle kvaliteten i de tjenester Oslo kommune skal yte til innbyggerne. Videre kan det bidra til at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsgiver. For den enkelte medarbeider kan kompetanseutvikling bidra til både trivsel, motivasjon og egenutvikling.

De lokale partene i virksomhetene skal ha et systematisk fokus på kompetanseutvikling, blant annet i henhold til bestemmelsene i opplærings- og utviklingsavtalen og ved å stimulere til egne initiativ fra arbeidstakerne. Videre skal de årlige medarbeidersamtalene være et virkemiddel for både arbeidsgiver og arbeidstaker til å sette fokus på den individuelle kompetanse, og muligheter og behov for å dra nytte av og videreutvikle de ansattes kompetanse.

I forbindelse med individuell kompetanseutvikling som er planlagt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap, anbefales det tett dialog både før og under gjennomføring av kompetanseutviklingen. I denne dialogen skal en så langt det er mulig søke å få en forventningsavklaring på et tidlig tidspunkt om hvilken betydning kompetanseutviklingen eventuelt kan ha for arbeidsoppgaver og lønnsutvikling. Etter at kompetanseutviklingen er gjennomført skal arbeidsgiver sikre en systematisk vurdering av kompetanseutviklingens betydning for arbeidsoppgaver, lønnsutvikling og eventuell innplassering i ny stillingskode som reflekterer kompetanseutviklingen.

I den utstrekning arbeidsgiver finner det nødvendig at arbeidstaker gjennomfører opplæring/utdanning/videreutdanning for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver skal det normalt gis nødvendig permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter. Også ved annen kompetanseheving som er av verdi for både arbeidstakeren og arbeidsgiver bør virksomheten vurdere hensiktsmessig tilrettelegging.»

Endring i lønnsrammer for lektorer

Ut over prosentvis generelt lønnstillegg på 3,71% til alle ansatte, herunder i undervisningsstillinger, er det gjort endringer i lønnsrammene for stillingskode 965 Lektor og stillingskode 966 Lektor +. Disse er innplasserte i henholdsvis lønnsramme 93001 og 93101 og har fått endret ansiennitetsopprykk. Vi ber medlemmer i disse stillingskodene om å ta kontakt med oss på bistand@samfunnsviterne.no dersom man har spørsmål til endringene.

Overenskomstens del C – særbestemmelser for etater/grupper eller enkelte organisasjoner

Samfunnsviterne har, sammen med Akademiker-organisasjonene Norsk Lektorlag, Naturviterne, Tekna og samarbeidspartner NITO, fått en tilslutningsavtale som blant annet gir partsrettigheter ved forhandlinger om arbeidstid på den enkelte skole. Tilslutningsavtalen bidrar til å fremme lokal bestemmelse om arbeidstid for våre medlemmer og andre Akademiker-medlemmer. Tilslutningsavtalen skal evalueres i forkant av tariffrevisjonen i 2024, jf merknad til protokollen punkt 6). Vi ber medlemmer i skoleverket som har spørsmål om tilslutningsavtalen og avtalens betydning om å ta kontakt med oss på bistand@samfunnsviterne.no.

Øvrige tema i meklingsprotokollen

Klima og miljø:
Partene i Oslo kommune er enige om å følge opp med praktiske klima- og miljø-tiltak, og synliggjorde dette slik:

«Partene viser til at viktigheten av klima og miljø ble understreket av partene i tariffrevisjonen 2020. Partene understreker at dette fortsatt er like aktuelt, og krever oppmerksomhet og praktisk oppfølgning.

Partene vil særlig peke på at mange av kommunens ansatte kan bidra til klima og miljø gjennom valg av transport til og fra arbeidet, og under arbeid. Oslo kommune og forhandlingssammenslutningene vil i fellesskap følge opp dette»

Bruk av profesjonskoder
Profesjonskodene Samfunnsviter 1 og Samfunnsviter 2 ble opprettet i hovedoppgjøret 2018, og er i enkelte etater tatt i bruk for våre medlemmer. Også andre Akademiker-foreninger har fått opprettet stillingskoder tilpasset egen profesjon, i den grad man ikke tidligere hadde dette. Samfunnsviterne og de øvrige Akademiker-organisasjonene hadde også i årets hovedoppgjør fokus på at profesjonskoder for medlemmer av Akademikerne skal tas i bruk.

Arbeidsgiver og Akademikerne oppfordret i årets hovedoppgjør til at profesjonskodene som er opprettet tas i bruk fremover, dersom dette ikke allerede er gjort:

«Partene viser til pkt. 4 fra meklingsboken 2020 vedrørende bruk av profesjonskoder;

Bruk av profesjonskoder

De sentrale parter vil peke på at stillingsregisteret inneholder en rekke stillingskoder knyttet til utdanning/profesjon. Virksomhetene oppfordres til å gjennomgå bruken av stillingskoder, herunder om gjennomgående/generelle koder (f.eks. kosulent, førstekonsulent) kan erstattes med bruk av spesifikke profesjonskoder for å synliggjøre fagkompetansen til den ansatte.

Fokuset på bruk av profesjonskoder videreføres inn i neste tariffperiode der virksomhetene oppfordres til å vurdere bruken av disse profesjonskodene.»

Vi oppfordrer våre medlemmer som ikke er i profesjonskode til å ta kontakt med egen tillitsvalgt, slik at innplassering i egnet profesjonskode kan foretas lokalt i den enkelte etat og bydel.

Opprydding i tekniske koder
Det er videre i årets hovedoppgjør foretatt en opprydding i stillingskodene for ingeniører og arkitekter. Oppryddingen innebærer en forenkling av nevnte stillingskoder, ved at det nå er færre stillingskoder som skal benyttes.

Oppryddingen er administrativ og skal gjennomføres ved at aktuelle ansatte innen 31.12.2022 flyttes over til de nye stillingskodene. Overflyttingen til de nye stillingskodene for ingeniører og arkitekter skal drøftes mellom de lokale parter, og videre bruk av ny stillingsstruktur forutsettes å inngå i virksomhetens lokale lønnspolitikk. Medlemmer som er innplassert i stillingskoder for ingeniører eller arkitekter bes om å kontakte lokal tillitsvalgt eller sekretariatet ved spørsmål.

Les mer om årets hovedoppgjør i Oslo kommune i Riksmeklers møtebok (PDF).