Tariffoppgjøret i staten
Akademikernes tariffoppgjør i Rikslønnsnemnda 7. november
– Avtalen vår er det beste verktøyet for at staten skal kunne sikre seg høyt utdannede – som er avgjørende for å levere gode tjenester til befolkningen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.
Publisert: | Sist endret:
Torsdag 7. november behandles Akademikernes og Unios hovedtariffavtale i staten i Rikslønnsnemnda, etter at vårens streik ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.
- Vi går inn i nemnda med en sterk tro på at vi får medhold. Vår avtale har fungert veldig godt, ikke bare for våre medlemmer, men også for virksomhetene. Skal staten levere på den kvaliteten som forventes, trenger de dyktige folk, sier Tønnessen Nordli.
Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata høyt utdannede det lønnssystemet Akademikerne har hatt i nærmere ti år.
- Høy utdannelse må lønnes seg også i staten. I dag sliter mange virksomheter med å beholde og rekruttere denne gruppen, og lønnsgapet til privat sektor øker. Vårt lønnssystem bidrar til at staten i større grad kan konkurrere om arbeidskraften, sier Tønnessen Nordli.
- Vi går inn i nemnda med en sterk tro på at vi får medhold. Vår avtale har fungert veldig godt, ikke bare for våre medlemmer, men også for virksomhetene. Skal staten levere på den kvaliteten som forventes, trenger de dyktige folk, sier Tønnessen Nordli.
Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata høyt utdannede det lønnssystemet Akademikerne har hatt i nærmere ti år.
Må konkurrere om høyt utdannede
Akademikernes og Unios avtale innebærer at lønnsforhandlingene skjer i virksomhetene, og er et system som gjør at lønn kan brukes aktivt som virkemiddel for å sikre den kompetansen man trenger lokalt.- Høy utdannelse må lønnes seg også i staten. I dag sliter mange virksomheter med å beholde og rekruttere denne gruppen, og lønnsgapet til privat sektor øker. Vårt lønnssystem bidrar til at staten i større grad kan konkurrere om arbeidskraften, sier Tønnessen Nordli.
Angrep på forhandlingsretten
Tønnessen Nordli er klar på at dersom Akademikerne skulle tape saken, vil det være et direkte angrep på organisasjonsfriheten og forhandlingsretten.
- Staten «honoreres» for å sette ultimatum ved oppstart av forhandlingene og avvente avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Som direktør for arbeidsgiverforeningen Spekter har uttalt: En seier til staten vil være «en gavepakke til arbeidsgivere».
Kjennelsen er forventet en gang i etterkant av behandlingen av LOs sak i nemnda 15. november. LO valgte å gå inn i frivillig lønnsnemnd etter årets oppgjør.
Det er satt av hele dagen til behandling av saken hos Rikslønnsnemnda, og er åpen for publikum. Saken streames også fra Rikslønnsnemndas nettsider.
Spørsmål og svar om statsoppgjøret i Rikslønnsnemda
- Se egen artikkel med spørsmål og svar rundt behandlingen av saken i Rikslønnsnemda