Info om lønnsoppgjøret i staten 2025

Enighet i årets mellomoppgjør i staten

Onsdag 30. april kom Akademikerne og staten til enighet i årets mellomoppgjør. I statsoppgjøret forhandler Akademikerne for mer enn 45 000 høyt utdannede, og er den største hovedsammenslutningen i staten. Samfunnsviterne organiserer over 7000 av akademikernes medlemmer i staten.

Årets forhandlingsresultat med en økonomisk ramme på 4,4 prosent er i tråd med rammen fra frontfaget. Resultatet legger til rette for en god lønnsutvikling for våre medlemmer, som er viktig for at staten skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede.

Oppgjøret i år innebærer at en lokal pott på 3,3 prosent, som i sin helhet skal fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet. Virkningstidspunktet for lønnsendringer i lokale forhandlinger er satt til 1. mai, og de lokale forhandlingene som gjennomføres til høsten skal være avsluttet innen 31. oktober.

Det ble også enighet om å endre minstelønnen ved ansettelser av arbeidstakere med høyere akademisk utdanning i hovedtariffavtalens §3. Den nye minstelønnen er nå kroner 518 500. Minstelønnen for 1017 stipendiater og spesialistkandidater ble endret til kroner 541 800. Endring av minstelønnsnivåene gjelder ved ansettelser etter 1. mai 2025.

• Her finner du protokollen med vedlegg (PDF)

Mellomoppgjørets økonomi

I tariffoppgjør er det flere elementer som påvirker det økonomiske sluttresultatet i de sentrale forhandlingene. Økonomisk ramme, lønnsoverheng, glidning og tarifftillegg er elementer i oppgjørene og som det her gis en oversikt over.

Samlet økonomisk ramme

Den samlede økonomiske rammen er gjenstand for forhandlinger mellom de sentrale partene og viser til den totale økningen av lønnsutgiftene i staten i et kalenderår. I årets oppgjør ble den økonomiske rammen fastsatt til 4,4 % i begge tariffavtalene. NB: LO-stat ble ikke enige med staten i forhandlingene, og oppgjøret mellom LO-stat og staten vil nå gå til mekling.

Lønnsoverheng

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittet for året som sådan. Overhenget lagt til grunn i vår tariffavtale i årets forhandlinger er beregnet til 1,4 prosent.

Lønnsglidning

Lønnsglidning er et anslag av forventninger om øvrige lønnsendringer utover den sentralt fremforhandlede rammen for oppgjøret. Lønnsglidning er en vurdering av hvor stor forskjellen mellom den samlede lønnsveksten i staten, og lønnsveksten som følger av sentralt avtalte tarifftillegg i samme periode vil bli. Elementer som inngår i glidningen er blant annet; ansiennitetsopprykk, lønnsforskjeller mellom ansatte som starter og slutter i virksomhetene om endring av lønn på bakgrunn av øvrige lokale forhandlinger (2.5.3/2.5.5 etc). Lønnsglidningen i vår tariffavtale for årets oppgjør er anslått til å være 0,8 %.

Akademikerne forklarer lønnsbegreper:

Tarifftillegget - Friske disponible midler – lokal pott

Etter at tariffelementene; ramme, overheng og glidning er avklart, beregnes tarifftillegget. Tarifftillegget er beregningsgrunnlaget for størrelsen på den lokale potten som skal forhandles og fordeles mellom lokale parter i hver enkelt virksomhet.

Resultatet av forhandlingene i årets mellomoppgjør gir derfor en lokal pott med friske midler på 3,3 prosent av egen lønnsmasse som skal benyttes til lokale forhandlinger.

Lokale forhandlinger

En pott på 3,3 prosent gir et stort økonomisk handlingsrom til høstens lokale forhandlinger, der de tillitsvalgte skal forhandle lønn for medlemmene i de enkelte virksomhetene.

I de lokale forhandlingene skal lokale parter bli enige hvordan den lokale potten skal fordeles med utgangspunkt i lokal lønnspolitikk, lokale utfordringer og behov. De kan bli enige om individuelle tillegg til enkeltansatte, generelle tillegg eller lønnsløft til grupper av ansatte, eller en kombinasjon av disse virkemidlene.

Virksomhetene i staten har ulike utfordringer og behov, og det er de lokale parter på den enkelte arbeidsplass som er nærmest til å vurdere hvordan potten best kan benyttes som virkemiddel til å løse utfordringene i egen virksomhet. Årets forhandlingsresultat legger godt til rette for dette.

Hvorfor mener Samfunnsviterne og Akademikerne at lokale, kollektive forhandlinger er fordelaktig for våre medlemmer?

Samfunnsviterne mener at all lønn og lønnsutvikling for våre medlemmer skal foregå lokalt i den enkelte virksomhet. Lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass gir tillitsvalgte og arbeidsgivere et større handlingsrom til å vurdere lønn ut fra ansattes kompetanse, utdanning, innsats ansvar og resultater. I tillegg gir lokale forhandlinger lokale parter bedre muligheter til å ta hensyn til virksomhetenes ulike utfordringer og behov for å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse.

Staten består av over 200 virksomheter med ulike behov, utfordringer, oppgaver og samfunnsoppdrag. Samfunnsviterne mener at lokale parter er i stand til å identifisere lokale utfordringer og behov og å vurdere hvordan lønnsmidlene best skal benyttes, fordeles og tilpasses lokale forhold enn det de sentrale parter har.

Ved å flytte midler og ansvar for forhandlinger fra et nasjonalt overordnet nivå og ned til virksomhetene, nærmere der medlemmene jobber vil lønnsmidlene kunne benyttes mer målrettet og effektivt til både medlemmenes og virksomhetens beste.

Samfunnsviterne er opptatt av at våre medlemmers kompetanse og utdanningsnivå bidrar til et høyt nivå og god kvalitet på utførelsen av oppgaver innen offentlig sektor. For å kunne levere bedre offentlige tjenester i fremtiden, gjennom å beholde og rekruttere dyktige ansatte, må arbeidsgiver kunne tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig å kunne benytte lønn som et aktivt virkemiddel for å beholde og rekruttere riktig kompetanse i virksomhetene.

Samfunnsviterne vil sende ut mer utfyllende informasjon om lokale forhandlinger til tillitsvalgte og medlemmer i god tid før de lokale forhandlingene skal gjennomføres til høsten.