Informasjon om lønnsoppgjøret i staten

Fredag 28. april kom Akademikerne og staten til enighet i årets mellomoppgjør. Akademikerne forhandler for rundt 42 500 høyt utdannede, og er den største hovedsammenslutningen i staten. Samfunnsviterne organiserer om lag 7000 av akademikernes medlemmer i staten.

Årets forhandlingsresultat med en økonomisk ramme på 5,2 prosent er i tråd med rammen fra frontfaget. Resultatet legger til rette for en god lønnsutvikling for våre medlemmer, som er viktig for at staten skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede.

Oppgjøret i år innebærer at en historisk lokal pott på 5,3 prosent, som i sin helhet skal fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet. Virkningstidspunktet for lønnsendringer i lokale forhandlinger er satt til 1. mai, og de lokale forhandlingene som gjennomføres til høsten skal være avsluttet innen 31. oktober.

Det ble også enighet om å endre minstelønnen ved ansettelser av arbeidstakere med høyere akademisk utdanning. Den nye minstelønnen er nå kroner 509 300. Minstelønnen for stipendiater og spesialistkandidater er endret til kroner 532 200. Endringer av minstelønnsnivåene gjelder ved ansettelser fra og med 1. mai 2023.

Her finner du protokollen med vedlegg

Mellomoppgjørets økonomi

I tariffoppgjør er det flere elementer som påvirker det økonomiske sluttresultatet i de sentrale forhandlingene. Økonomisk ramme, lønnsoverheng, glidning og tarifftillegg er elementer i oppgjørene og som det her gis en oversikt over.

Samlet økonomisk ramme

Den samlede økonomiske rammen er gjenstand for forhandlinger mellom de sentrale partene og viser til den totale økningen av lønnsutgiftene i staten i et kalenderår. I årets oppgjør ble den økonomiske rammen fastsatt til 5,2 % i begge tariffavtalene.

Lønnsoverheng

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittet for året. Overhenget for vår tariffavtale er i år beregnet til 1,3 %.

Lønnsglidning

Lønnsglidning er et anslag av forventninger om øvrige lønnsendringer utover den sentralt fremforhandlede rammen for oppgjøret. Lønnsglidning er en vurdering av hvor stor forskjellen mellom den samlede lønnsveksten i staten, og lønnsveksten som følger av sentralt avtalte tarifftillegg i samme periode vil bli. Lønnsglidningen i vår tariffavtale for årets oppgjør er anslått til å være 0,4 %.

Tarifftillegget - Friske disponible midler – lokal pott

Tarifftillegget er beregning av størrelsen på den lokale potten som skal forhandles og fordeles mellom lokale parter i hver enkelt virksomhet. Både overhenget og lønnsglidningen trekkes fra den fremforhandlede rammen for oppgjøret.

Resultatet av forhandlingene i årets mellomoppgjør gir derfor en lokal pott med friske midler på 5,3 prosent av egen lønnsmasse som skal benyttes til lokale forhandlinger.

Beregningsformel for tarifftillegget:

Lokale forhandlinger

En pott på 5,3 prosent gir et stort økonomisk handlingsrom til høstens lokale forhandlinger, der de tillitsvalgte skal forhandle lønn for medlemmene i de enkelte virksomhetene.

I de lokale forhandlingene skal lokale parter bli enige hvordan den lokale potten skal fordeles med utgangspunkt i lokal lønnspolitikk, lokale utfordringer og behov. De kan bli enige om individuelle tillegg til enkeltansatte, generelle tillegg eller lønnsløft til grupper av ansatte, eller en kombinasjon av disse virkemidlene.

Virksomhetene i staten har ulike utfordringer og behov, og det er de lokale parter på den enkelte arbeidsplass som er nærmest til å vurdere hvordan potten best kan benyttes som virkemiddel til å løse utfordringene i egen virksomhet. Årets forhandlingsresultat legger godt til rette for dette.

Hvorfor mener Samfunnsviterne og Akademikerne at lokale, kollektive forhandlinger er fordelaktig for våre medlemmer?

Samfunnsviterne mener at all lønn og lønnsutvikling for våre medlemmer skal foregå lokalt i den enkelte virksomhet. Lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass gir tillitsvalgte og arbeidsgivere et større handlingsrom til å vurdere lønn ut fra ansattes kompetanse, utdanning, innsats ansvar og resultater. I tillegg gir lokale forhandlinger lokale parter bedre muligheter til å ta hensyn til virksomhetenes ulike utfordringer og behov for å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse.

Staten består av over 250 virksomheter med ulike behov, utfordringer, oppgaver og oppdrag. Samfunnsviterne mener at lokale parter har bedre forutsetninger til å identifisere hvordan lønnsmidlene best skal benyttes, fordeles og tilpasses lokale forhold enn det de sentrale parter har.

Lokale forhandlinger er ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel for å påvirke våre medlemmers lønn og lønnsutvikling basert på kompetanse, utdanningsnivå, ansvar og arbeidsoppgaver. Ved å flytte midler og ansvar for forhandlinger fra et nasjonalt overordnet nivå og ned til virksomhetene, nærmere der medlemmene jobber vil lønnsmidlene kunne benyttes mer målrettet og effektivt til både medlemmenes og virksomhetens beste.

Samfunnsviterne er opptatt av at våre medlemmers kompetanse og utdanningsnivå bidrar til et høyt nivå og god kvalitet på utførelsen av oppgaver innen offentlig sektor. For å kunne levere bedre offentlige tjenester i fremtiden, gjennom å rekruttere og beholde dyktige ansatte, må arbeidsgiver kunne tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig å kunne benytte lønn som et aktivt virkemiddel for å beholde og rekruttere riktig kompetanse i virksomhetene.

Samfunnsviterne vil sende ut mer utfyllende informasjon om lokale forhandlinger til tillitsvalgte og medlemmer i god tid før de lokale forhandlingene skal gjennomføres til høsten.