Statsoppgjøret 2025: Brev fra Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat

Nå er det like før lønnsforhandlingene i staten starter opp. I år er det et mellomoppgjør. Det innebærer at det i utgangspunktet bare er økonomi det skal forhandles om. De sentrale forhandlingene begynner torsdag 24. april kl. 10.00. Her vil de sentrale partene legge fram sine første krav. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten. Vi jobber for at utdanning i større grad skal lønne seg i staten. Det gjorde vi under streiken i fjor – og det er vårt utgangspunkt inn i årets oppgjør.

Vi går inn i dette oppgjøret med to hovedkrav:

• Et godt økonomisk oppgjør som gir reallønnsvekst for våre medlemmer.
• At lønnspotten i sin helhet skal ut til lokale, kollektive forhandlinger i virksomhetene.

Hvorfor streiket vi i 2024?

Staten ville i fjorårets oppgjør at alle hovedsammenslutningene skulle tilbake til en felles avtale, med sentrale føringer og at noe av lønnsmidlene skulle brukes til sentrale generelle tillegg. Dette ville innebære en endring av den avtalen vi har hatt nå i nærmere ti år.

Dette kunne ikke Akademikerne gå med på. Vi gikk til streik. Støtten og engasjementet i hele akademikerfellesskapet viser hvor viktig denne saken er.

Etter at streiken ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd ble konfliktene mellom Akademikerne og Unio mot staten behandlet i Rikslønnsnemnda. Nemndas oppgave er å fastsette ny hovedtariffavtale for partene. Også LOs hovedtariffavtale ble behandlet i Rikslønnsnemnda fordi avtalen LO Stat sa ja til i meklingen ble nedstemt i LO Stats uravstemning.

Akademikerne og Unio vant. Vi fikk beholde avtalen vår, og lønnsmidlene i 2024 gikk i sin helhet ut til lokale, kollektive forhandlinger. Det var en viktig seier.

Hovedtariffavtalen som Rikslønnsnemnda fastsatte, varer fram til 30. april 2026. I sin begrunnelse uttrykte nemnda likevel at det ikke var grunnlag å si at vi har en avtalefestet rett til at all økonomi skal ut til lokale kollektive forhandlinger i hvert tariffoppgjør. Det er vi uenige i. Akademikerne kommer til å sette foten ned igjen dersom staten krever at noe av lønnsmidlene skal brukes til et sentralt generelt tillegg.

Hvis vi ikke blir enige i forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Meklingen begynner i så fall 6. mai og har frist 27. mai ved midnatt.

Hvorfor er det så viktig at alt skal ut lokalt?

1. Lønn må brukes for å sikre riktig kompetanse i de ulike virksomhetene

Staten består av rundt 200 ulike virksomheter. Disse virksomhetene har ulike samfunnsoppdrag, ulikt kompetansebehov og de er geografisk spredt over hele landet. Det er de lokale partene som kjenner sin virksomhet best, og som best er i stand til å vurdere hvordan lønnsmidlene bør fordeles.

2. Lokal fordeling av lønnsmassen gir partene mulighet til å bruke lønnsmidlene mer effektivt

Lønnstillegg til en arbeidstaker som er på vei over i en annen jobb, er dårlig utnyttelse av de tilgjengelige lønnsmidlene. Det bidrar for en kort periode til økt lønn for den enkelte, men for virksomheten og de ansatte som er igjen gir det ingen varig lønnsvekst for gruppen.

3. Sentrale, generelle tillegg har i liten grad truffet høyt utdannede

Vi har dårlig erfaring med hvordan lønnsmidlene blir fordelt når pengene brukes sentralt. Mange år med lavtlønnsprofil har bidratt til at statlig sektor har den mest sammenpressede lønnsstrukturen i norsk arbeidsliv. Det gir liten uttelling i staten å ha høy utdanning, ikke bare sammenlignet med privat sektor, men også til dels i forhold til stillinger i andre deler av offentlig sektor, som kommunene og sykehussektoren.

Vi er klare

Vi går inn i årets forhandlinger med håp og tro på en løsning. For Akademikerne er det avgjørende at lønnsforhandlingene skjer i tråd med vår avtale: Gjennom lokale, kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass. Det lønner seg for våre medlemmer, og er avgjørende for å beholde og rekruttere høyt utdannede til avgjørende roller i hele staten.

Kompetanse, kunnskap, resultater og innsats skal lønne seg.

Kari Tønnessen Nordli, leder Akademikerne stat