Tre korte frokostmøter om digitalisering

Varighet: 17 minutter og 24 sekunder.

Er digitalisering venn eller fiende av demokratiet, spurte vi Hilde Nagell fra tankesmien Agenda, og forfatter av Digital revolusjon - hvordan ta makta og friheten tilbake.

– Det kommer an på, svarte hun, og dro oss gjennom utviklingen av internett som en reise fra bytorg til alene hjemme-fest.

Da internett kom til Norge på tidlig 1990-tall var vi preget av optimisme og av Jürgen Habermas’ idealer om at fornuft og ikke privilegier ville styre den offentlige samtalen. I dag er det noen ytterst få aktører som som styrer hva som får din oppmerksomhet. Et problem, forklarte Nagell, er at vi ikke vet hvordan teknologigiganter som Facebook forholder seg til politiske kampanjer og hvordan de modererer innhold. Australia og EU har vedtatt lover om mer åpenhet. Heldigvis tyder mye på at med ny president og regjering melder også USA seg på denne kampen.

Innen varehandel og mediebransjen ser vi maktkonsentrasjon som følge av digitalisering. Sagt på en annen måte, er for eksempel Amazon både skinner og tog på en virtuell jernbane. Som eiere av et virtuelt kjøpesenter, kan de se hvilke varer og butikker som gjør det bra og dermed utkonkurrere butikkene ved å dumpe priser på utvalgte varer. Samarbeid mellom strømmetjenester og nettleverandører kan gå så langt at du får en egen Netflix-knapp på fjernkontrollen din.

Portvoktere på digitale møteplasser, markeder og underholdningssteder sørger altså for at bytorget ikke er åpent for alle. Dermed blir plassene vi treffes på mindre, så også mangfoldet.

Avslutningsvis minte Nagell oss om at utviklingen består av design og valg. Mens Kina er autoritært, USA markedsbasert og EU konkurranseorientert i sine tilnærminger til teknologisk utvikling, bør vi bygge videre på den nordiske modellen, og etterlyse innsyn og åpenhet på den digitale arenaen.

Varighet: 17 minutter og 16 sekunder.

På vårt andre frokostmøte fikk vi møte samfunnsvitere som jobber med å utforme morgendagens digitale løsninger.

Hva er samfunnsviteres styrke i utviklingssamarbeid?

Øystein Rafoss fra Statens pensjonskasse, pekte på at samfunnsvitere er gode på utredningsarbeid.

Nina Lilledahl Khan i Bouvet roste samfunnsvitere som flinke til å sette brukerene i sentrum og å låne verktøy fra andre fagfelt.

Er teknologiavdelingene åpne for oss samfunnsvitere?

– Om du starter som saksbehandler, vil det være behov for flere ressurser innen utvikling, og du bør ta de mulighetene du får, mente Hedvig Seim Grindheim fra NOKUT.

– Heldigvis begynner staten å tenke økosystem, og dermed involvere flere etater når et problem skal løses, påpekte Nina Lilledahl Khan fra Bouvet.

Stine Midtlund Holmen kunne bekrefte at hun ofte snakket med andre i bransjen og er involvert i prosjekter hvor offentlig og privat sektor lærer av hverandre.

Hvordan skal man som samfunnsviter få mulighet til å jobbe med teknologisk utvikling og digitalisering?

– Våg å være synlig og ikke vær redd for å prøve noe du ikke kan, oppfordret Stine Midtlund Holmen fra Statens pensjonskasse.

– Veien inn dit kan også være gradvis, fra rådgivende fagperson til utvikler, supplerte Hedvig Seim Grindheim fra NOKUT.

Varighet:14 minutter og 52 sekunder.

Kunstig intelligens var tema på siste frokostmøte. Men hvem har ansvaret når den førerløse bilen krasjer?

Vi spurte en filosof og en jurist.

– For å kunne holdes moralsk ansvarlig for en handling må du vite hva du gjør og gjøre det av egen vilje, forklarte Kjetil Holtmon Akø på vegne av filosofene.

– Vi er vant til at biler har ratt, men med en selvkjørende bil er det ikke nødvendig. Er du da å regne som sjåfør eller passasjer når du setter deg inn i den? Tilrettelegger bilen for at du kan følge med på omgivelsene og ta kontroll over den? Utformingen av fremtidens biler vil avgjøre om du forplikter deg til en rolle som sjåfør med moralsk ansvar eller om du er å regne som en passasjer, poengterte Akø.

Kristin Bergtora Sandvik er professor i kriminologi og rettssosiologi, men har litt sosialantropologi i bunn. Hun pekte på at rundt 100 barn døde i trafikken i Norge i 1975.

– For å bedre trafikksikkerheten har man satset på sikkerhetstiltak på vei, i bilen og med fører. Det å gi fører mindre kontroll er radikalt. En ulykke er ikke lenger bare en ulykke når biler kan bli hacket og opplysninger om deg blir lagret i bilens minnebank. Jussen henger etter som regel teknologien, men EU er i gang med å utforme lovgivning som tar hensyn til transparens og ikke-diskriminering på dette feltet. Hva om ressurssterke mennesker kan kjøpe biler som peiler seg inn på mennesker med lav inntekt i en krasj? For å unngå slike scenarier må vi formulere de riktige prinsippene, og sikre etterrettelighet og åpenhet, poengterer Sandvik.

Vi har altså gode folk til å sørge for at den teknologiske utviklingen kan gå i en retning som er mer gjennomsiktig og ansvarlig, og ikke minst godt utredet. Men det gjelder å være våken og å våge å ta plass, både på arbeidsplassen din og i samfunnet for øvrig.