Tariffkonferansen 2023

Onsdag 8. mars
18.30 Apéritif og middag

Torsdag 9. mars
Konferansier: Jan Olav Birkenhagen, forhandlingssjef i Samfunnsviterne

09.00-09.10
Åpning av tariffkonferansen 2023
Ved John Kenneth Ludvigsen, leder av Samfunnsviternes arbeidslivsutvalg

09.10-09.30
Landsmøtet 2022
Ved Espen N. Jakobsen, leder av Samfunnsviterne

09.30-10.30
Tillitsreformen i Danmark
Ved Mads Carstensen, forhandlingschef Overenskomstansatte, Djøf

Spørsmål og kommentarer fra salen, ved John Kenneth Ludvigsen, leder av Samfunnsviternes arbeidslivsutvalg

10.45-11.30
Innledning til mellomoppgjøret 2023
Ved Jan Olav Birkenhagen, forhandlingssjef i Samfunnsviterne

11.30-12.30 Lunsj

12.30-14.30
Sektorvise diskusjoner
For statlig tariffområde, KS og Samfunnsbedriftene, Oslo kommune, Spekter-området og privat sektor 

14.45-15.25
Plenumsdiskusjon og oppsummeringer
Presentasjon fra gruppediskusjonene
Ved arbeidslivsutvalgets representanter

15.25-15.30
Avslutning av konferansen
Ved Jan Olav Birkenhagen, forhandlingssjef i Samfunnsviterne

På tariffkonferansen samles årlig om lag 80 tillitsvalgte for å diskutere og forberede årets tariffoppgjør og Samfunnsviternes tariffkrav i tariffområdene stat, KS og Samfunnsbedriftene, Oslo kommune og Spekter-området. I år har vi også invitert våre tillitsvalgte i privat sektor. Foreningens arbeidslivsutvalg deltar aktivt i diskusjonene på konferansen og utformer utkast til krav til tariffområdene som oversendes hovedstyret. Innlegg og diskusjoner pågår både i plenum og i sektorvise sesjoner. Samfunnsviternes vedtekter og foreningens arbeidslivspolitikk, sammen med Akademikernes idégrunnlag og årlige inntektspolitiske standpunkter, inngår i grunnlaget for konferansen.

Den sentrale delen av tariffoppgjøret i privat sektor (LO/NHO-området), som utgjør frontfaget, har frist innen 1. april med å bli ferdig å forhandle, mens tariffoppgjørene i offentlig sektor avsluttes innen 1. mai. Frontfagsoppgjøret danner føringer for de påfølgende lønnsoppgjørene i andre sektorer og bransjer, deriblant offentlig sektor. Årets oppgjør i offentlig sektor er et såkalt mellomoppgjør. Partene forhandler derfor kun økonomi, og ikke øvrige arbeidsvilkår som tilligger et hovedoppgjør. Dette omfatter alt fra sentrale rammer til lokal lønnsdannelse, tuftet på generelle og individuelle tillegg, mer eller mindre tilpasset virksomhetens egenart. Ulike tariffavtaler innebærer ulike lønnsdannelsessystemer, og dermed varierte forutsetninger for ambisjoner som partene har i form av lønnskrav. AFP for offentlig sektor er dessuten ute til høring, hvor en samlet arbeidstakerside fremmer felles interesser.

Det følger av foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene at internasjonal økonomi det siste året har vært preget av et inflasjonsnivå som er høyere enn på flere tiår. Ledende sentralbanker har strammet raskere og kraftigere til i pengepolitikken enn de la til grunn for ett år siden. Russlands invasjon av Ukraina har dessuten forverret forsyningsproblemer, ført til usikkerhet rundt tilgang på mat- og energivarer, og dessuten bremset den økonomiske aktiviteten. Lavere etterspørsel fra Kina har trukket ned global vekst, men har samtidig bidratt til å dempe presset på råvarepriser og gjort det enklere å omdirigere gass til Europa.

Videre har levekostnadene økt betydelig hos alle våre handelspartnere. Privat konsum har likevel holdt seg relativt godt oppe, hjulpet av at husholdningene har kunnet trekke på oppsparte midler, ulike offentlige støtteordninger og overføringer, og at arbeidsledigheten ikke har økt mye. For 2023 er utsiktene betydelig lavere vekst i enn i de to foregående årene pga. Ukraina-krigen særlig, men med et anslag om noe vekst igjen i 2024. Det antas at veksten i sysselsettingen vil avta, mens inflasjonen antas vil holde seg høy, til tross for raske rentehevinger og noe mindre problemer i forsyningskjedene. Usikkerhetsmomenter videre fremover er blant annet knyttet til COVID-sykdom i Kina, fare for eskalering av krigen i Ukraina, kombinasjonen av høy gjeld og stigende renter, samt ytterligere geopolitisk fragmentering.

Beregningsutvalget rapporterer videre at den nasjonale økonomien for fjoråret var preget av særlig to forhold: For det første at koronapandemien ebbet ut og smitteverntiltakene ble avviklet. Dette har medført økt tjenestekonsum, normal drift i næringer som ble begrenset av pandemien, høy oppdragsmengde i næringslivet, og kraftig vekst i sysselsettingen. Siden 2021 har logistikkutfordringer på verdensmarkedet og knapphet på innsatsvarer rammet produksjonen i deler av næringslivet. For det andre har det i 2022 medført høye energipriser og knapphet på arbeidskraft som har påvirket produksjonen. Renteøkninger og høy prisstigning har dempet husholdningenes kjøpekraft, men forbruket ser likevel ut til å ha holdt seg oppe gjennom 2022 trolig grunnet bruk av oppsparte midler fra pandemi-tiden.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen i Norge er stor. Usikkerheten knytter seg blant annet til krigen i Ukraina, utviklingen i energipriser og utviklingen i internasjonal økonomi, og konsekvensene dette får for den økonomiske aktiviteten. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan husholdninger tilpasser sitt konsum og sparing i møte med økte priser, høyere renter og lavere boligpriser.

Årets inntektspolitiske konferanse har overskriften Samfunnsøkonomiske utfordringer og tillit som bærekraft, og åpnes med det tradisjonelt brede foredraget om samfunnsøkonomiske perspektiver på nasjonale og internasjonale forhold. Deretter følger perspektiver fra Europa på hvordan man møter demografiske utfordringer og analyserer fremtidige behov med utdanningspolitiske tiltak, med kommentarer fra foreningens leder og Akademikernes leder. Dagens tredje bidrag tar for seg ytringsfrihet i arbeidslivet, belyst med kommentarer fra foreningens leder. Dagens siste innlegg avslutter med betraktninger rundt dagens nasjonale og internasjonale politiske situasjon, og hvordan samfunnsvitere kan gripe muligheter som ligger foran oss her og nå, og fremover.

Årets tariffkonferanse for lokale tillitsvalgte er for mange starten på årets lønnsoppgjør. Etter åpning av arbeidslivsutvalgets leder foretas en gjennomgang av høydepunkter fra landsmøtet i november ved foreningens leder. Besøk fra Djøf i Danmark setter fokus på praktisk og konkret fagforeningsoppdrag når tillit skal reformes med erfaringer fra vår søsterorganisasjon i Danmark. Deretter følger noen av våre egne betraktninger foran årets lønnsoppgjør, før vi går over i sektorvise diskusjonsgrupper og felles oppsummering til slutt. Arbeidslivsutvalget utformer i etterkant utkast til årets tariffkrav som senere behandles og vedtas i hovedstyret for relevante tariffområder.

Årets tariffnotat utgjør et bidrag for lokale diskusjoner i forkant av tariffkonferansen, og er et utgangspunkt for diskusjoner før og underveis i konferansen. Gode diskusjoner og en vellykket tariffkonferanse forutsetter at alle forbereder seg godt og bidrar aktivt i diskusjoner med innspill, spørsmål og kommentarer.

Vel møtt!

Kjennetegn og særpreg

Statlig sektor består av et vidt spekter av departementer, direktorater, ytre etater og statlige forvaltningsenheter. Det er stor variasjon i virksomhetenes særpreg og karakter, både med tanke på størrelse, kjerneaktiviteter og samfunnsoppdrag. Samfunnsviterne har mange medlemmer som er ansatte i staten, og disse er representert i svært mange av de ulike statlige virksomhetene.

Tariffavtalene i staten er toårige, og de sentrale forhandlingene foregår mellom Staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) på den ene siden og Akademikerne og de øvrige hovedsammenslutningene på den andre siden. I de sentrale forhandlingene blir man enige om økonomien og øvrige sentrale rammer for de lokale forhandlinger

Det statlige tariffområdet

I staten er det i dag etablert to tariffavtaler. I hovedoppgjøret 2022 valgte Unio å tilslutte seg tariffavtalen vår, og Akademiker-/Unio avtalen er nå den største avtalen i staten med om lag 77 000 medlemmer. LO og YS har en egen avtale som omfatter om lag 60 000 medlemmer.

Gjennom flere tariffoppgjør har vi oppnådd flere viktige endringer i vår tariffavtale. Den mest markante endringen er etableringen av et eget lønns- og forhandlingssystem der all lønnsdannelse i hovedsak skjer lokalt. Lønnssystemet kjennetegnes av at årslønn angis i kroner, enkelte stillingskoder gis automatisk lønnsutvikling gjennom lønnsstiger og vi har etablert en felles minstelønn for å nevne noen av de elementene som er særegent for Akademiker-/Unio avtalen.

I staten får våre medlemmer i hovedsak lønn fastsatt i lokale forhandlinger. De lokale forhandlingene er basert på både sentralt fastsatte rammer og kriterier som fremforhandles sentralt, i tillegg til lokale kriterier som lokal lønnspolitikk med mer som lokale parter enes om. I de sentrale forhandlingene har vi avtalt at all disponibel økonomi skal avsettes til lokale kollektive forhandlinger. Denne endringen markerte i sin tid et viktig gjennombrudd for Samfunnsviternes og Akademikernes tariffpolitikk, der vi først og fremst er opptatt av at lønnsdannelsen skal skje lokalt i virksomhetene basert på lokale forhold, utfordringer og behov. Akademikeravtalen legger til rette for at det kan gis individuelle lønnstillegg til enkeltmedlemmer, generelle tillegg til alle eller lønnsløft til grupper av medlemmer.

Økonomi

Foreløpige anslag fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) viser at fjorårets lønnsutvikling for staten totalt sett ligger noe over den avtalte rammen, og noe høyere enn for industrien samlet sett. Selv om lønnsveksten i fjor ser ut til å bli høyere enn anslått, viser tallene at prisstigningen i samme periode økte mye mer enn først anslått. Prisstigningen skyldes først og fremst økte strøm- og energipriser, generell prisstigning på varer og tjenester og økte renter. For det statlige tariffområdet indikerer dette en reallønnsnedgang forrige år.

Hovedtema og posisjon

Samfunnsviternes og Akademikernes ståsted bygger på en lønnspolitikk som fremmer desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse, med differensiering ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, resultater, innsats og ansvar. Vår målsetting er at lønn- og karriereutvikling for våre medlemmer skal ivaretas gjennom kollektive avtaler som sikrer uttelling for utdanning og kompetanse.

I hovedoppgjørene siden midt på 2000-tallet, har Akademikerne tradisjonelt krevd endringer i lønns- og forhandlingssystemet - såkalte systemkrav. Samfunnsviterne og Akademikerne er opptatt av at den økonomiske rammen for oppgjøret, sammen med tariffavtalens øvrige bestemmelser, skal forhandles sentralt som i dag, men at fordeling av lønnsmidlene i sin helhet skal skje lokalt i den enkelte virksomhet.

Gjennom lokale forhandlinger kan lønnsutviklingen for våre medlemmer basere seg på en tettere sammenheng mellom den enkeltes utdanning, kompetanse, innsats, ansvar og resultater. Sentrale bestemmelser i avtaleverket skal legge til rette for lokale forhandlinger slik at lokale parter i størst mulig grad kan bruke penger og lønn som et reelt personalpolitisk virkemiddel basert på lokale forutsetninger og behov, slik man ser i virksomheter utenfor statlig sektor. Hovedfokuset er å få en mer målrettet bruk av lønnsmidlene for å oppnå høyere kvalitet og bedre tjenester ut av hver lønnskrone i staten. Vi er opptatt av at dette best ivaretas av en størst mulig grad av lokal lønnsdannelse ute i den enkelte virksomhet.

Kjennetegn og særpreg

Kommunal sektor omfatter et bredt spekter virksomheter med oppdrag knyttet til forvaltning eller forretningsmessig tjenesteyting. Virksomhetene er regulert av, og forholder seg til, ulike tariffområder og tariffavtaler med ulike former for lønnsforhandlinger.

Oslo kommune er et separat tariffområde med et lønns- og forhandlingssystem som skiller seg fra andre kommunale virksomheter. Les mer om Oslo kommunes tariffområde i et eget kapittel.

Kommunale virksomheter i landet for øvrig er enten tilknyttet tariffområdet KS eller Samfunnsbedriftene, De to tariffområdene reguleres av ulike tariffavtaler, og forholder seg til lønns- og forhandlingssystemer med ulikt særpreg. Det er imidlertid stor grad av likhet dem imellom. Nettopp som en følge av nevnte likhetstrekk vil tariffområdene KS og Samfunnsbedriftene gjennomgås samlet i denne delen av tariffnotatet.

Tariffområdet KS

I tariffområdet KS får våre medlemmer i all hovedsak lønn fastsatt i lokale forhandlinger. De lokale forhandlingene er ikke undergitt en sentralt fremforhandlet økonomisk ramme, men skjer ifølge hovedtariffavtalen som frie lokale forhandlinger. De lokale forhandlingene er basert på rammer og kriterier fastsatt i hovedtariffavtalen. Tariffavtalen åpner for å ta hensyn til den enkelte virksomhets situasjon og behov, og legger til rette for lønnstillegg med individuell begrunnelse samt også gruppetillegg.

KS-områdets løsning med lokal lønnsdannelse for samfunnsvitere og andre akademikergrupper gjelder ikke for undervisningsstillinger i skoleverket. Lektorer og annet undervisningspersonale får i all hovedsak lønn fastsatt i sentrale forhandlinger, i likhet med øvrige kommunalt ansatte. Gruppene med sentral lønnsdannelse, som utgjør flertallet av kommunalt ansatte, er innplasserte i et garantilønnssystem tuftet på stillingenes krav til formalkompetanse og den enkelte ansattes ansiennitet.

Tariffområdet Samfunnsbedriftene

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for bedrifter i kommunal sektor. Samfunnsbedriftene organiserer kommunalt hel- eller deleide bedrifter og virksomheter i en rekke bransjer, eksempelvis avfall/gjenvinning, IKT bedrifter, næring/eiendom, parkering, revisjon og vann og avløp. Av samfunnsviternes medlemmer arbeider den største gruppen innen revisjon.

En stor andel av Samfunnsviterne medlemmer i tariffområdet Samfunnsbedriftene arbeider i virksomheter regulert av hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter (Bedriftsavtalen). Ikke alle virksomhetene i Samfunnsbedriftene er regulert av Bedriftsavtalen. En del av virksomhetene som ikke omfattes av nevnte avtale, vil forholde seg til den ordinære hovedtariffavtalen i KS. I lys av dette kan Samfunnsbedriftene sees som en tariffmessig hybrid; noen virksomheter reguleres av hovedtariffavtalen i KS, andre av Bedriftsavtalen og atter andre av de to Energiavtalene for kommunalt eide kraftselskaper.

Hovedtema og posisjon

For tariffområdet KS har Samfunnsviternes og Akademikernes ståsted vært knyttet til to hovedkrav; å bevare og forandre. Fokuset på å bevare er i KS-området rettet mot det lokale lønns- og forhandlingssystemet for akademikernes medlemmer, nedfelt i Hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5. Det lokale systemet anses egnet til å fremme høyt utdannedes lønn og samsvarer med vår lønnspolitikk. Det er derfor et sentralt mål å verne om reelle, frie kollektive lokale forhandlinger i den enkelte kommunale virksomhet.

Fokuset på å forandre har i KS-området handlet om at lektorene – hvor en betydningsfull andel er organisert i Akademikerforeningen Norsk Lektorlag – skal bli flyttet over fra sentralisert lønnsdannelse til et lokalt lønns- og forhandlingssystem, på linje med øvrige medlemmer av Akademikerne. En viss videreutvikling av forhandlingsbestemmelsene som regulerer det lokale lønns- og forhandlingssystemet, i Hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5, er også aktuelt men skjer best utenfor selve tarifforhandlingene og i en topartsdialog med KS.

Også i tariffområdet Samfunnsbedriftene har vårt ståsted vært å bevare det lokale forhandlingssystemet for våre og øvrige akademikermedlemmer. Målet om å verne reelle, frie kollektive lokale forhandlinger gjelder uavhengig av om medlemmene i en samfunnsbedrift er regulert av hovedtariffavtalen i KS, Bedriftsavtalen eller en av de to Energiavtalene. Samfunnsbedriftene er et relativt ungt tariffområde, etablert i 2001. Det har derfor vært naturlig å arbeide for videreutvikling av avtaleverket, for å sikre at dette er velfungerende og i stand til å ivareta den enkelte virksomhets situasjon og våre medlemmers behov.

Kjennetegn og særpreg

Kommunal sektor består nasjonalt av et bredt spekter virksomheter med oppdrag innen forvaltning eller forretningsmessig tjenesteyting. Virksomhetene har ulike behov, særpreg og samfunnsoppdrag, og er regulert av ulike tariffavtaler med ulike former for lønnsforhandlinger.

Spennvidden nasjonalt er langt på vei betegnede også for Oslo kommune, som er et selvstendig tariffområde. Kommunen er en av landets største arbeidsgivere, med bydeler og etater som er svært forskjellige og som utøver stor grad av selvstendighet og autonomi.

Ansatte i Oslo kommune forholder seg til tre ulike lønns- og forhandlingssystemer. Flertallet er omfattet av et sentralistisk system, hvor tarifftilleggene i all hovedsak gis som generelle tillegg. Systemet er tuftet på en felles lønnstabell, og stillinger fordelt på lønnsspenn eller -rammer med tillegg etter ansiennitet. De generelle tilleggene gis i kroner eller prosent, med kronetillegg lavest på lønnstabellen som sikrer en lavtlønnsprofil. Det foretas tidvis avsetning av midler til forhandling av gruppetillegg, myntet på ansatte i utvalgte stillingskoder. Lokale forhandlinger i den enkelte bydel og etat forekommer sjelden, og erfaringsvis med flere års mellomrom.

Ut over ovennevnte sentralistiske system er et mindretall ansatte omfattet av andre lønns- og forhandlingsregimer. Ansatte på Rådhuset - i Byrådsavdelingene og Bystyrets sekretariat - vil i tillegg til å få generelle lønnstillegg som fremforhandles på sentralt nivå i kommunen, være omfattet av lokale forhandlinger på virksomhetsnivå. Sistnevnte lokale forhandlinger kan kreves årlig, men disse er ikke obligatoriske på årlig basis og har erfaringsvis funnet sted med flere års mellomrom.

Sist men ikke minst er det med Akademikerne kommune som initiativtaker fremforhandlet enkelte lokale forhandlingssystemer. Så langt omfatter disse et fåtall profesjonsgrupper; tannleger, leger og advokater i hhv Helseetaten, Sykehjemsetaten og Kommuneadvokaten. Disse har et forhandlingssystem som samsvarer med Akademikernes og Samfunnsviternes lønnspolitikk, i form av frie lokale forhandlinger uten en sentralt fastsatt økonomisk ramme.

Hovedtema og posisjon

For tariffområdet Oslo kommune har Samfunnsviternes og Akademikernes ståsted vært knyttet til overgang til et lokalt forhandlingssystem for våre medlemmer. I mellomoppgjør, som kun handler om økonomi, har fokus vært en størst mulig lokal pott.

Lokale forhandlinger anses egnet til å fremme høyt utdannedes lønn, slik at lønnen kan reflektere den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultater. I lokale forhandlinger kan de lokale partene ivareta den enkelte virksomhets behov, utfordringer og muligheter. Oslo kommune består av etater og bydeler med svært ulike forutsetninger og behov. Det er derfor et sentralt mål å oppnå reelle, frie kollektive lokale forhandlinger som sikrer at lønn som virkemiddel kan tilpasses den enkelte virksomhetens behov.

Mangelen på fleksibilitet i dagens forhandlingssystem gir negative utslag. Det rigide systemet fører til et press på å finne andre veier til lønnstillegg, ikke minst tillegg på individuelt grunnlag. Tariffavtalen åpner for administrative tillegg og tillegg med særskilt begrunnelse. Alternative veier til individuelt tilpasset lønn kan bøte på noe av rigiditeten i systemet, men er utfordrende for åpenhet, medbestemmelse og medvirkning. Nevnte tillegg fastsettes gjennomgående i det skjulte, og i ytterkanten av partssamarbeidets kollektive arena. Fremgangsmåten undergraver den innsikt, forståelse og legitimitet som individuelle lønnstillegg skal være forbundet med.

Kombinasjonen av et sentralistisk system med unntaksvis avsetning av midler til lokale forhandlinger og «brannslukking» i form av lokale lønnstillegg i til dels skjulte prosesser, er ikke egnet til å støtte opp under Oslo kommunens personalpolitikk, ledelsesfilosofi og ambisiøse mål for byutvikling, bærekraft og velferdstjenester.

Kjennetegn og særpreg

Spekter er arbeidsgiverforening for private og offentlig eide virksomheter. De organiserer virksomheter med en eller annen form for offentlig tilknytning, i form av at man leverer tjenester til det offentlige. Tariffområdet er mangeartet og utfordringene i virksomhetene ulike.

Den største gruppen av medlemmer er helseforetakene, og det er også her Samfunnsviterne har de fleste av sine medlemmer. Samfunnsviternes medlemmer ved helseforetakene arbeider i hovedsak i administrasjonen på sykehus eller med pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien.

Samfunnsviterne forhandler med Spekter enten som en del av Akademikerne eller SAN.

Spekter helse er et eget forhandlingsområde innen Spekter-området. Akademikerne helse består av medlemsorganisasjonene og opptrer som hovedsammenslutning ovenfor Spekter ved forhandlinger om generelle tariffspørsmål som berører medlemmer ansatt i helseforetakene.

I virksomheter som ikke er helseforetak og ikke hører inn under helseområdet, blir våre medlemmer ivaretatt av SAN. Mange av disse virksomhetene har nær tilknytning til det offentlige. Disse har gjerne velfungerende medbestemmelsesapparat og har lønns- og arbeidsvilkår som er sammenliknbare med offentlig sektor. Andre virksomheter er rent kommersielle og sammenlikner seg med privat sektor for øvrig.

Spekter- området

I Spekter- området får våre medlemmer fastsatt lønn i lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger i Spekter er en del av et helhetlig system, som starter og slutter sentralt. Forhandlingene gjennomføres i en såkalt loop/sløyfe. Forhandlingene starter med at de sentrale parter, Spekter og Akademikerne/SAN, forhandler A-delen. Her settes føringer for de lokale forhandlingene – som tidsfrister for gjennomføring av de lokale B-delsforhandlingene. De lokale forhandlingene (B-delene) gjennomføres så etter de avtalte frister i protokollen fra A-delsforhandlingene. Når forhandlingene er gjennomført, avsluttes oppgjøret med en godkjenning av Akademikerne/SAN og Spekter sentralt – loopen/sløyfen lukkes. Ingen oppgjør er ferdige før endelig godkjenning sentralt. Ved eventuell uenighet går oppgjøret til mekling.

Spekter helse

Lønns- og forhandlingssystemet i Spekter legger til grunn at partene har et felles ansvar for å utvikle kriterier for lokal lønnsdannelse slik at de er tilpasset helseforetakenes formål og virksomhet. Viktig i denne sammenheng er blant annet å fremme måloppnåelse av:

• Helsepolitiske føringer
• Oppnå kostnadseffektivitet, faglige mål og kvalitet i helseforetakene
• Sikre målrettet og effektiv bruk av personaleressurser og andre ressurser
• Rekruttere, beholde og utvikle kompetente og motiverte medarbeidere

Praktisk gjennomføring og kriterier for vurderingene drøftes mellom de lokale parter. I den enkelte virksomhet skal det årlig foretas individuelle lønnsvurderinger basert på:

• Anvendt kompetanse
• Den enkeltes jobbutførelse
• Arbeids- og ansvarsområde

Det skal videre tas hensyn til viktigheten av både spisskompetanse og tverrfaglig teamarbeid.

Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.

Arbeidsgiver skal årlig ta initiativ til en dialog/lønnssamtale med den enkelte arbeidstaker.

SAN

Innholdsmessig er det stor variasjon i B-delene i virksomhetene. Noen virksomheter har korte og generelt utformede B-deler mens andre kan være svært omfattende og gjerne bygget på arven fra tidligere tariffavtaler fra staten eller fra andre arbeidsgiverforeninger.

Som i Spekter helse er det avtalt at lønnsforhandlingene og lønnsdannelsen skal skje lokalt. Forhandlingene er basert på de fire kriterier:

• Virksomhetens økonomi
• Produktivitet
• Fremtidsutsikter
• Konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing

Økonomi

Foreløpige anslag fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) viser at fjorårets lønnsutvikling i helseforetakene er anslått til 4,5 prosent og for Spekterbedrifter utenom helseforetakene 4,0 prosent. Totalt sett er anslagene for Spekter- området noe over den avtalte rammen og noe over industrien samlet sett.

Lønnsveksten i helseforetakene påvirkes av at deler av 2021-oppgjøret er utbetalt og registrert i 2022. Sammensetningseffekter som følge av økt andel legeårsverk bidrar også til økt lønnsvekst i helseforetakene.

Selv om lønnsveksten i fjor ser ut til å bli høyere enn anslått, viser tall at prisstigningen i samme periode økte en del mer enn først anslått.

Hovedtema og posisjon

Samfunnsviternes og Akademikernes ståsted bygger på en lønnspolitikk som fremmer desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse, med differensiering ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar. Lønnsdannelse skal finne sine lokale løsninger. Det er også et mål at det gjennom kollektive avtaler sikres uttelling for utdanning og kompetanse, både med hensyn til begynnerlønn og for den videre karriereutvikling. De samme prinsippene må også gjelde for ansatte i helseforetakene som forhandler med arbeidsgiverforeningen Spekter.

Samfunnsviterne mener hensynet til et velfungerende arbeidsmarked innen helsesektoren i årene fremover tilsier at det må etableres ordninger som sikrer at ansatte her ikke systematisk får et lønnsmessig etterslep i forhold til privat sektor.

Kjennetegn og særpreg

Samfunnsviterne har rundt 3100 medlemmer i privat sektor. Medlemmene er spredt ut over et bredt spekter av bransjer og virksomheter. Den største gruppen av medlemmer jobber i ideelle organisasjoner (humanitære organisasjoner, fagforeninger ol). Dernest kommer ansatte i konsulentbransjen, innen forskning og utdanning, IT samt media og kommunikasjon.

En del av medlemmene er omfattet av tariffavtaler som tilhører ulike avtaleområder, og kan være inngått sentralt og/eller lokalt. I Virke HUK- og KA-området foregår lønnsforhandlingene dels på sentralt, dels på lokalt nivå, mens lønnsforhandlingene i privat sektor for øvrig foregår lokalt i den enkelte virksomhet.

Tariffområdet er følgelig mangeartet og utfordringene i virksomhetene ulike, men det er også mange felles utfordringer og problemstillinger.

Virke HUK

Samfunnsviterne er part i seks landsoverenskomster innen Virke/HUK-området. Hovedavtalen/parallellavtalen er en del av overenskomstene. Innen dette tariffområdet arbeider de fleste av medlemmer i sektorene helse, utdanning eller kultur (HUK). I Virke HUK-området er forhandlingsordningen – og som oftest også resultatene – sterkt inspirert av de tilsvarende i stat og kommune.

Full revisjon av overenskomstene skjer hvert annet år i forbindelse med hovedoppgjør. De sentrale partene forhandler da om avtaletekst (rettigheter og forpliktelser for arbeidsgiver og arbeidstaker) og økonomi. Mellom hovedoppgjørene gjennomføres mellomoppgjør hvor det bare forhandles om økonomi. Hver forening er part i forhandlingene, men Samfunnsviterne deltar gjennom et formalisert samarbeid med andre akademikerforeninger, Norges Farmaceutiske Forening og NITO.

Etter overenskomstene skal lønn for akademikermedlemmer med rådgiverstillinger fullt ut forhandles frem lokalt i virksomhetene, og ikke av partene i sentrale forhandlinger. Majoriteten av Samfunnsviternes medlemmer har dermed stillinger hvor alle lønnsmidlene er gjenstand for lokale lønnsforhandlinger på høsten (som oftest). Gitt at det er tale om fullt ut lokale lønnsforhandlinger, har partene fri råderett over oppgjørets totale kostnad og over fordelingen av midlene.

Et lite mindretall av våre medlemmer kan ha stillinger som innebærer sentral lønnsdannelse. Da er det de sentrale parter som fremforhandler et generelt tillegg og en eventuell pott til lokale forhandlinger. Dette er mest aktuelt for medlemmer med konsulentstilling.

Virke øvrig

For den delen av Virke og virksomheter som ikke omfattes av HUK-avtalene, har Samfunnsviterne inngått overenskomst med Virke som er gjort gjeldende for utvalgte virksomheter. Overenskomsten er gjenstand for forhandling annethvert år. Hovedavtalen/parallellavtalen er en del av overenskomsten.

I dette området gjennomføres lønnsforhandlingene i den enkelte virksomheten. Det gjennomføres først forhandlinger mellom bedriften og lokallagets tillitsvalgte om den gjennomsnittlige lønnsreguleringen. Bedriften fastsetter deretter den årlige reguleringen. Forhandlingene føres basert på følgende fire kriterier: Virksomhetens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter.

Bedriften skal fastsette den enkelte medlems lønn etter en saklig vurdering av kompetanse, dyktighet, arbeidsinnsats, erfaring og stillingens ansvars- og arbeidsområde, samt den enkeltes utvikling siden forrige vurdering.

NHO Abelia

I NHO-området har Samfunnsviterne inngått en overenskomst med Abelia, som er gjort gjeldende for utvalgte virksomheter. Overenskomsten er gjenstand for full revisjon annethvert år. Hovedavtalen mellom Tekna og NHO er en del av overenskomsten. Overenskomsten er en rammeavtale, med intensjon om at partene lokalt eventuelt utfyller denne ved bruk av særavtaler.

I dette området gjennomføres lønnsforhandlingene i den enkelte virksomhet mellom bedriften og lokallagets tillitsvalgte om den gjennomsnittlige lønnsreguleringen, før bedriften fastsetter den årlige reguleringen. Forhandlingene føres basert på følgende fire kriterier: virksomhetens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter.

Bedriften skal fastsette den enkelte medlems lønn etter en saklig vurdering av kompetanse, dyktighet, arbeidsinnsats, erfaring og stillingens ansvars- og arbeidsområde, samt den enkeltes utvikling siden forrige vurdering.

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Hovedavtalen gjelder for alle KAs medlemmer av arbeidsgivervirksomheten dvs. alle medlemmer som er tariffbundet. Hovedavtalen beskriver sammenhengene mellom de øvrige avtalene i tariffområdet, og regulerer samspillet mellom arbeidsgiver/KA og arbeidstakerorganisasjonenes lokale og sentrale ledd. Hovedavtalen inngår i hhv hovedtariffavtalen for Den norske kirkes ansatte og tariffavtalen for organisasjonsmedlemmer (virksomheter som ikke er organisert i Den norske kirke).

Virksomheter uten landsdekkende overenskomst

De fleste av våre medlemmer i privat sektor arbeider i virksomheter uten landsdekkende overenskomst hvor Samfunnsviterne er part. Lønnsforhandlinger for disse skjer som oftest på individuell basis mellom ansatte og leder, eventuelt med representasjon gjennom lokal husforening og arbeidsgiver.

Økonomi

Utdrag fra foreløpige rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser at for de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2021 til 2022 til 4,1 prosent.

Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 5,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,7 prosent, mens i finanstjenester er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 5,0 prosent.

Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med 4,8 prosent i 2023, sammenlignet med anslag fra sentrale aktører på årslønnsvekst for inneværende år satt til å bli mellom 3,8 og 4,2 prosent.

Hovedtema og posisjon

Samfunnsviternes og Akademikernes ståsted bygger på en lønnspolitikk som fremmer desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse, med differensiering ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar. Lønnsdannelse skal finne sine lokale løsninger. Det er også et mål at det gjennom kollektive avtaler sikres uttelling for utdanning og kompetanse, både med hensyn til begynnerlønn og for den videre karriereutvikling.

Markedsbaserte lønnsforskjeller mellom virksomheter bidrar til å kanalisere arbeidstakerne og deres kunnskap dit de kan nyttiggjøres best. Ved å bruke lønn som personalpolitisk virkemiddel, sikres rett kompetanse på riktig sted, til det beste for den enkelte virksomhet og samfunnet som et hele.

Hovedutfordringen i arbeidsmarkedet i dag, er lav ledighet og tilgang på kompetent arbeidskraft. Kunnskapsmedarbeidere skulle dermed ha et godt utgangspunkt inn i forhandlingene. Kraftig prisvekst sammen med moderate lønnsoppgjør medførte samtidig reallønnsnedgang for mange arbeidstakere i 2022, som det ventelig søkes rettet opp i årets oppgjør.