Standpunkter om effektiviseringsprosesser i offentlig sektor

Kommunereformen er en av flere pågående omstillings- og effektiviseringsprosesser som pågår i samfunnet. Alle disse prosessene henger sammen og har elementer fra andre prosesser.

Hovedstyret har vedtatt Samfunnsviternes standpunkter til offentlig sektors rolle i verdiskapning og samfunnsutvikling, ledelse i offentlig sektor, kommunereformen og produktivitetskommisjonens første delrapport.

Offentlig sektors rolle i verdiskapning og samfunnsutvikling

(Vedtatt av hovedstyret i sak 28-15, 24. april 2015)

Offentlig sektor skal sammen med næringslivet ha en bærende rolle i samfunnsutvikling og verdiskapning. Et kompetent, effektivt og faglig sterkt byråkrati er et nødvendig korrektiv i politikken og en viktig forutsetning for demokrati, rettssikkerhet og gjennomføringskraft. Samfunnsviterne mener at:

1. Rettssikkerhet, menneskeverd, likeverdighet, brukermedvirkning og valgfrihet, forutsigbarhet, trygghet og bærekraftig utnyttelse av samfunnets menneskelige og økonomiske ressurser må ligge til grunn som bærende hensyn når offentlig virksomhet organiseres, effektiviseres og videreutvikles.
2. Anbudsprosesser må profesjonaliseres og i større grad tilpasses i forhold til de særlige krav som følger av tjenestens egenart. Innsyn, medvirkning, kvalitet og valgfrihet skal sikres når tjenester settes ut på anbud. Lønns- og arbeidsvilkår må være kriterier i anbudsprosessene.
3. I den grad private aktører skal forvalte myndighet på vegne av det offentlige, må det stilles samme krav til offentligrettslige saksbehandlingsprinsipper og god forvaltningsskikk.
4. Offentlig sektor må sørge for å ha kompetanse til å gjøre riktige investeringer, utvikle og levere gode tjenester og bygge videre på godt omdømme og tillit i befolkningen.
5. Staten skal være en langsiktig investor i teknologisk utvikling og ta en ledende rolle i utviklingen av grønn teknologi, næringsrettet forskning og reindustrialisering.
6. Offentlig sektor må på alle nivåer være en viktig innovasjonsarena hvor det legges til rette for innovasjonskultur og bevisst kompetanseforvaltning.
7. Næringslivet må få forutsigbare, gode rammebetingelser for innovasjon og drift, og offentlig sektor skal være en viktig partner og støttespiller for næringslivet.
8. Næringspolitikken må fremme omstilling og skape gode vilkår for å utvikle og ta i bruk nyskapende teknologi.
9. Digitalisering av forvaltning og offentlige oppgaver er nødvendig og kan frigjøre ressurser til videreutvikling og kvalitetsheving av offentlig tjenesteyting og forvaltning. Premissene for bruk av teknologi må settes ut fra hensynet til kvalitet, medvirkning, rettssikkerhet, likhet, menneskers behov og forsvarlig forvaltning.
10. Automatisering av forvaltningen må ikke gå på bekostning av forvaltningens skjønnsutøvelse, og det må tas hensyn til sosial ulikhet i muligheten for å benytte teknologiske løsninger.

Ledelse i offentlig sektor

(Vedtatt av hovedstyret i sak 28-15, 24. april 2015)

Ledelse og samhandling i offentlig sektor må være basert på tillit, kompetanse, klare forventninger og tydelig ansvar. Ledere må skape energi, engasjement og indre motivasjon gjennom å fokusere på mening, overordnede mål, verdier og tillit. Det må arbeides kontinuerlig med videreutvikling av tjenester, arbeidsmetoder og samhandling mellom sektorer, etater og forvaltningsnivåer. Samfunnsviterne mener at: 

1. Ansatte må få ta ansvar og oppfordres til nytenkning og utvikling.
2. Lederens rolle må styrkes. Det må være samsvar mellom krav og handlingsrom. Det bør være mindre detaljstyring samtidig som ledere må ta og gis reelt handlingsrom og virkemidler til å kunne ta ansvaret for å oppnå de overordnede målene.
3. Den overordnede statlige arbeidsgiverfunksjonen må bli mer tydelig, offensiv og virksomhetsstyrt for å lykkes med de mange pågående og kommende omstillinger i staten. Dette oppnås best ved å opprette et frittstående, autonomt arbeidsgiverorgan som er løsrevet fra politisk styring og fra departementsstrukturen.
4. Det må skapes rom for å ivareta den enkelte virksomhets ulike behov.
5. Arbeidet med å bygge ned barrierer for effektiv samhandling mellom ulike etater og forvaltningsnivåer må forsterkes og prioriteres for å øke handlekraft og gjennomføringsevne til det beste for borgerne og næringslivet. 

Kommunereformen

(Vedtatt av hovedstyret 24. april 2015)

Framtidsrettet utvikling av regioner i forhold til boforhold, helse, arbeidsmuligheter, næringsutvikling, klima og ressursutnyttelse forutsetter at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser i kommunene. Samfunnsviterne ønsker en kommunereform velkommen og mener at:

1. Kommuner må slås sammen slik at enhetene profesjonaliseres, styrkes og dimensjoneres ut fra samtidens og framtidens behov. Riktig dimensjonering er en forutsetning for å håndtere et bredt spekter av tjenester og forvaltningsoppgaver.
2. Større kommuner vil kunne dempe behovet for interkommunale selskapsformer som opprettes utenfor vanlig styring, innsyn og kontroll. Interkommunale selskapsformer har ofte uklar organisatorisk plassering, uklar tariffmessig status og svekkede lønns- og arbeidsvilkår.
3. Bedre samsvar mellom arbeids- og boregioner vil lette næringsutvikling og forvaltningsoppgaver.
4. Lokale og regionale behov må ligge til grunn for beslutninger om sammenslåing.
5. Det må foretas en bred gjennomgang av fylkeskommunenes rolle ut fra et overordnet mål om klar oppgave- og ansvarsfordeling mellom etater og forvaltningsnivåer.
6. Kommuner, fylker og regioner må ta en aktiv rolle i innovasjon og verdiskapning, ressurs- og næringsutvikling i regionene. Høy kompetanse, helhetlig planlegging og smidig samarbeid mellom etater og forvaltningsnivåer er en forutsetning for å ta en slik rolle i samfunnsutviklingen.
7. Ved sammenslåing til større enheter må det sikres fortsatt nærhet til tjenestene og brukerne. Større administrative enheter bør i minst mulig grad innebære sterk oppbygging av byråkrati på bekostning av tjenesteytelse.
8. Et sterkt lokaldemokrati er viktig for den demokratiske deltakelsen i samfunnet. Eventuelle negative konsekvenser av sammenslåingene må avhjelpes for å sikre et fortsatt levende lokaldemokrati.
9. For å avhjelpe mangelen på arbeidskraft i omsorgssektoren må kommunene investere i teknologi og nye boformer. Menneskenes behov for hjelp, omsorg, trygghet, livsutfoldelse, egenråderett og verdighet må være styrende for utvikling av omsorgstjenestene.
10. Det er viktig at arbeidsgiveransvaret utøves og arbeidstakernes interesser ivaretas på en god måte ved sammenslåinger og omorganiseringer. Det må ikke være den enkelte arbeidstaker som bærer omkostningene og ulempene ved store samfunnsreformer.

Produktivitetskommisjonens første delrapport

(Vedtatt av hovedstyret i sak 28-15, 24. april 2015)

Samfunnsviterne tar produktivitetskommisjonens anbefalinger til etterretning og er enig i at det er nødvendig for Norge å arbeide kontinuerlig med omstilling og optimal ressursbruk.

Det er imidlertid mange verdier og hensyn som må avveies mot rene produktivitetshensyn når politikk skal utformes og omorganiseringer skal meisles ut.

Modernisering av tjenestemannsloven og avtaleverket

(Vedtatt av hovedstyret i sak 46-15, 26. august 2015)

Arbeidstakernes medbestemmelse skal ligge som et fundament i utviklingen av nye lover og avtalebestemmelser, men avtaleverket og formene for medbestemmelse må gjennomgås og tilpasses et arbeidsliv i stadig endring.

Samfunnsviterne mener at:

- Den reelle arbeidstakerinnflytelsen innenfor lov og kollektive avtaler må styrkes gjennom forenkling av prosesser og virkemidler. Drøfting og informasjon i beslutningsprosesser skal være et avgjørende verktøy for å sikre god medbestemmelse og et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

- Tillitsvalgtes rolle må profesjonaliseres og tilpasses dagens arbeidsliv.

- Det sentrale lønnssystemet i staten må endres til å bli et virkemiddel for å ivareta den enkelte virksomhets individuelle behov og for å sikre fremtidig konkurranseevne.

- Kollektive avtaler mellom partene må fortsatt regulere deler av arbeidslivet med fokus på bransjevise tilpasninger og behov.

- Arbeidslivsspørsmål må i størst mulig grad reguleres i en felles lov, og fortrinnsvis i arbeidsmiljøloven. I tillegg til tjenestemannsloven må også annen særlovgivning gjennomgås og vurderes med sikte på harmonisering med arbeidsmiljøloven.

- Prosedyrene i dagens tilsettingsordning i staten er ressurskrevende og omstendelige og må forenkles.

- Det er ikke behov for særskilte regler for stillingsvern i staten.

- Ordningen med fortrinnsrett avvikles.