Vår arbeidslivspolitikk

Samfunnsviterne jobber for et fleksibelt og likeverdig arbeidsliv der den enkeltes ressurser, kompetanse og arbeidsevne ivaretas, utvikles og utnyttes optimalt i alle faser av yrkeslivet. Vi jobber for at det skal være en direkte sammenheng mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn, og at sentrale tariffavtaler skal legge til rette for lokale tilpasninger.

Vi mener arbeidslivet skal fremme mangfold og aktiv deltakelse for alle. Arbeidslivet skal være livsfaseorientert og inkluderende uten noen former for diskriminering. For å skape et arbeidsliv der alle inkluderes mener vi det er behov for større fleksibilitet i når, hvor og hvordan vi løser arbeidsoppgaver. Samfunnsviterne mener at hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger, og at alle arbeidstakere skal gis like muligheter til karriere- og kompetanseutvikling.

• Det skal være en direkte sammenheng mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn.
• Sentrale tariffavtaler skal legge til rette for lokale tilpasninger
• Lønn skal fastsettes lokalt i virksomhetene.
• Lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor må reduseres, blant annet gjennom fastsetting av lønn lokalt i virksomhetene for å beholde og tiltrekke seg nødvendig kompetanse i både offentlig og privat sektor.
• Hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger. 
• Det bør legges til rette for deltidsstillinger for delvis uføre, og andre som trenger det for å utnytte sin restarbeidsevne.  
• Det skal legges til rette for ansatterepresentasjon og innflytelse på arbeidsplassen.
• Den reelle arbeidstakerinnflytelsen innenfor lov og kollektive avtaler må styrkes.

Vi mener arbeidslivet må tilby fleksibilitet for ansatte, både i den enkeltes arbeidshverdag og i et livsløpsperspektiv. Om det legges til rette for fleksibilitet for de ansatte vil flere kunne utnytte sin fulle arbeidsevne og stå lenger i jobb.

Samfunnsviterne mener at:

• Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser bør tilpasses fremtidens fleksible arbeidsliv. For mange vil en slik fleksibilitet innebære at man veksler mellom arbeid og fritid gjennom dagen, og dermed utfordres de tradisjonelle rammene for arbeidstid for alle som ikke har særlig uavhengige eller ledende stillinger.
• Det må åpnes for større adgang til å definere bransjebestemte behov for vern, hvile og fleksibilitet for arbeidsuken til de ansatte. Avtaler om plassering av arbeidstid og kompenserende hvile må være tilpasset arbeidets art og de konkrete belastninger arbeidstakerne utsettes for. 
• For å sikre fleksibilitet for de ansatte bør det gis anledning til å inngå arbeidstidsavtaler direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
• Arbeidsmiljøloven må tilpasses en arbeidshverdag der arbeidssted og arbeidstid er mindre faste størrelser enn før. 
• Reglene i arbeidslivet skal være aldersubestemte, slik at verken stillingsvernet eller styringsretten påvirkes av alder.

• Pensjonssystemets insentiver bør i like stor grad stimulere til kompetanseheving som til arbeid. Det bør derfor innføres pensjonsopptjening for høyere utdanning i folketrygden.
• Pensjonsopptjening under etter- og videreutdanning må gis både i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene.
• Inntektstaket på pensjonsopptjening bør fjernes eller heves til minst 12 G slik at det gis pensjonsopptjening og inntektssikring i folketrygden for inntekt over henholdsvis 7,1 (alderspensjon) og 6 G (sykepenger, AAP og uføretrygd). 
• Alle arbeidstakere skal ha reell mulighet for tidlig pensjonering og vi er kritiske til hevingen av aldersgrensene for uttak av pensjon. Både økningen i aldersgrenser og den strenge levealdersjusteringen vil ramme yngre arbeidstakere hardt.
• AFP bør legges om til opptjeningsbaserte ordninger og gjelde for alle arbeidstakere slik at flere får høyere samlet pensjon og en mer forutsigbar økonomi i alderdommen.
• Pensjonsordningene i privat sektor må tariffestes.
• Minsteytelsene i folketrygden må heves til over fattigdomsgrensen for økt sosial stabilitet og bærekraft.

Læring hele livet er nødvendig for å holde seg relevant og attraktiv på arbeidsmarkedet, og for å ha ulike karriere- og valgmuligheter i et arbeidsliv med høy endringstakt.

Samfunnsviterne mener at:

• Etter- og videreutdanning må være tilgjengelig og tilpasset arbeidstakere og næringsdrivende for alle arbeidstakergrupper, også de med høy utdannelse.
• Etter- og videreutdanning bør inngå som en viktig del av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, som det kan forhandles om på samme måte som det kan forhandles om lønn og andre rettigheter.
• Det er behov for forskjellige finansieringsordninger for etter- og videreutdanning, slik at ulike grupper og virksomheter i arbeidslivet skal kunne få like muligheter til deltagelse og investering i kompetanseutvikling.
• Etter- og videreutdanning må i størst mulig grad gi ordinær lønn, med full opptjening av feriepenger, folketrygdpensjon og tjenestepensjon, og uten tap av sosiale rettigheter.  
• Det er behov for både tariffbestemmelser og lovfestede, universelle modeller for finansiering og deltakelse i etter- og videreutdanning.
• Partene i arbeidslivet bør ha en aktiv rolle i utforming, forvaltning og finansiering av etter- og videreutdanning i arbeidslivet.

Politikkdokumenter

• Samfunnsviternes standpunkter om arbeidslivspolitikk
• Samfunnsviternes standpunkter vedrørende midlertidige ansettelser
• Samfunnsviternes standpunkter om læring i arbeidslivet
• Samfunnsviternes standpunkter om offentlig sektors rolle i verdiskaping og samfunnsutvikling
• Samfunnsviternes innspill til ny IA-avtale