Samfunnsviterne 30 år

Samfunnsviternes fagforening blir til

Året er 1994. De olympiske vinterlekene avholdes på Lillehammer. Ilden lyser, og det slås floker i fleng, mens vi venter i spenning på EU-avstemmingen som skal avholdes senere samme år. Fredsprisen deles dette året ut til Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzak Rabin for arbeidet med Oslo-avtalen året før, og «deres bestrebelser for å skape fred i Midtøsten».

Nelson Mandela innsettes som president i Sør-Afrika, og Apartheid-tiden er over. Et håp om fred og forsoning etter den kalde krigens slutt er i emning, og over kino-lerretene verden over ruller den prisbelønte filmen ‘Pulp Fiction’.

Det er folkefest og fremtidsoptimisme som råder, mens andre spår den såkalte ‘historiens slutt’. Men så er det også akkurat her, i 1994, at Samfunnsviternes historie begynner.

Vi retter linsen mot regjeringskvartalet, 9. mars 1994. I kantina i Høyblokka, med vidt utsyn over byen, er det duket for årsmøte i Statsviternes Yrkesorganisasjon (SY). Det er godt fremmøte, men så er det også viktige saker på dagsorden.

Etter 20 års virksomhet som statsviterforening er medlemsgrunnlaget foreslått utvidet, og det store spørsmålet er hvem SY skal være fagforening for i årene som kommer.

Som daværende leder Jan Kato Fremstad senere uttaler i et intervju, er «foreningen» liten og avhengig av samarbeid med andre i interessepolitikken. Statsviternes Yrkesorganisasjon må vokse ytterligere for å kunne tilby medlemmene mer profesjonell arbeidsrettslig bistand.

Med hovedargumentet om behov for vekst, debatterer årsmøtet seg denne kvelden fram til stor grad av enighet om utvidelse av medlemsgrunnlaget. Håpet er at foreningen kan bli oppfattet som relevant for kandidater fra flere ulike samfunnsvitergrupper som fra slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet kommer ut i arbeidsmarkedet.

Medlemskapskriteriene blir med dette foreslått endret på en så omfattende måte at navnet må endres - ja, på en så omfattende måte at akronymet må endres – og da går møtedeltakerne like godt løs på identiteten også.

Slik melder sak 5 seg: Endring av navn på Statsviternes Yrkesorganisasjon. Denne diskusjon blir mer krevende enn selve utvidelsen. For noen er bekymret: Hvor mye kan faget som sådan vektlegges i en forening som nå tar mål av seg å skulle representere flere samfunnsvitenskapelige utdanninger og yrker?

Etter en omfattende debatt, og en første stemmerunde hvor styrets forslag, «Samfunnsvitenskapelig forening» forkastes og navneforslaget «Samfunnsviternes fagforening» vinner over «Samfunnsviternes yrkesorganisasjon» med én stemme.

I dette avgjørende øyeblikket besvarer en av årsmøtedeltakerene en telefon på gangen. Hva ville vedkommende ha stemt? Referenten undrer, men konstaterer at vedkommende fra nå av uansett er medlem i Samfunnsviternes fagforening.

Styret fra SY viser et så stort engasjement for nyskapelsen at det blir (gjen-)valgt som styre for Samfunnsviternes fagforening, riktignok med tilskudd av en pedagog. I 1995 trapper leder ned, slik at lønnsmidlene i stedet kan brukes til å ansette foreningens første generalsekretær.

Allerede på neste årsmøte konkluderer leder med at det strategiske valget om utvidelse av medlemsgrunnlaget har vært en suksess. Medlemstallet har i januar 1995 rundet 1000 med økning på nesten 50 på ett år.

Statsviternes Yrkesorganisasjon har fra 1980 vært medlem i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF). I 1997 bryter imidlertid flere av medlemsforeningene i AF ut av organisasjonen for å stifte en egen hovedorganisasjon, Akademikerne. På det første landsmøtet i Samfunnsviternes fagforening i 1997 blir det derfor debatt om hvorvidt Samfunnsviternes fagforening skal meldes ut av AF og inn i Akademikerne.

Etter heftige runder vedtar landsmøtet å gjennomføre en konsekvensanalyse, i god samfunnsvitenskapelig ånd. Saken anses som så retningsgivende, at det også skal avholdes en uravstemning blant foreningens medlemmer. Og resultatet av uravstemningen?

Innmelding i hovedorganisasjonen Akademikerne skjer ved årsskiftet 1998/1999.

No model set

   at Glass.Mapper.Sc.GlassHtml.MakeEditable[T](Expression`1 field, Expression`1 standardOutput, T model, Object parameters, Context context, Database database, TextWriter writer) in D:\a\Glass.Mapper\Glass.Mapper\Source\Glass.Mapper.Sc\GlassHtml.cs:line 558

I praksis godkjenner foreningen allerede fag som tidligere lå inn under ulike SV-fakultet, slik som filosofi, historie, religionsvitenskap og lignende. Med kompetansereformen i 2003 blir dette enda vanskeligere. Det etableres nye studier og tverrfaglige grader som ikke nødvendigvis har en klar tilknytning til ett fakultet. I tillegg er det nå mulig å studere samfunnsvitenskapelige fag ved flere av landets høgskoler. Og hva med utenlandske mastergrader?

Året 2007 blir således det neste historiske vendepunktet i foreningen. Hovedstyret legger fram for landsmøtet at:

«Dersom Samfunnsviternes fagforening har et ønske om å imøtekomme det store potensialet som ligger i økt utdanning i Norge, både blant dagens og morgendagens studenter og arbeidstakere, bør foreningen tilpasse seg endringene som har skjedd og ruste seg mot fremtidens utfordringer og ytterligere medlemsvekst.»

Landsmøtet fatter vedtak om å åpne for at foreningen kan ta inn medlemmer med hovedfag/mastergrad i humanistiske fag, samt studenter på bachelor. Samtidig endres foreningens navn til Samfunnsviterne.

Mens medlemsveksten i andre foreninger stagnerer eller er svakt stigende, fortsetter medlemsveksten i Samfunnsviterne, trolig godt hjulpet av humanistene som strømmer til fra 2007. Ja, den blå linjen er virkelig Samfunnsviterne.

Identitet har alltid vært et aktuelt tema i foreningen, både knyttet til hva som skiller og forener fagene og til geografisk tilhørighet. Nå er tilhørigheten knyttet til sektor, og særlig forskjeller mellom offentlig og privat sektor har blitt en stadig mer aktuell faktor som må hensyntas i foreningens medlemstilbud og utvikling.  

Samtidig er det i privat sektor foreningen har det største potensialet for vekst. For mens det ved etableringen av foreningen i 1994 er få samfunnsvitere i privat sektor på landsbasis, stiger andelen til nærmere 15 000 idet vi når 2013. Ved utgangen av 2020 er dette antallet mer enn fordoblet.

Så er det kanskje heller ikke overraskende, at det nettopp er i privat sektor at foreningen får den største prosentvise medlemsveksten det siste tiåret. Foreningen begynner å se virkningen av det strategiske grepet fra 2014 om å målrette medlemstilbudet mot ulike grupper, og mot studenter og privat sektor spesielt.

Ved inngangen til 2024 utgjør medlemmer i privat sektor hele 20 prosent av medlemsmassen og er nå på størrelse med kommunesektoren. En ny milepæl i foreningen ble nådd når tillitsvalgte fra privat sektor for første gang deltok på årets tariffkonferanse.

Det meldes om store forventninger til årets hovedoppgjør, og det kanskje med rette? For ifølge Samfunnsviternes ferske lønnsstatistikk ble våre medlemmer lønnsvinnere  i 2023 med en økning i gjennomsnittslønnen på 7,3 prosent.

Selv om 30 år ikke er lang tid, verken historisk sett - eller i et livsløp for den saks skyld - begynner en 30-åring å bli voksen.

Mye har skjedd siden 1994, både med hensyn til samfunnsutviklingen generelt og i utviklingen av våre faggrupper spesielt. Ikke minst har det hatt stor betydning for foreningen at det er langt flere av oss samfunnsviterne og humanister i dag, enn det var i 1994.

Samfunnsviterne har vokst og utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen. Fra å være en liten statsviterforening med faglig og organisatorisk tyngdepunkt i sentralforvaltningen og universitetene, har Samfunnsviterne tatt imot medlemmer som representerer et betydelig antall mastere og som arbeider i så å si «alle» sektorer og bransjer. Og vi fortsetter å vokse.

Der foreningen talte 728 medlemmer i 1994, har foreningen i dag vokst til drøyt 18 000 medlemmer. Ikke minst skyldes dette det gode arbeidet til foreningens tillitsvalgte - over 1000 i tallet – som «står på krava» for medlemmenes lønn og arbeidsvilkår, og som gjennom sitt engasjement bygger bro mellom medlemmene, arbeidsgivere og oss som fagforening. Og tallene sier sitt. Visjonen om at «Samfunnsviterne skal være det naturlige valget for alle samfunnsvitere og humanister», er i ferd med å bli virkelighet.

Å trekke de lange linjer kan være en utfordrende øvelse, for selv på 30 år blir det mange av dem. 30 år har gått siden OL-feberen herjet på Lillehammer, siden 1990-tallets fremtidsoptimisme, ‘historiens slutt’, og håpet om en fredeligere verden. Verden av i dag kan synes langt mørkere, mer urolig og mer uoversiktlig enn for tre tiår siden. Det kaller på analyse og fremtidsrealisme.

Det er nettopp derfor, i en slik krevende verden, at våre medlemsgruppers fagkompetanse kommer til sin rett. Samfunnsvitere og humanister kan, hvis vi vil, være en viktig del av løsningen i møte med store og komplekse samfunnsutfordringer fremover.

Som både fagforening og «faglig forening» har Samfunnsviterne i løpet av disse årene tatt mål av seg å skulle vise vei for våre medlemmer. Det skal vi fortsette å gjøre, også i det «nye arbeidslivet», hvor utfordrende og skiftende rammebetingelser må kartlegges og håndteres.

Vi gleder oss til de neste 30.

Gratulerer med dagen!