Forventninger til statsbudsjettet 2026

 I midten av oktober legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Dette blir startpunktet for forhandlinger med Rødt, SV, MDG og Senterpartiet – partier som vil kreve gjennomslag for sine saker før et budsjettvedtak kan inngås.

Statsbudsjettet setter de økonomiske rammene for det politiske arbeidet i Norge. I 2026 vil Samfunnsviterne følge særlig nøye med på bevilgningene til Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Digitaliseringsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet

Arbeidslivet er i rask endring, og behovet for kompetansepåfyll blant ansatte er bredt anerkjent. I januar la Kompetansereformutvalget frem sin NOU "Felles ansvar, felles gevinst", med konkrete forslag for å styrke livslang læring. Flere av tiltakene har fått bred støtte. Samfunnsviterne forventer at regjeringen følger opp anbefalingene i statsbudsjettet for 2026 og legger til rette for relevante og tilgjengelige tilbud for kompetanseutvikling i arbeidslivet.

De siste årene har kutt i universitets- og høyskolesektoren ført til nedbygging av fagmiljøer og studieplasser – særlig innen små fag med et begrenset antall studieplasser. Institusjonene trenger stabile og forutsigbare rammer for å utdanne fremtidens arbeidskraft, og for å sikre samfunnets langsiktige kunnskapsberedskap. Videre kutt vil svekke sektorens evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Studiestøtten er i dag avhengig av årlige, politiske justeringer for å holde tritt med prisveksten. Det skaper en uforutsigbar situasjon for studentene. I mai vedtok Stortinget at regjeringen i løpet av stortingsperioden skal fremme forslag om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Samfunnsviterne forventer at dette vedtaket følges opp i statsbudsjettet for 2026.

Forskning og kunnskap må danne grunnlag for politiske beslutninger. Den samfunnsvitenskapelige forskningen må styrkes, både gjennom offentlige bevilgninger og insentiver for næringslivet til å investere i forskning. Samfunnsviterne forventer at regjeringen følger opp egne målsettinger rundt økt forskningsfinansiering, og sikrer finansiering til næringsrettede virkemidler som utløser økt forskningsaktivitet i næringslivet, for eksempel Grønn Plattform.

Samfunnsviterne forventer at:

• Det presenteres tiltak for kompetanseutvikling i tråd med NOU 2025:1.
• Bevilgningene til universiteter og høyskoler opprettholdes minst på dagens nivå.
• Studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G).
• Næringsrettede virkemidler for forskning videreføres og styrkes.
  
  

 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Sykefraværet øker, og for mange ender sykefravær i varige helserelaterte ytelser. Selv om regjeringen har iverksatt tiltak for å motvirke utenforskap, er det behov for en langt mer offensiv satsning på et inkluderende arbeidsliv.

Nav spiller en essensiell rolle i å få flere inn i arbeid. Denne sommeren har vi sett flere utfordringer rundt tiltaksstopp på grunn av manglende midler, som går utover brukerne. Deler av ansvaret for dette faller på etaten selv, men regjeringen har også ansvar for å sørge for at Nav-kontorene har tilstrekkelige økonomiske rammer til å gjennomføre deres samfunnsoppdrag.

Arbeidslivssentrene er sentrale aktører i nav sitt arbeid. De bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med oppfølging, tilrettelegging og veiledning. En styrket satsning på arbeidslivssentrene kan bidra til bedre inkludering og mindre utenforskap, som er avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn.

Samfunnsviterne forventer at:

• Nav-kontorene må bevilges tilstrekkelig finansiering til å sikre et tilbud som treffer alle som har behov for oppfølging og hjelp for å komme i arbeid.
• Arbeidslivssentrene styrkes for å forebygge utenforskap og bidra til at flere går fra trygd til arbeid.
  
  

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Digitaliseringen går raskt, og risikoen for digitale utenforskap øker. Regjeringen har i digitaliseringsstrategien satt som mål at alle skal få tilbud om å utvikle grunnleggende digitale ferdigheter innen 2030. Likevel står mange, blant annet eldre, innvandrere og personer utenfor arbeidslivet, i fare for å mangle den generelle digitale kompetansen som kreves i arbeid eller hverdag, hvilket kan øke sosiale forskjeller.

Tidligere budsjett har støttet enkelte initiativer, men det må gjøres mer for å sikre at opplæringstilbud er tilgjengelige, relevante og tilpasset de gruppene som trenger det mest.

Samfunnsviterne forventer at:

• Det avsettes midler til målrettede tiltak for å styrke digital kompetanse hos grupper i risiko for digitalt utenforskap.
  
  

Kommunal- og distriktsdepartementet

Økte kostnader og renter ledet til at 2024 ble et økonomisk kriseår for kommunene. Regjeringen har bevilget ekstra midler til kommunene for å møte de økonomiske utfordringene, men når stadig flere kommuner har lite økonomisk handlingsrom, så må regjeringen følge opp med videre tiltak for å sikre en bærekraftig kommunesektor.

Samfunnsviterne forventer at:

• Regjeringen tar grep for å sikre at flere kommuner får et bærekraftig økonomisk handlingsrom