Hvordan skal Norge lykkes med livslang læring?
Tirsdag 14. januar la Kompetansereformutvalget frem sin sluttrapport med 22 anbefalinger for hvordan Norge skal lykkes med kompetanseutvikling i arbeidslivet.
Publisert:
NOUen «Felles ansvar, felles gevinst» diskuterer hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet, sett i lys av trender som aldrende befolkning, grønn omstilling, digitalisering og arbeidslivets kompetansebehov.
Hvordan kan partene i arbeidslivet legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, gitt overordnede mål om høy stabil sysselsetting, å motvirke økende ulikhet, og sikre kompetansen arbeidslivet trenger? Det har vært bakgrunnen for Kompetansereformutvalgets arbeid, et partssammensatt utvalg, som ble nedsatt høsten 2023.
Akademikerne har deltatt i utvalget, og Samfunnsviterne har fulgt arbeidet via Akademikernes representant.
22 anbefalinger for styrket kompetanseutvikling
Blant tiltakene som ble presentert ved fremleggingen, er blant annet å styrke trepartssamarbeidet om kompetansepolitikken, å utvikle en digital kompetanseplattform, og å gi finansieringssystemet for høyere utdanning tydeligere økonomiske insentiver for å satse på utvikling av arbeidslivsrelevante videreutdanningstilbud.
Utvalget har også utredet en rekke mulige økonomiske støtteordninger for å fremme kompetanseutvikling i arbeidslivet, men uten å lande på noen omfattende grep. Blant anbefalingene er imidlertid en lånekasse for livslang læring, som skal kunne gi økt støtte og stipendandel til arbeidstakere som ønsker å delta i kortere etter- og videreutdanningstilbud.
Allerede i 2025 er det varslet en ny og mer fleksibel låneordning fra Lånekassen, som skal gjøre det mulig å få studielån til kortere videreutdanninger. Samfunnsviterne har tidligere skrevet om dette i Tendens.
Fortsatt innsats for livslang læring
- I en tid der kunnskapsutviklingen går stadig raskere, og kompetansekravene endres deretter, blir det desto viktigere at alle arbeidstakere, også de med høyere utdanning, får muligheten til å fylle på og oppdatere sin kompetanse underveis i karrieren, sier rådgiver Hedda Engen, som har fulgt arbeidet til kompetansereformutvalget fra Samfunnsviterne.
- Vi skal jobbe videre for å styrke våre medlemmers muligheter til kompetanseutvikling gjennom hele karrieren, fordi vi mener livslang læring er nøkkelen til et bærekraftig arbeidsliv, utdyper Engen.
;
Samfunnsviterne mener at:
- Etter- og videreutdanning skal være tilgjengelig for alle, og inngå som en viktig del av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.
- Det er behov for forskjellige finansieringsordninger for etter- og videreutdanning, slik at ulike grupper og virksomheter i arbeidslivet skal kunne få like muligheter til deltagelse og investering i kompetanseutvikling.
- Etter- og videreutdanning må i størst mulig grad gi ordinær lønn, med full opptjening av feriepenger, folketrygdpensjon og tjenestepensjon og uten tap av sosiale rettigheter.
- Det er behov for både tariffbestemmelser og lovfestede, universelle modeller for finansiering og deltakelse i etter- og videreutdanning.
- Partene i arbeidslivet bør ha en aktiv rolle i utforming, forvaltning og finansiering av etter- og videreutdanning i arbeidslivet.
- Styrket finansiering gjennom Lånekassen kan være et supplement, men ordningen er ikke tilstrekkelig for å sikre nødvendig utdanning for voksne, fordi lånefinansiering er uaktuelt for svært mange.