Sektormodellen

Hvorfor denne modellen?

I en tid preget av raske endringer i arbeidslivet tilbyr sektormodellen en struktur som er tett koblet til medlemmenes hverdag og de spesifikke utfordringene og mulighetene innenfor deres arbeidslivssektor.

Ved å organisere seg rundt de fire sentrale sektorene – stat, kommune, spekter og privat – legges det til rette for en mer målrettet utvikling av foreningens kjernevirksomhet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.

Denne modellen bygger på erkjennelsen av at medlemmers engasjement ofte er sterkest knyttet til deres arbeidssted og profesjonelle tilhørighet.

Hvordan fungerer den?

Kjernen i modellen er etableringen av fire sektorutvalg, som sammen med et studentutvalg, fungerer som rådgivende organer for hovedstyret. Representasjonen i sektorutvalgene vil speile medlemmenes arbeidssted, noe som sikrer en direkte kobling til de ulike sektorenes realiteter.

• Lokallagene og studentlagene vil fortsatt være viktige utøvende enheter.
• Valget av delegater til landsmøtet vil skje gjennom direkte digitale valg innenfor hver sektor, noe som styrker den demokratiske representasjonen.
• Et viktig element er at lederne for sektorutvalgene får møte- og talerett i hovedstyret i saker som berører deres sektor, noe som sikrer at sektorspesifikke perspektiver når frem til beslutningsorganet.

Styrker ved modellen

• Skaper en sterkere forbindelse mellom medlemmer, lokallag og deres arbeidssted/sektorer, med bedre representasjon og sektorspesifikke tiltak.
• Øker synlighet og relevans, noe som kan styrke rekruttering og engasjement.
• Har en oversiktlig struktur med tydelige beslutningslinjer som samsvarer med dagens arbeidsform.
• Legger til rette for mer målrettede strategier og bedre kunnskapsdeling innenfor sektorene.
• Understøtter kjernefokuset på lønns- og arbeidsvilkår og målrettet utvikling av sektorpolitikken.
• Styrker strategisk satsing på privat sektor.
• Potensielt en mer ressurseffektiv og fleksibel organisasjon.

Utfordringer og avbøtende tiltak

Krever koordinering på tvers av sektorer.

Tiltak: Hovedstyrets ansvar å koordinere og etablere møteplasser/plattformer.

Behov for tydelig ansvarsdeling.

Tiltak: Etablere gode samarbeidsrutiner og tydelig kommunikasjon.

Hovedelementer

• Fire sektorutvalg (stat, kommune, spekter, privat) og studentutvalg som rådgivende til hovedstyret.
• Representasjon i sektorutvalgene basert på arbeidssted.
• Sektorutvalgene ansvarlige for tariff- og arbeidslivspolitikk innenfor sin sektor.
• Direkte digitale valg av landsmøtedelegater per sektor.
• Sektorledere med møte- og talerett i hovedstyret.