Business er et samfunnsfag

Snorre Paulsen var alt annet enn en A4-student. Da han begynte som student på STS (Science and Technology Studies) i Trondheim var han den eneste på campus Dragvoll som hadde sin egen startup. Han søkte seg ikke til et studie, forteller Snorre, han søkte seg til et miljø. Han ønsket et nettverk som kunne utfordre, og som kunne ting han ikke kunne. 

I ingeniørmiljøene på Gløshaugen fant Snorre folk som ville det samme som han, som hadde startups, brant for teknologi og bærekraft, og som ville skape noe.

Pinecone Leadership

I dag driver Snorre Pinecone Leadership, et selskap som tilbyr naturbaserte ledelsesprogrammer for ledere på tvers av næringslivet. Ideen er å bygge et fellesskap for ledere som er opptatt av sunn vekst og bevisst ledelse. Deltakerne tas blant annet med på en felles ekspedisjon der målet er å komme i bedre kontakt med seg selv, synliggjøre hva de motiveres av, og å hente inspirasjon i naturen. Fra sommeren 2023 er planen å utvide programmet til internasjonale kunder.

– Det viktigste vi kan gjøre for å drive verden fremover er å inspirere de med innflytelse i næringslivet, sier han.

Gjennom ledelsesprogrammene møter Snorre ledere fra hele næringslivet som ønsker å få til bærekraftig endring. Han ser hvor mange som vil, hvor vanskelig det er, men også hvor mye positivt som allerede skjer.

Likevel er det fortsatt et problem at folk i næringslivet ikke tør å ta bærekraftig risiko, forteller han. Det kan handle om mangel på motivasjon, indre kompass eller manglende bevissthet om egne valg. Mange gode intensjoner, strategiplaner og Excel-ark resulterer ikke i faktiske endringer. Business er et samfunnsfag i større grad enn man tror. Jeg ser hver dag at man kan tjene penger på å løse klimaproblemet, og at mer bevissthet om oss selv, gjør oss i bedre stand til å endre verden til det bedre.

Sunn vekst

Nysgjerrighet på å forstå samfunnet - både marked, stat og teknologiutvikling – har Snorre alltid hatt. Da han var yngre hadde han en opplevelse av at klima og naturkrisen ikke ble gjort noe med, ikke ble snakket nok om, og ble satt opp som en falsk motsetning til en robust økonomi. Han forsto ikke hvorfor man ikke kunne tjene penger samtidig som man tok vare på naturen.

Etter videregående deltok Snorre på et EU-finansiert prosjekt i Tyskland gjennom European Voluntary Service. Der jobbet han frivilling i en naturorganisasjon, og møtte folk som var beinharde i sitt miljøengasjement. Han opplevde at han selv var for ignorant og uviten – og at det hindret han i å få innpass i miljøet.

– Jeg måtte bli mer bevisst, tenkte han.

31. oktober 2011 fikk han det han kaller et «lyspæreøyeblikk». Han husker det fortsatt godt. Han ville gjøre næringslivet til en positiv kraft. Han var kommet hjem igjen fra Tyskland og var proppfull av inspirasjon. Han tenkte på hvor viktig smarttelefonen ville komme til å bli, rollen teknologien ville spille i menneskers liv, og at klima og miljøkrisen bare ville eskalere. Han bestemte seg for å dedikere seg til brytningspunktet mellom teknologi og bærekraft.

En klar retning

Da Snorre begynte å studere visste han hva han ville. I dag ser han tilbake på friåret i Tyskland som viktig for nettopp det. 

– Det er lurt å fylle friår med noe som har en retning og som er i kontakt med samfunnet. Da slipper man å surre så mye på studiene, sier han. 

Selv visste Snorre hvilke endringer han ønsket å se i samfunnet, og hvilket problem han ønsket å vie livet sitt til. Han visste hva han ville få ut av studiene. 

I motsetning til andre samfunnsvitenskapelige fag, der man må igjennom flere obligatoriske innføringsfag, har STS en veldig dagsaktuell retning, forteller han. Helt fra begynnelsen opplevdes innovasjonsfagene relevante og fremtidsrettede.

– Jeg fikk matet inn mange av temaene som var nyttig for det jeg var opptatt av og startupen jeg drev med, forteller han.

Han er også sikker på at humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver vil bli viktigere i takt med den teknologiske utviklingen. – Mennesker flest har nok nådd et toppunkt i fokuset på det logiske og rasjonelle, forteller han. I årene fremover vil teknologien støtte oss i det rasjonelle, som vi ser eksempler på med ChatGPT. Da vil det bli vel så viktig å stille gode spørsmål, som det å tilby svar. 

– Jeg tror det kommer til å bli en jobb å stille gode spørsmål til AI, og det er nok en oppgave for humanister særlig, fordi vi må bli bedre kjent med nyansene i forskjellen mellom menneske og maskin, sier han. 

Å skape endring 

Snorre var en student som deltok aktivt i seminarer, tok mikrofonen, og var tydelig på hva han trodde på og var kritisk til. Det gjorde han ikke nødvendigvis så populær, og det var nok enkelte som så på han som plagsom, tenker han tilbake. Likevel mener han det er lurt å tørre å ta plass i studietiden og vise hvem man er.

– Det å være eksplisitt i det man tror på er lurt fordi det gir deg verdifulle relasjoner man får nytte av senere. Det å ha felles verdier med noen er helt uslåelig, sier han. 
Avslutningsvis understreker Snorre at det å bli kjent med seg selv er helt avgjørende både for å finne riktig studieretning, sin plass i arbeidslivet, og for å ta del i de samfunnsendringene man ønsker å se. 

– Bli kjent med deg selv. Da blir du også kjent med verden og ser den slik den er. Ser du verden slik den er det også enklere å være med å endre den til det positive. Involver deg tidlig, og støtt det du mener er viktig!