Gjør deg relevant!

Martin Skaug jobber som kommunikasjonsdirektør i Norges Sjømatråd, hvor han startet som nyutdannet trainee i 2016. Som kommunikasjonsdirektør har Skaug ansvar for å gjøre selskapet mer synlig og sørge for at både forbrukere, innkjøpere og andre interessenter har norsk sjømat “på radaren”.

Norges sjømatråd er ca. 80 ansatte totalt. Omkring 50 av disse holder til på hovedkontoret i Tromsø. I tillegg har de utsendinger på de viktigste markedene for norsk sjømat rundt omkring i verden. Det er også en ressurs på hovedkontoret i Tromsø som styrer alle initiativer i «nye markeder». Dette arbeidet dreier seg om analyser av økonomiske trender, handelsavtaler og potensielle kundegrupper i det aktuelle markedet.

I det norske markedet jobber Norges sjømatråd mye med forbrukertrender. Norge omtales gjerne som en sjømatnasjon og da bør nordmenns holdninger til, og konsum av sjømat, gjenspeile dette. Norges sjømatråd skal oppfordre til større konsum av sjømat i henhold til de retningslinjene som helsemyndighetene har lagt. I den forbindelse driver de godfisk.no, som skal bidra med inspirasjon og kunnskap og gjøre det lettere for folk å velge fisk oftere.  

Når det gjelder samarbeid med studenter og nyutdannede har Norges sjømatråd blant annet et ettårig traineeprogram. I tillegg er de veiledere på masteroppgaver og tar imot praksisstudenter fra Norges fiskerihøgskole. De får også henvendelser fra studenter som skriver oppgaver og ønsker ulike typer data, input på oppgaven eller å gjennomføre intervjuer med dem.   

Tall- og dataforståelse er sentralt

Norges sjømatråd leverer statistikk og analyser om kvoter, eksport, import, internasjonal sjømathandel, varestrømmer, etterspørsel og handelstrender. I tillegg gjennomfører de forbrukerundersøkelser innen sjømat – med informasjon om trender, holdninger og preferanser. Det jobber derfor mange analytikere i Norges sjømatråd, som enten er spesialisert på spesifikke typer sjømat, eller jobber med mer generelle forbrukertrender. 

– “Tall- og dataforståelse er selvfølgelig sentralt i en organisasjon som oss. Vi sitter jo på enorme datamengder i form av innsikt, rapporter og statistikk, så det å klare å sette sammen og danne seg en idé om “Hva betyr dette tallgrunnlaget?” eller “Hva er sammenhengen mellom rapport y og x?” er avgjørende.” 

I tillegg er det aldri feil med språk- og kulturforståelse, selv om Skaug påpeker at det ikke er noe absolutt krav.

Økt fokus på bærekraft 

Skaug forteller at det er mange likhetstrekk i utviklingen av sjømatnæringen og oljenæringen de siste 50 årene. Begge næringer har hatt en eventyrlig vekst, men de har også møtt en del av de samme utfordringene. Ny teknologi har bidratt til mer effektive fangstredskaper og høstemetoder, og dette gjør også at bærekraftsaspektet blir mer viktig. Næringen må drive med tanke på neste generasjon. 

I dette arbeidet står særlig biologi, teknologi og ingeniørfag sentralt, men også samfunnsvitenskapelig kompetanse. Norge er en eksportnasjon, og man må forstå markedene man eksporterer til. Selv om mye handler om økonomi, står også poltikk sentralt. 

– “Mye av de barrierene som er for vekst skjer rundt et forhandlingsbord, i en politisk sfære. Og da er det ekstremt viktig at man har den kompetansen i næringen.” 
  
Skaug forteller at Norges sjømatråd har jobbet med bærekraft over lengre tid, men at de i likhet med næringslivet generelt har sett at de må oppskalere dette arbeidet. På vegne av norsk sjømatnæring ønsker Norges sjømatråd å forstå feltet i mye større grad, og kunne bidra med data, kompetanse og svare ut forventninger. 

Bærekraftsarbeidet til Norges sjømatråd er per nå lagt til kommunikasjonsavdelingen, men Skaug påpeker at kompetanse i å håndtere denne type spørsmål er relevant i hele organisasjonen, både i form av generalister og spesialister: 

– “Uansett hvilken avdeling du tilhører er det en fordel at flere har et mer bevisst forhold til bærekraft og kan bidra i de rapportene vi må levere, den innsikten vi må skaffe til veie, og måten vi skal kommunisere det ut til omverdenen eller næringen.” 

Behov for samfunnsvitenskapelig kompetanse

Når Skaug snakker om kompetansebehov og viktigheten av statistikk og politisk forståelse, så er det ikke til å unngå at enkelte samfunnsvitenskapelig fag “popper” raskere opp i hodet. Vi spør derfor om det er noen samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag som de anser som mer relevante i Norges sjømatråd enn andre? 

Skaug understreker at han ikke har full oversikt over alle fagene som faller inn under betegnelsen “samfunnsviter”, men slik han forstår våre faggruppers kompetanse er særlig kunnskap om hvordan forvaltningen henger sammen og samspillet mellom offentlige og private organisasjoner nyttig. Kjennskap til geopolitiske og internasjonale spenninger er også veldig relevant. Det samme er innsikt i forbrukeratferd, sett i sammenheng med hvordan samfunnet utvikler seg for øvrig. 

– “Vi skal jo selge mat til mennesker som lever i ulike samfunn. Om vi ikke evner å se hva som er med på å forme samfunnet, og agere deretter, så vil vi jo få utfordringer på et tidspunkt”. 
 

Skaff deg informasjon! 

Uavhengig av fagbakgrunn er det viktig at nyutdannede evner å synliggjøre hvordan kompetansen deres er relevant. Skaug mener at mye av kunsten som jobbsøker er å klare å vise “hva du bringer til torgs”. Han erkjenner at dette kanskje er lettere når utdanningen er kjent innen feltet fra før, men da er muligens også konkurransen større. Klarer du å vise hva du kan bidra med, og utvide horisonten med et nytt perspektiv, tror han mye er gjort.  

– “Sjømatnæringen er et bredt felt hvor ulike fagbakgrunner kan være relevante. Kanskje ikke i tusentall, men at det er plass til ulike perspektiver og ulike måter å forstå verden, forstå sammenhenger, forstå lokale, nasjonale og internasjonale forhold – helt åpenbart.” 

Mange samfunnsvitere har lite eller ingen kontakt med arbeidslivet underveis i studiene. Skaug tror man kan bli “tatt litt på senga” hvis man fullfører graden sin i et vakuum og deretter skal finne sin plass i arbeidslivet. Det ordner seg nok etter hvert, men det en fordel å begynne prosessen tidlig. Hvis man ønsker seg inn i en spesifikk næring, oppfordrer han til å begynne å skaffe seg en grunnleggende forståelse av denne næringen underveis i studiene. Sommerjobb er også en god arena for å skaffe seg kunnskap og erfaring, tipser han.  

Åpen for “jokere”

Omkring halvparten av de som rekrutteres til Norges sjømatråds traineeprogram har en økonomi- eller markedsføringsbakgrunn. Selskapet er opptatt av både kjønnsmessig og geografisk balanse i sin rekruttering, men tall og statistikk er viktig for deres arbeid så tradisjonelt har de henvendt seg mye til handelshøyskoler.

Av de 50 ansatte på hovedkontoret i Tromsø, anslår Skaug at det er rundt 10-15 ulike typer utdanningsbakgrunner. “Vi må passe oss for at vi ikke blir for homogene i bakgrunn”, sier han, og understreker at Norges sjømatråd er åpne for det de kaller “jokere”.

– “Når vi tar inn traineer for eksempel, så gjør vi en screening basert på hva slags behov vi har og hvilke avdelinger vi tenker de skal inn i. Også vil vi kanskje ha inn en joker. Vi vet ikke hvor vi skal plassere vedkommende, men vi syns det er en spennende kandidat.”  

I et traineeprogram, hvor personen skal være i Norges sjømatråd i en periode på ett år, er skuldrene gjerne litt lavere for å prøve ut en slik “joker”. 

Plasserer samfunnsvitere seg “i bakevja” fra start? 

Når man er en slik “joker”, med en annen fagbakgrunn enn den bedriften tradisjonelt ansetter, er det en overhengende fare for at man kan bli for fokusert på hva man ikke har. Skaug opplever at samfunnsvitere kanskje har laget et narrativ rundt seg selv som gjør at de kommer litt “i bakevja” fra start: 

– “Du skrev jo det at man oppleves litt for bred, litt for generell og at man mangler “hard skills” ... Hvis det er en etablert sannhet i miljøet så mener jeg at man må prøve å kvitte seg med det før man starter søknadsprosessen. Man må jo stå for den utdanningen man har tatt. Det er din plikt som arbeidssøker å gjøre deg og den kunnskapen du har relevant. Og jeg mener man ikke skal være redd for å si at man har en annen bakgrunn enn det bedriften har fra før. Det er din styrke.”  

Skaug påpeker at det ikke er forventet at du skal revolusjonere måten en bedrift jobber på, men kanskje du kan bidra til å utvide perspektivet? Vis i så fall hvordan! 

– “Vi ser for eksempel på rapporteringskrav fra staten. Ser jeg en søknad nå i vår hvor noen gjør et poeng ut av at statens eierskapsmelding for selskaper som oss har sånne og sånne krav til bærekraftsrapportering, ergo er min kunnskap nyttig sånn og sånn. Da tenker jeg: “Velkommen, så tar vi en prat!” For da har du skjønt greia mi.”   

Skaug mener at det alltid er en fin balanse mellom å være ydmyk og “cocky”, men at mange samfunnsvitere kanskje går inn i jobbsøkerprosessen med feil innstilling.  

– “Dette er jo så grunnleggende som å ha tilegnet seg kunnskap innenfor et fagfelt som i sin egenart er veldig bredt og overordnet: Å vite om samfunnet og forstå de store sammenhengene. Bruk nå det til din fordel da! For det er jo det du har valgt å lære mer om. Det tenker jeg er fint.”