Oppdatert og engasjert

Pettersen leder bærekraftsarbeidet i Oda. For et selskap som leverer matvarer på døren til folk, er det ikke uventet at en vesentlig del av bærekraftsarbeidet sentrerer seg om klima og natur, men Pettersen forteller at Oda også fokuserer på helse og ernæring, mangfold og inkludering, arbeidsrettigheter, menneskerettigheter og HMS i sitt bærekraftsarbeid.

- Det betyr at vi må jobbe med å både redusere eventuell negativ påvirkning, for eksempel klimagassutslipp, men også jobbe med å ha en positiv påvirkning – for eksempel gjøre informasjon om våre produkters miljø og samfunnspåvirkning tilgjengelig for kundene våre og «nudge» og inspirere dem til å gjøre kloke valg for sin egen helse og miljøet.

I tillegg jobber Oda for å utfordre leverandørene til å forbedre sin praksis, ha fokus på de ansattes arbeidsvilkår, samt sørge for at tilbudet deres er tilgjengelig for alle kunder – uavhengig av for eksempel fysiske eller språklige utfordringer. En bred agenda med andre ord.

Hvilken kompetanse kreves for å jobbe med bærekraft?

Pettersen forteller at de som jobber med bærekraft, både i Oda og andre norske selskaper, har en variert bakgrunn.

- Hvis du ser i andre selskaper også så er det folk med alle mulige kompetanser som har disse rollene. Jeg mener personlig at poenget med studier er å vise at du evner å lære. Du kan jo gjøre hva som helst hvis du har engasjementet og personlige egenskaper til å utføre ulike typer jobber. Men jeg synes jo det er positivt hvis du har en bærekraftsvinkling på utdanningen din. Det viser jo at du har et ektefølt engasjement og kompetanse som vil kunne være overførbart til jobben.

Pettersen trekker også frem flere kompetanseområder som er særlig relevante om du ønsker å jobbe med bærekraft. Prosjektstyring og endringsledelse er viktig for å drive en omstilling. Innsikt i kundeatferd er nødvendig ettersom målet er å inspirere dem til å spise sunnere og mer klimavennlig. I den forbindelse gjør Oda blant annet “nudgingeksperimenter”, hvor man tester ulike tiltak for å se om de bidrar til at kundene tar mer bærekraftige valg. Her er det en stor fordel at man mestrer både statistikk og ulike teknologier som kan hjelpe til å gjøre A/B-testing og eksperimentering.

- Naturvitenskapelig forståelse er jo også en fordel. Det er mange som jobber innen dette feltet som ikke har en naturvitenskapelig fagbakgrunn og som gjør en knallbra jobb fordi man klarer å sette seg inn i de viktigste tingene – å forstå global oppvarming og sånne ting. Så det handler bare om at man må oppsøke den kunnskapen selv også og finne alternative måter å sette seg inn i dette på om man ikke har den formelle kompetansen.

- Myndighetskontakt er jo også noe som er litt relevant for disse studentene, kan jeg tenke meg? sier Pettersen, og forteller at det kommer flere rapporteringskrav og nye direktiver fra EU fremover. Dette gjør at kompetanse innen kommunikasjon, og ikke minst kjennskap til offentlig poltikk og beslutningsprosesser blir viktig fremover.

I tillegg er det en rekke spisskompetanser som er relevante for hvordan selskaper velger å prioritere og løse de bærekraftsutfordringene de har. Pettersen nevner blant annet menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, bærekraftsrapportering, å forstå rammeverk, dataanalyse, kvantitativ og kvalitativ analyse og forretningsutvikling. Av konkrete “hard skills” trekker hun frem Excel (“Vi bruker masse Excel!”), kvantitativ og kvalitativ analyse og “normal forståelse for matematikk” om du skal jobbe med klimaregnskap.

Pettersen understreker at kompetansekravene avhenger av hvilken rolle du sikter deg inn mot innen bærekraft. Det er et stort felt og bedrifter ansetter både generalister og spesialiser. Skal du jobbe innenfor klima og miljø, vil naturvitenskapelig kompetanse være en åpenbar fordel. Dersom du sikter deg inn mot å jobbe med menneskerettigheter vil andre ting være viktigere.

Kan nyutdannede få jobb innen bærekraft?

Selv om mange av de kunnskapene og ferdighetene Pettersen beskriver er kompetanse man får gjennom samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier, vet vi at kravet om “relevant erfaring” gjerne er den største utfordringen som nyutdannet. Vi spør derfor om hvordan mulighetene er hos Oda dersom man kommer rett fra skolebenken. Pettersen er tydelig på at man bør jobbe for å tilegne seg praktisk erfaring underveis i studiene:

- Jeg tror det er lurt å prøve å opparbeide seg litt praktisk kompetanse. Min erfaring er at universitetene ikke alltid er like gode på kobling mot det praktiske næringslivet, så det blir mye teori og litt for lite praksis. […] Jeg vil absolutt oppmuntre til at man prøver å skaffe seg litt praktisk arbeidserfaring på dette ved siden av studiene – om det er internships, frivillig arbeid i organisasjoner som jobber med dette, eller andre ting. For jeg tror det gir en trygghet for arbeidsgiver.

Samtidig understreker hun at det ikke er utelukket at man kan få jobb med en ren akademisk bakgrunn, ettersom bærekraft er et nyutviklet område og det er stort behov for denne kompetansen. Men dette krever at du følger med og holder deg oppdatert.

- Følg de ledende organisasjonene som er toneangivende for feltet du fokuserer på. Hvis du for eksempel har lyst til å jobbe med klima, må du følge med på hva IPCC snakker om.

Feltet utvikler seg raskt så pensumlitteraturen fanger ikke nødvendigvis opp alt, med mindre de som underviser er gode på å gjøre ting relevant for nåtiden. Derfor er det viktig at du også holder deg oppdatert på hva som foregår “i det virkelige livet” utenfor akademia.

Motivasjon er avgjørende – men kan man bli for idealistisk?

Pettersen er soleklar på at engasjement for bærekraft er avgjørende for å lykkes. Det kan kanskje høres ut som en floskel, men innen et fagfelt i så rask utvikling er det avgjørende for å kunne “henge med”:

- Det er viktig å ha en genuin interesse for det her. Da kommer det å holde seg oppdatert litt lettere. […] Er du motivert så vil du også naturlig søke den type informasjon.”

Samfunnsvitere oppleves gjerne som idealistiske, med stort engasjement for bærekraft, så dette er jo godt nytt for oss. Samtidig vet vi at det å jobbe med bærekraft i privat næringsliv også krever en grunnleggende “businessforståelse”. Pettersen har selv en master fra NHH og vi lurer derfor på om det er en fordel med økonomibakgrunn. Kan man bli for idealistisk for å jobbe med bærekraft i privat næringsliv?

- Jeg tror du kan være superidealist og gjøre en dritbra jobb i dette her, men hvis du skal ha suksess som idealist i private virksomheter, så må du også forstå hvordan private virksomheter fungerer. Hvilke typer mekanismer kan du henge deg på for å skape endring?

Pettersen mener at den grunnleggende forretningsforståelsen man får gjennom en økonomiutdanning absolutt vil være en fordel når du skal drive endringsprosesser fra innsiden av et selskap. Men hun er tydelig på at dette er ting man også kan lære seg uten formell utdanning.

- Men det er veldig viktig å “være obs på” hvis man skal jobbe dette her, for jeg tror man kan bli veldig sliten av være i et selskap og bare drive forkynning av ting som man må jobbe med. Man forstår problemene, men man vet ikke hvordan man faktisk løser dem i den konteksten du befinner deg.

Hva kan du gjøre som student for å øke sjansene dine?

Oda har egne summer-interships for studenter, og her kan også bærekraft stå på agendaen. Studentene settes til å løse viktige utfordringer, med mål om å ha laget ekte produkter på slutten av sommeren. Pettersen forteller om et prosjekt for noen år tilbake hvor Oda skulle bygge sin “klimakvittering”, som gir kundene oversikt over utslippene fra handlekurven sin. Da var det noen summer-interns som jobbet med denne og skisserte hvordan den skulle se ut. Summer-internshipene er en fin rekrutteringsarena for Oda, og mange fortsetter å jobbe i selskapet etter internshipet er fullført.

Pettersen har allerede vært inne på betydningen av relevant erfaring underveis i studiene, og dette kommer vi også tilbake til når vi snakker om hvordan man kan utmerke seg i søkerbunken. Det er viktig å vise hvordan faget ditt er relevant for jobben du søker på. Om du i tillegg har erfaring som viser at du har brukt denne kunnskapen i praksis er det veldig positivt. Ikke minst handler det om å kunne vise til konkrete resultater.

- Og at man i CV-en viser at man har oppnådd noe. Ikke bare oppramsing av hva du har gjort, men også hva du har fått til i de rollene du har hatt.