Vår studentpolitikk

Samfunnsviternes studentpolitikk bygger på et grunnleggende prinsipp om at det skal være likeverdige muligheter for alle til å få et relevant utdanningstilbud av høy kvalitet. For Samfunnsviterne student er det et sentralt mål å sikre gode rammevilkår for studenter gjennom tiltak som bærekraftig studentøkonomi og tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv. 

1. Studentvelferd

Gode og helhetlige velferdsordninger er en grunnleggende forutsetning for kvalitet, gjennomføring og likeverd i høyere utdanning. Studentvelferd handler om mer enn enkeltstående tiltak; det er et samlet rammeverk som skal sikre at studenter har økonomiske, sosiale og helsemessige forutsetninger for å kunne prioritere studiene. Tilstrekkelig studiestøtte, trygge og rimelige boforhold og et tilgjengelig helsetilbud er sentrale pilarer i dette rammeverket. Uten et sterkt studentvelferdstilbud risikerer man økte forskjeller, lavere gjennomføring og svekket utdanningskvalitet. En offensiv satsing på studentvelferd er derfor avgjørende for å sikre at høyere utdanning er tilgjengelig for alle, og at studentene gis reelle muligheter til å fullføre og bidra med sin kompetanse i arbeids- og samfunnsliv. 

1.1 Økonomi

En studiestøtte som er tilstrekkelig til å dekke faktiske levekostnader er en grunnleggende forutsetning for likeverdige muligheter i høyere utdanning. Å knytte studiestøtten til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) vil sikre at støtten følger kostnadsutviklingen i samfunnet og gir studentene nødvendig økonomisk forutsigbarhet. En studiestøtte tilsvarende 1,5 G reduserer behovet for omfattende arbeid ved siden av studiene, noe som bidrar til bedre studieprogresjon, høyere læringsutbytte og økt gjennomføring. Dette er avgjørende for å sikre at utdanning er tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn.

1.2 Mental helse 

Mange studenter opplever psykiske belastninger knyttet til økonomi, prestasjonspress og livsoverganger, og behovet for tilgjengelige og tilpassede helsetjenester er stort. Et styrket mentalhelsetilbud for studenter, med lav terskel for hjelp, tilstrekkelig kapasitet og forebyggende tiltak, er avgjørende for å sikre et inkluderende og bærekraftig studiemiljø. Å investere i studenters psykiske helse er samtidig en investering i utdanningskvalitet, gjennomføring og samfunnets fremtidige kompetanse. 

Utdanningsinstitusjonene, myndighetene og samskipnadene må samkjøre tilbud, for å sikre at studenter har et helhetlig støtteapparat rundt seg, med tilbud som dekker ulike behov – fra lavterskel rådgivningstjenester, til fastlege og mer spesialiserte helsetilbud.

1.3 Studentboliger 

Boligsituasjonen er en sentral del av studentvelferden og har stor betydning for både trivsel og studiehverdagen. Mangelen på rimelige studentboliger fører til økt økonomisk press og uforutsigbarhet, særlig i pressområder, og kan gjøre det vanskelig for studenter å bosette seg nær studiestedet. En offensiv satsing på bygging av flere studentboliger er derfor nødvendig for å sikre trygge og stabile boforhold. Økt studentboligdekning bidrar til lavere boutgifter, bedre studiemiljø og styrket sosial tilhørighet, og er et viktig virkemiddel for å legge til rette for at studenter kan prioritere utdanning fremfor økonomisk overlevelse. 

Samfunnsviterne Student mener: 

• Studiestøtten må knyttes til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 
• Studenter skal ha enkel tilgang til lavterskel tilbud som støtter oppom mental helse, samt spesialiserte helsetjenester som er tilpasset studentenes rammevilkår.
• Myndighetene må tilrettelegge for at det er mulig å bygge flere studentboliger av god kvalitet. Den nasjonale dekningsgraden på studentboliger skal være minst 20 prosent.  

2. Arbeidslivsrelevans i studiene

Arbeidslivsrelevans sikrer at utdanningene gir kompetanse som er relevant, anvendbar og etterspurt i samfunnet. Høyere utdanning skal ikke bare formidle teoretisk kunnskap, men også forberede kandidatene på et arbeidsliv preget av omstilling, komplekse problemstillinger og høye krav til faglig og profesjonell kompetanse. Når studier er tett koblet til arbeidslivets behov, styrkes sammenhengen mellom læringsutbytte, samfunnets kompetansebehov og studentenes faktiske muligheter for videre arbeid.

2.1 Praksis 

Praksis er et sentralt virkemiddel for å sikre økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Gjennom studiepoenggivende praksis får studenter mulighet til å anvende teoretisk kunnskap i reelle arbeidssituasjoner, noe som styrker forståelsen av fagets praktiske betydning og utvikler kompetanse som er direkte etterspurt i arbeidslivet. Praksis gir innsikt i yrkesroller, arbeidsformer og profesjonelle forventninger, og bidrar til en smidigere overgang fra studier til arbeid. Samtidig styrker praksis samhandlingen mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, gir verdifulle nettverk for studentene og bidrar til at utdanningene utvikles i takt med samfunnets kompetansebehov. For å sikre like muligheter og høy kvalitet i utdanning må praksis være en reell mulighet i alle studieløp hvor det er relevant.

2.2 Digitalisering 

Samfunnsviterne mener at digitalisering er en sentral del av samfunnets omstilling, og at universiteter og høyskoler må være ambisiøse og fremoverlente i digitale satsninger. Det krever solid digital infrastruktur, utvikling av digital kompetanse og en tydelig ansvarsfordeling mellom institusjonene og statlige støtteorgan for å lykkes med denne omstillingen.  

Digitale verktøy må forbedre undervisningens kvalitet og tilgjengelighet. For å sikre pedagogisk og forsvarlig bruk av digitale verktøy, er det nødvendig med opplæring av både ansatte og studenter. Digitale undervisningsverktøy skal støtte fleksibilitet uten å redusere kvaliteten på fysisk undervisning, og legge til rette for aktiv læring og samarbeid.  

Alle digitale tjenester og læringsverktøy i utdanning og forskning skal være universelt utformet slik at de kan brukes av alle uten behov for tilpasning. Det inkluderer tilgjengelig læringsmateriell med undertekster, tekst-til-tale og alternativ navigasjon, slik at digitale løsninger ikke skaper digitale barrierer for læring.

2.3 Vurderingsformer  

Arbeidslivsrelevante vurderingsformer bidrar til å gjøre høyere utdanning mer samfunnsrelevant og verdiskapende – både for studentene, arbeidsgivere og samfunnet som helhet. Institusjonene må derfor vurdere studentene utfra varierte og faglig relevante situasjoner. Vurderingsformer som tar utgangspunkt i reelle problemstillinger, casearbeid, prosjekter, rapportskriving, muntlige presentasjoner og samarbeid i grupper, speiler i større grad arbeidslivets krav enn tradisjonelle skoleeksamener. 

Arbeidslivet etterspør i økende grad sammensatt kompetanse: analytiske ferdigheter, problemløsning, samarbeidsevner, kommunikasjon og evne til å bruke digitale verktøy. Arbeidslivsrelevante vurderingsformer gir rom for å teste og utvikle denne bredden av ferdigheter, ikke bare evnen til å reprodusere fagstoff under tidspress. 

Samfunnsviterne Student mener: 

• Praksis må være en reell mulighet i alle studieløp hvor det er relevant.
• Høyere utdanning må gjennom en digital omstilling, hvor solid digital infrastruktur, utvikling av digital kompetanse og en tydelig ansvarsfordeling mellom institusjonene og statlige støtteorgan prioriteres. 
• Studenter i høyere utdanning må vurderes utfra arbeidslivsrelevante, varierte og faglig relevante vurderingsformer. 

3. Internasjonalisering og solidaritet

3.1 Muligheter for studieopphold i utlandet

Et utenlandsopphold gir studenter tilgang til nye faglige perspektiver, kulturforståelse og internasjonale nettverk, som er viktige kompetanser i et internasjonalt akademia. Å legge til rette for at alle studenter kan ta deler av eller hele utdanningen i utlandet – enten via utveksling, praksisopphold, internship eller helgrad – bidrar til et mer internasjonalt og mangfoldig akademisk miljø og gir studenter unik erfaring i tverrkulturelt samarbeid og problemløsning.  

For å sikre reell tilgjengelighet må barrierer som økonomi, byråkrati og studieplanrestriksjoner fjernes eller reduseres, og støtteordninger fra Lånekassen og andre aktører må utformes slik at utenlandsopphold er økonomisk gjennomførbare for alle. Dette styrker ikke bare studenten, men også norsk utdanningssektors evne til å konkurrere og samarbeide internasjonalt, og gir et bredere grunnlag for innovasjon, kunnskapsutvikling og globalt samarbeid.

3.2 Akademisk frihet og solidaritet 

Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp i høyere utdanning og forskning som sikrer at forskere, undervisere og studenter kan søke, formidle og anvende kunnskap uten uforholdsmessig innblanding eller sensur fra myndigheter, institusjoner eller interessegrupper. Dette omfatter retten til å velge forskningsspørsmål, undervisningsinnhold og metoder, og til å publisere og diskutere resultater innenfor faglige standarder.  

En sterk akademisk frihet er avgjørende for å opprettholde kvalitet, integritet og uavhengighet i forskning og undervisning, og for å sikre at høyere utdanning kan fungere som et kritisk korrektiv i samfunnet med evne til å utfordre etablerte sannheter og utvikle ny kunnskap. Akademisk frihet gir også studentene et læringsmiljø der de kan utvikle kritisk tenkning, utfordre egne og andres ståsteder, og delta i kunnskapsproduksjon uten frykt for represalier. Å beskytte og fremme akademisk frihet er derfor en investering i utdanningens kvalitet, samfunnets evne til innovasjon og demokratiets robusthet, og det må sikres gjennom både lovverk, institusjonell praksis og faglige normer som verner den intellektuelle autonomien til akademiske aktører. 

Samfunnsviterne Student mener: 

• Myndighetene og utdanningsinstitusjonene må tilrettelegge for at studenter i økt grad kan ta utdanning i utlandet. 
• Myndighetene og utdanningsinstitusjonene må aktivt arbeide for å ivareta akademisk frihet som et grunnleggende prinsipp for utdanning og forskning.  

​Vedtatt av Samfunnsviterne Student, 2026