Stolthetsparaden skal synliggjøre funksjonshemmede som stolte, sterke og synlige. Den politiske markeringen gjennomføres digitalt på Facebook.

- Vi skal ha et arbeidsliv tilpasset alle som vil og kan arbeide. Jeg vil bruke dagens markering til å oppfordre både regjeringen og arbeidslivets parter til å intensivere arbeidet med integrering av de med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, sier Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson.

SSB’s arbeidskraftundersøkelse fra 2019 viser at bare 43,8 prosent av de med nedsatt funksjonsevne i alderen 15 – 66 år var i arbeid. Tallet for den øvrige befolkningen var 74,1 prosent. Til tross for at det siden 2002 har vært en økning i antallet arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne som har fått sin arbeidssituasjon tilpasset, så viser undersøkelser at det fortsatt er vanskeligere å bli innkalt til intervju om en sitter i rullestol.

Lønnstilskudd og tilretteleggingsgaranti gir flere arbeidsmuligheter

- For å få flere arbeidsgivere til å ansette funksjonshemmede, bør regjeringen øke bruken av midlertidig lønnstilskudd og innføre tilretteleggingsgaranti. En tilretteleggingsgaranti fra NAV, som legges ved en jobbsøknad, kan bidra til at funksjonshemmede kommer lettere og raskere i jobb, enn en ordning som blir først aktuell etter ansettelse. Samtidig mener vi at det bør kartlegges i hvilken grad midlertidig lønnstilskudd fører til varig jobb blant tiltaksdeltakerne. Dette for å kunne forebygge at tiltaksdeltakerne sitter fast i jobber med midlertidig lønnstilskudd i årevis, understreker Nilsson.

Sysselsettingsandelen blant de med nedsatt funksjonsevne har over tid ikke vist noen økning. Dette til tross for at 104 000 funksjonshemmede ønsker å komme i arbeid og at mange tiltak er iverksatt for å øke sysselsetning for denne gruppen.

-Dagens pandemi og endringer i arbeidsmarkedet har ført til at vi må tenke nytt og legge mer vekt på fleksible arbeidstidsordninger og alternative kontorløsninger. Dette bør føre til at personer med ulike behov kan delta i arbeidslivet, sier Nilsson.

Rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse medfører lettere innpass i arbeidslivet

- Retten til opplæring bør endres til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. Forskning viser at fullført videregående skole legger grunnlaget for en vellykket inngang i arbeidslivet og har stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet. Ifølge SSB har mange funksjonshemmede som ikke er i arbeid lav utdanning. Dagens rett til opplæring er begrensende for dem som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse innenfor tidsrammen på grunn av ulike fysiske, psykiske og sosiale utfordringer, sier Nilsson.

Mangfold er nødvendig for å lykkes

Mangel på kunnskap og uvitenhet om personer med nedsatt funksjonsevne bidrar til diskriminering og ekskludering av en stor gruppe i samfunnet. Utenforskap og isolasjon fører også til å sykeliggjøre mennesker, som ønsker og kan være en ressurs i samfunnet.

- I en tidsalder hvor arbeidsoppgaver som er fysisk krevende automatiseres og nye løsninger, produkter og tjenester fordrer innovasjon og kreativitet, er det et stort behov for mangfold i arbeidslivet. Stolte, sterke og synlige funksjonshemmede er en del av mangfoldet som Norge behøver for å lykkes med omstilling til et digitalt, grønnere og mer nyskapende arbeidsliv, sier Nilsson avslutningsvis.

Bli med i Stolhetsparaden her!