Hva skjer videre? Det formelle rammeverket for videre arbeid, uten IA-avtalen

IA-avtalen har gitt partene både plikter og rettigheter til å delta og samarbeide om felles mål. Selv om avtalen faller bort fra nyttår, består behovet for, og plikten til samarbeid.

Hovedavtalene i offentlig sektor har avtalepunkter om samarbeid, for eksempel Hovedavtalen i staten, punkt 3 Inkluderende arbeidsliv:

«Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet, slik at sykefravær og uføretrygd reduseres. Et inkluderende arbeidsliv skal også bidra til at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes i aktivt arbeid.»

Virkemidlene i dagens avtale videreføres inntil videre

Regjeringen opplyser på sine hjemmesider at virkemidlene fra dagens IA-avtale ligger i statsbudsjett for neste år, og vil videreføres inntil videre. Det gjelder for eksempel bransjeprogrammene og arbeidsmiljøsatsingen.

Oppfølgingen av sykefraværsarbeidet mellom regjeringen og partene vil fra neste år foregå i arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor alle hovedsammenslutningene er representert.

Rettslige rammer

Inkludering og deltakelse har noen rettslige rammer som må hensyntas av partene på arbeidsplassen.

Lovverket har også mange viktige bestemmelser om utforming av et forsvarlig arbeidsmiljø, forbud mot diskriminering og tilretteleggingsplikt.

Inkludering og deltakelse er en menneskerett og en grunnlovsfestet rett

Vi finner bestemmelser om retten til inkludering og deltakelse i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Aktuelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven:

• § 3-1.Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
• § 4-2. Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
• § 4-3. Det psykososiale arbeidsmiljøet
• § 4-4. Det fysiske arbeidsmiljøet
• § 4-6. Tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne
• § 13-1. Forbud mot diskriminering
• Kapittel 10. Arbeidstid
• AML § 10-2. (4) Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. 

Likestillings- og diskrimineringsloven
LDL § 22. Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre.

Praktisk arbeid i virksomhetene

Antall sykedager med egenmelding

En egenmelding kan benyttes for inntil 3 kalenderdager om gangen i løpet av en periode på 16 kalenderdager. Dagene kan brukes enkeltvis eller samlet. Dagene telles i hele dager, og det telles fra første hele fraværsdag.

(IA-ordningens regler for egenmelding gir 8 sammenhengende dager, totalt 24 dager i løpet av 12 måneder)

Antall egenmeldinger

I løpet av en periode på 12-måneder har du som arbeidstaker fire egenmeldingsperioder. Dette betyr at du kan dokumentere sykdomsfravær uten legeerklæring fire ganger i løpet av et år. Fravær grunnet barns sykdom telles ikke med i de fire egenmeldingene. Merk likevel at dersom du benytter egenmelding for en dag, og blir syk innenfor samme arbeidsgiverperiode, så telles egenmeldingen som dokumentasjon for sykefravær de to neste dagene.

(IA-ordningens regler for egenmelding inneholder ikke regler for hvor mange ganger den ansatte kan benytte egenmelding, men hver egenmelding kan ikke overstige 8 dager.)

Sykefravær generelt
Det er fortsatt slik at om lag 30 prosent av sykefraværet skyldes ikke-optimalt arbeidsmiljø og arbeidet med å redusere dette mest mulig må fortsette med uforminsket kraft, eller aller helst med styrket og revitalisert kraft.

Arbeidet med sykefravær har mange aspekter. Det handler om tilrettelegging av arbeidsmiljøet generelt slik at arbeidet er helsefremmende og trygt for alle, særskilt og forebyggende tilrettelegging for dem som har individuelle behov og tilrettelegging for dem som skal tilbake etter sykdom. Arbeidsmiljøloven har regler om dette. § 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

Sykefraværsarbeidet kan ikke bare være et rapporteringspunkt, men må være et av de viktigste strategiske samarbeidsområdene for partene. Det er folk som løser oppgavene og som er virksomhetens viktigste ressurs og innsatsfaktor.

Noen spørsmål å stille seg i arbeidet med redusert sykefravær:

• Har vi mål og strategier for å forebygge sykefravær?
• Har vi mål og strategier for å styrke jobbnærvær når det oppstår helseproblemer?
• Har vi mål og strategier for å tilrettelegge for sykmeldte og hindre frafall fra arbeidslivet?
• Hvordan tar vi vare på de friske (som ikke har blitt syke enda) dersom tilrettelegging for noen medfører økt belastning for andre?
• Hva fremmer og hemmer helse på vår arbeidsplass?
• Har vi rutiner og strategier for å dempe negative effekter av belastninger og uheldige eksponeringer i arbeidsmiljøet?
• Har vi gode rutiner og vilje til reell oppfølging? Hva er nødvendig og mulig?
• Hvilke holdninger har vi til syke medarbeidere hos oss? Er vi rause og ivaretagende? Vil den som er syk føle seg sett, trygg og fortsatt viktig for arbeidsplassen?
• Er det rutiner for å gjøre risikovurderinger av situasjonen for dem som er på jobb når noen eller mange ansatte er fraværende? Er det mulig å prioritere eller organisere på en måte som ivaretar bedre?

Lengre yrkesdeltakelse
Om vi skal ha nok hoder og hender i arbeid og folk skal få muligheten til å bruke sin kompetanse og tjene opp tilstrekkelig pensjon, må eldre arbeidstakere være velkomne i arbeidslivet.

 Noen spørsmål å stille seg for å beholde eldre arbeidstakere:

• Har virksomheten et systematisk arbeid for å legge til rette for lengre senkarrierer?
• Er arbeidstakere over 55 år inkludert i virksomhetens arbeid med kompetanseheving?
• Handler seniorsamtalene om pensjonering eller om karriereutvikling?
• Har vår rekrutteringspolitikk fokus på å rekruttere og beholde seniorer?

Få mer kunnskap og inspirasjon på Lengre arbeidsliv: Hvordan rekruttere og beholde seniorer

Gode opplegg for partssamarbeidet om arbeidsmiljø, inkludering og redusert sykefravær:

• Forside - Arbeidsmiljøportalen
• En bra dag på jobb - Gratis verktøy for å skape et bedre arbeidsmiljø
• IA-pakka – alt om IA-avtalen på ett nettsted - Idébanken
• Inkluderande arbeidsliv
• Best sammen - partssamarbeid om arbeidsmiljø - KS
• Faktabok om arbeidsmiljø og helse - STAMI NOA
• NOA+ - STAMI NOA (bransjeprofiler)
  

Veien videre

Samfunnsviterne håper forhandlingene kan gjenopptas og at det på et senere tidspunkt vil være mulig å komme til enighet om en ny avtale.

Arbeidet for et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv må imidlertid fortsette med uforminsket kraft, og vi oppfordrer alle våre dyktige tillitsvalgte til å videreføre arbeidet. Er det ikke allerede satt på dagsorden i din virksomhet, oppfordrer vi til at arbeidet settes i gang.

Les mer på regjeringens nettside her: Hva skjer med inkluderende arbeidsliv når IA-avtalen ikke forlenges? - regjeringen.no

Se spørsmål og svar etter bruddet i IA-forhandlingene - Samfunnsviterne