Slik forhandler vi for deg

Vi vil at alle skal ha en god lønnsutvikling. For å få til dette så må lønnsforhandlingene gjennomføres ute på arbeidsplassene, der de ansatte jobber. Dette fordi det er på arbeidsplassene man vet hvor skoen trykker – hva er behovet, hvem har falt skjevt ut ved tidligere oppgjør og hvem bør prioriteres og løftes.

Det er sånn lønn fastsettes i store deler av arbeidslivet i dag. Siden 2016 har Samfunnsviterne gjennom Akademikerne forhandlet på denne måten i staten. Dette vil vi fortsette med.

Forhandling der du er

Rammen for hvor mye penger som skal brukes på lønnsøkning til alle ansatte i staten forhandles frem av de sentrale partene i de årlige tariffoppgjørene. De sentrale partene er staten og de fire hovedsammenslutningene Akademikerne, Unio, LO og YS.

Lokale, kollektive forhandlinger

Rammen partene blir enige om blir den samme for alle de fire hovedsammenslutningene, Akademikerne, Unio, LO og YS. Det som ikke er likt er hvordan rammen - altså pengene – skal fordeles, hvor pengene skal fordeles og av hvem. Der er ikke hovedsammenslutningene helt enige. Akademikerne vil at hele rammen skal fordeles lokalt på den enkelte arbeidsplass – gjennom lokale kollektive forhandlinger mellom lokal arbeidsgiver og lokale tillitsvalgte.

Men hva betyr det, da? Betyr det at Samfunnsviterne og Akademikerne vil at disse pengene bare skal gå til noen ansatte basert på individuelle krav og vurderinger? Nei, det gjør det ikke.

Generelle tillegg og individuelle tillegg

Individuelle tillegg er lønnstillegg som gis den enkelte arbeidstakeren i en virksomhet – i motsetning til generelle tillegg, som gis til alle. Et individuelt tillegg gis ofte basert på arbeidstakerens arbeids- og ansvarsområde, kompetanse, erfaring, innsats og resultater, tidligere lønnsutvikling og øvrige lokale kriterier og føringer i den enkelte virksomhet.

Med utgangspunkt i hovedtariffavtalen i staten kan de lokale partene – altså arbeidsgiver og tillitsvalgte – bruke flere virkemidler når pengene skal fordeles gjennom lokale kollektive forhandlinger. Hvilke virkemidler man ønsker å benytte lokalt er opp til arbeidsgiver og de tillitsvalgte, og dette er gjenstand for forhandlinger.

De mest brukte virkemidlene i staten er generelle tillegg og individuelle tillegg. Og det er vanlig å bruke begge virkemidlene i kombinasjon. Et generelt tillegg gis til alle ansatte eller medlemmer i virksomheten, for å ivareta at alle – det kollektive fellesskapet – får en lønnsutvikling. Derfor velger mange tillitsvalgte og arbeidsgiver lokalt å benytte generelle tillegg, nettopp for å sørge for at alle får noe. Hvor stort eller lite dette tillegget skal være, avtaler partene lokalt.

Hva skiller Samfunnsviterne fra andre fagforeninger?

Det viktige du bør vite om din fagforening er hvilken tariffpolitikk de jobber for. Tariffpolitikken på din arbeidsplass får betydning for hvordan lønn og arbeidsvilkår blir forhandlet, og hvilke muligheter du har til å påvirke din egen lønn.

Samfunnsviterne er med i hovedsammenslutningen Akademikerne. Sammen jobber vi for lokale, kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass. Det betyr at vi vil at lønnsdannelse og forhandlinger skal skje på arbeidsplassene, ikke av de sentrale partene. Vi jobber for en direkte sammenheng mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn.

Det skal lønne seg å ta en utdannelse

Som fagforening for høyere utdannede, mener vi at utdanning skal lønne seg. Det koster å ta en utdanning, både i form av studielån og i form av tapt inntekt og pensjonsopptjening de årene utdanningen gjennomføres. Det må medlemmene våre få uttelling for.

Sammen med våre tillitsvalgte jobber vi for at du som medlem skal komme best ut av lønnsoppgjørene. Vi mener det skal være en direkte sammenheng mellom din utdanning og erfaring, hvilke resultater du kan vise til, og hva du får i lønn. Da må vi ha lokale forhandlinger som benytter lønn som et personalpolitisk virkemiddel.

Når vi krever forhandlinger på den enkelte arbeidsplass betyr det at vi har tillit til at arbeidsgiver og tillitsvalgte sammen finner de beste løsningene. Vi tror at de som vet hvor skoen trykker er best i stand til å se hva som trengs, hvem som har falt skjevt ut ved tidligere oppgjør, og hvem som bør prioriteres og løftes. Den formen for lokal fleksibilitet er ikke typisk for andre sammenslutninger og foreninger enn Akademikerne.

Les mer

• Lønn i offentlig sektor - Samfunnsviterne
• Alt om medlemskap i Samfunnsviterne
• Lønnsforhandlingene 2026, vårens vakreste eventyr
• Samfunnsviternes lønnsstatistikk – dette tjener andre Samfunnsvitere

Viktige datoer

Meld deg inn før 30. april hvis du vil bli en del av Samfunnsviternes avtale i staten.

Bli medlem i dag