Fellesskap i pandemiens tid

Fra det første sjokket over hvor alvorlig Covid 19-viruset kunne ramme enkeltmennesker og samfunn har vi jobbet hardt for å håndtere krisen i fellesskap. Høy tillit i samfunnet har forhindret massedød og sammenbrudd av helsevesen, og håndtert nedstenging av næringslivet. Den norske modellen for trepartssamarbeid har gitt større trygghet for økonomien enn i de fleste land.

Det er lenge siden politikere, arbeidsgivere og folk flest har støttet unisont opp om NAV. De siste årene har kritiske røster ment at velferdsordningene er for rause, at NAV ikke har ressurser til oppfølging og ikke er i stand til å ivareta rettsikkerheten (EØS-skandalen). Derfor er det bemerkelsesverdig at endringer knyttet til kompensasjonsgrad i arbeidsgiverperioden ved permittering er endret i rekordfart med nye ordninger for rask utbetaling.

Vi har et velferdssystem som kan sørge for ordninger til folk og næringsliv når kriser inntreffer. Ordninger opprettholder vår produktivitet, tillit og omstillingsevne. Velferd er resultat av fagbevegelsens kamp for arbeidstakerrettigheter og kompensasjonsordninger ved arbeidsløshet, sykdom og alder. Disse rettighetene er lett å tenke på som overordnete politiske løsninger, men hadde ikke sett dagens lys uten at mange arbeidstakere var organisert. 

Vi svært stolte over trepartssamarbeidet og hvordan dette har bidratt til å gi norsk økonomi forutsigbarhet. I en fremtid med høyere arbeidsledighet kan dette samarbeidet bli truet. I Norge synker organisasjonsgraden. Den er nå under 50%. Vi er avhengig av høy organisasjonsgrad dersom vi skal opprettholde partsamarbeidet. Faller organisasjonsgraden ytterligere vil det kunne sette hele ordningen i fare, noe som vil gi større usikkerhet og mindre forutsigbarhet for inntekt og inntjening, som kan svekke velferdsordninger og føre til større ulikhet. Hvis du ikke er organisert bør du vurdere dette nå fordi grunnlaget for velferdssamfunnet er ikke dugnad, men forpliktende medlemskap.