Placeholder: ArticlePage : Article Top
Placeholder: ArticlePage : Article Header

Lettvint om UH-finansiering

Stortingets utdanningskomité vurderer et nytt finansieringssystem for UH-sektoren der fag knyttes opp mot arbeidslivsrelevans. Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson, mener at man må se på arbeidslivets langsiktige kompetansebehov.

Publisert: | Sist endret:

Placeholder: ArticlePage : Article Teaser Content
Placeholder: ArticlePage : Article Content

I en uvant politisk konstellasjon utgjør Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet flertallet på Stortinget som ønsker å vurdere et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler der blant annet fagenes arbeidsrelevans skal være blant kriteriene. Blant dem som reagerer kraftig på det plutselige forslaget er UiO-rektor Svein Stølen. Han trekker frem samfunnsfag og humaniora som fag som ofte anses som «lite relevante» fordi de har diffuse navn.

Hva som blir utfallet av forslaget om finansieringsmodell er foreløpig uklart. For tiden er Universitets- og høyskoleloven på høring, og forslaget fra Frp, Sp og Ap skaper utsikkerhet om deler av denne prosessen. Det er i tillegg svært usikkert hvordan et politisk påfunn om finansiering knyttet til arbeidsrelevans skal gjennomføres i praksis. Ingen av uttalelsene som er kommet fra de tre partiene skaper inntrykk av at dette er hverken gjennomtenkt eller forankret hos dem det vil gjelde.  

Vi i Samfunnsviterne anerkjenner likevel utfordringene med å koble fag og karriere for dem med høyere utdanning innenfor våre fag, særlig humanistene. Det gjenspeiles også i undersøkelser vi har gjort blant arbeidsgivere. Humanister anses som for lite kommersielt orienterte, og arbeidsgivere er usikre på hvilke funksjoner de kan fylle, særlig i privat sektor.

Respondentene i vår arbeidsgiverundersøkelse fra 2019 påpekte at samfunnsvitere kan spille en viktig rolle i det teknologiske skiftet og i å håndtere bærekraftig utvikling og det grønne skiftet. De mener det er viktig å skjønne teknologiene og snakke det teknologiske språket. Utfordringen går således både til humanistene selv, og til universitetene og høyskolene som utdanner dem. Alle bærer selvsagt et stort ansvar for å vise arbeidsrelevansen i faget de har studert, men universitetene og høyskolene har samtidig ansvar for å innrette fagene så studentene er forberedt på å ta del i det ordinære arbeidslivet etter endte studier.

Vi trenger en UH-sektor som med utgangspunkt i fagenes egenart legger vekt på arbeidslivets langsiktige kompetansebehov tilpasset vår tids teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Det vi ikke trenger er plutselige og tilsynelatende svakt funderte utspill om studiefinansiering fra Stortingets utdanningskomite midt i behandlingen av ny UH-lov. Vi i Samfunnsviterne har tillit til at UH-sektoren, partene i arbeidslivet og myndighetene sammen kan utvikle både gode faglige tilbud og en hensiktsmessig finansieringsmodell. Utspillet fra det aparte Stortings-flertallet i denne saken bør legges stille og rolig til side.

Les også Nilssons innlegg i Khrono Det aparte stortingsflertallets utspill bør legges stille og rolig til side 


Placeholder: ArticlePage : Article Some
Placeholder: ArticlePage : Article Bottom