- Videreutvikling av kommunal sektor må styrkes

- Omstilling og effektivisering har vært en del av hverdagen i kommunene i lang tid og vi er bekymret for at effektivisering blir en medisin med liten effekt og ikke ubetydelige bivirkninger dersom prosessene ikke er gode nok, eller om innsparing i praksis er hovedmålsettingen, sa Merete Nilsson under høringen og henviste til en undersøkelse Samfunnsviterne gjennomførte i 2019, der 53 % av respondentene fra kommunal sektor oppga at de var berørt av intern omorganisering.

Samfunnsviterne er bekymret for at strammere økonomi for kommunene i årene framover kan gå utover de svakeste gruppene. Ulikhet og fattigdom øker. I Norges rapportering til FN på status for bærekraftsarbeidet fremgår det at om lag ti prosent av befolkningen i Norge bor i lavinntektshusholdninger og 10 prosent av barn regnes som fattige. Dette bekreftes av levekårsundersøkelsen SSB publiserte i april. Her går det frem at 24 prosent av befolkningen over 16 år bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift.

- Fattigdom har store negative konsekvenser for livskvalitet, helse, evne til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og for barns muligheter til deltakelse og utvikling. Ulikhet kan også ha negative samfunnsmessige konsekvenser, for eksempel økt sosial uro, redusert tillit mellom borgerne, redusert tillit til myndighetene, sa Nilsson under høringen.

- Vi er også skeptiske til forslaget om overføring av midler til rus og rask psykisk helsehjelp fra kommunene til frivillig arbeid. Det er avgjørende for et helhetlig arbeid med helse, omsorg og inkludering i arbeidslivet at kommunene har et godt og lett tilgjengelig tilbud innen rusomsorg og psykisk helsehjelp. Dette vil også være svært viktig dersom kommunene skal tilføres et helhetlig ansvar for arbeidsavklaring, avsluttet Nilsson.