Kvinnekamp i pandemiens år

Likestilling i arbeidslivet har vært en lang kamp. Har koronapandemien ført kampen over på nye arenaer?

Publisert: | Sist endret:

Norge har brukt ulike strategier i forsøket på å slå ned koronapandemien, men mange av disse har også gitt bivirkninger. Det er bittert og paradoksalt for mange når «gevinsten» ved pliktoppfyllende dugnadsånd mot koronaspredning har vist seg å være økt arbeidsledighet og frykt for egen fremtid. Flere grupper er hardt rammet, og kvinners rettigheter er også satt på prøve. 

Ulike erfaringer

Kriser kan sette et samfunn flere tiår tilbake og forsterke sosial ulikhet og fattigdom. Tilknytningen til arbeidslivet er en nøkkel her. Pandemien har gitt tusenvis av nye arbeidsledige og permitterte, og hvem som mister jobben rammer skjevt. En analyse utført av Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og Nav i 2020 viser at kvinner er mer utsatte for å miste jobben enn menn, unge er mer utsatte enn eldre, og innvandrere er mer utsatte enn den øvrige befolkningen. 

Hva så med arbeidshverdagen for kvinner i jobb under korona? Mange kvinner arbeider i helsesektoren og har stått ansikt-til-ansikt med viruset mange av oss frykter. Samtidig jobber mange kvinner i offentlig sektor, der endringene i arbeidssituasjonen ikke har vært like stor. Her har den største endringen vært overgangen til hjemmekontor og bruken av nye digitale arbeidsverktøy. Dette har ført til en mer fleksibel arbeidssituasjon og mindre tidsklemme for en del, mens andre har fått det mer krevende med både hjemmebarnehage og hjemmeundervisning i tillegg til at lønnsarbeidet skal skjøttes.  

Dobbeltarbeid og lavere lønn

Selv om hjemmekontor har skapt en mer fleksibel arbeidssituasjon for mange, betyr ikke det at arbeidsdelingen i hjemmet er blitt tilsvarende rettferdig. En undersøkelse gjennomført av Opinion for Likestillingssenteret i 2020, fant at kvinner i større grad enn menn tok hovedansvaret for en rekke oppgaver i hjemmet i perioden etter 12. mars, da myndigheten innførte restriksjoner. 

Ikke bare tar kvinner fortsatt den største byrden på hjemmebane, de betales også dårligere i sin regulære jobb. 12 år etter at likestillingskommisjonens rapport ble lagt frem, er det fortsatt store forskjeller i lønn blant kvinner og menn. Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning understreker i en artikkel til Dagens Perspektiv at lønnsforskjellene i stor grad handler om at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidslivet, hvor menn jobber i de bransjene som betaler best. Når kvinner velger tradisjonelt vedlikeholdes dermed også lønnsforskjellene. Jenter er flinkest på skolen, og langt flere jenter enn gutter tar høyere utdanning.  Men kvinner må også oppfordres til å tenke smartere rundt sine yrkesvalg for ikke å havne i ulikhetsfella. Samtidig må vi selvsagt også jobbe for å heve statusen til de yrkene som har en høy kvinneandel.

Fleksible arbeidsordninger

Etter koronakrisen bør vi arbeide for mer fleksible arbeidsordninger. Det bekrefter også funnene i en undersøkelse gjennomført av Akademikerne, der 64 prosent av de spurte gjerne vil fortsette å jobbe hjemmefra når koronakrisen er over. Det kan derfor virke som at hjemmekontor tross alt gir en mindre stressende hverdag, der for eksempel henting av barn i barnehage blir lettere å organisere. 

En ny normal med mer fleksible arbeidstids- og -arbeidsstedsordninger kan ha betydning ikke bare for likestilling. Det kan også påvirke distriktspolitikken ved at folk i større grad kan jobbe hvor de vil fra, enten det er i by eller bygd. Kampen for like rettigheter og likestilling i arbeidslivet må fortsette både på kontoret, hjemmekontoret, og i felt.  

 

Gratulerer med kvinnedagen!