- Fagforeninger kan spille en rolle i forsoningsarbeidet

Sannhets- og forsoningskommisjonen har levert en omfattende rapport om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser, ikke bare historisk, men helt frem til i dag. De mange individuelle historiene i rapporten gjør dypt inntrykk, og det samme gjelder den bredde og dybde den aktive fornorskningspolitikken hadde over et svært langt tidsrom. Kommisjonen peker på at det i praksis ofte vil være vanskelig å si noe sikkert om nåtidige tilstander er virkninger av fornorskingspolitikken eller skyldes andre forhold, men er uansett klar på at det er begått stor urett fra myndighetenes side, urett som har rammet individer, grupper og samfunn.

Kommisjonen viser samtidig til at det liten tvil om at også mellommenneskelige forhold som for eksempel mobbing, latterliggjøring, motstand mot etniske uttrykk eller opplevd diskriminering påvirker identitet, og hvor enkelt eller vanskelig det er for den enkelte å vedlikeholde og fremstå med en bestemt etnisk identitet i ulike deler av samfunnet.

Kommisjonen har lagt vekt på viktigheten av å formidle kunnskap om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser, og peker på at sivilsamfunnets institusjoner og organisasjoner kan være med i dette arbeidet, og at forsoning – som en pågående prosess – krever at mange parter er med i dette arbeidet, ikke bare samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Kommisjonen legger til grunn at et forsonet samfunn er kjennetegnet av en felles erkjennelse av at fornorskingspolitikken hadde negative konsekvenser, også for majoritetsbefolkningen.

Uretten gjennom fornorskningspolitikken som aktiv politikk har hatt sitt utspring fra skiftende storting over lang tid, og uretten er iverksatt av embetsverk, skole og kirke, det vil si høyt utdannede fagfolk i mange ulike profesjoner. Vitenskapelige bidrag har utgjort fundamenter som fornorskningspolitikken har bygget på. Heri ligger også utfordringer for Samfunnsviterne, som er en fagforening som organiserer humanister og samfunnsvitere.

Fylkesavdelingen for Samfunnsviterne i Troms og Finnmark har på sitt årsmøte 1. juni vedtatt å gjennomføre et medlemsarrangement med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som tema. Samtidig har fylkesavdelingen bedt om at Samfunnsviterne på egnet måte ser på hvilken rolle samfunnsvitere og humanister har spilt i fornorskningen av samer, kvener/norskfinner og skogfinner, samt hvordan Samfunnsviterne kan bidra i det kommende forsoningsarbeidet. Dette er en utfordring vi som forening må følge opp, både gjennom Samfunnsviternes samepolitiske nettverk og gjennom foreningens øvrige virksomhet.

Kommisjonen mener at et forsonet samfunn er kjennetegnet av språklig, kulturell og identitetsmessig likeverd mellom samer, kvener, skogfinner og majoritetsbefolkningen, og har foreslått ulike tiltak som kan bidra til å fremme likeverd og anerkjennelse. Jeg tror at fagforeninger kan spille en rolle i forsoningsarbeidet, både enkeltvis og samlet.

Raimo Valle
Leder for Samfunnsviternes samepolitiske nettverk