Statsbudsjettet 2027: Flere må jobbe – Da må satsningene treffe bredere

– Skal vi løse kompetanseutfordringene, må flest mulig være i jobb og kunne stå lenge i arbeidslivet. Da må regjeringen støtte både de som nå kommer ut av utdanning og de som allerede er i jobb. Her er hullene for store, sier Espen Nordgård Jakobsen, politisk leder i Samfunnsviterne.

Ingen tiltak for nyutdannede i møte med et endret arbeidsmarked

Budsjettet inneholder ingen tiltak som møter arbeidsledigheten blant unge nyutdannede. Det er spesielt uheldig nå, når digitalisering endrer hvilke oppgaver og stillinger arbeidsgivere etterspør. Det er nyutdannede som først møter den endringen.

– Nyutdannede er arbeidslivets ferskeste kompetanse. Hvis de ikke kommer over terskelen til arbeidslivet, taper både den nyutdannede og samfunnet. Vi risikerer langvarig utenforskap blant folk som har investert flere år i utdanning, sier Jakobsen.

Både Høyre og Venstre har lagt frem representantforslag til Stortinget i år med tiltak som møter utfordringen, uten at det har ledet til politisk handling. Samfunnsviterne ser på utviklingen med stor bekymring, og vil løfte problematikken i politisk arbeid gjennom 2027.

Ingen satsing på studenter eller etter- og videreutdanning

Samfunnsviterne er positive til at studiestøtten endelig knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, men samtidig skeptiske til at støtten settes på et lavt nivå. Når støtten ikke holder tritt med kostnadene, må flere jobbe ved siden av studiene, hvilket går ut over både læring og gjennomføringsgraden.

Regjeringen presenterer heller ingen tiltak for å styrke mulighetene for etter- og videreutdanning, som er en forutsetning for å møte omstillingstakten i arbeidslivet. Når oppgaver og kompetansekrav endres raskt, må arbeidstakere få mulighet til å fornye kompetansen sin gjennom hele yrkeslivet.

– Uten en reell satsing på etter- og videreutdanning blir omstilling et ansvar for den enkelte. Det er verken fremtidsrettet eller effektivt, sier Jakobsen.

Ostehøvelkutt i sykehusene er feil medisin

Sykehus og sykefravær henger sammen med kompetansepolitikken: Skal flere stå lenge i arbeid, må folk få behandling når de trenger det.

Regjeringen foreslår generelle kutt på 0,55 prosent i sykehusene, som skal bidra til effektivisering. Samfunnsviterne mener det er rom for effektivisering av offentlig sektor, men mener generelle, prosentvise kutt er en dårlig fremgangsmåte.

– Ostehøvelkutt gir sjelden bedre ressursbruk. De rammer uten å skille mellom det som fungerer og det som ikke gjør det. Skal vi effektivisere offentlig sektor, må langsiktige systemendringer prioriteres, sier Jakobsen.

Lite til sykefraværsarbeid

Kutt i sykehussektoren kan også ses i sammenheng med sykefraværet. Partene i arbeidslivet og regjeringen samarbeider om tiltak for å få et lavere sykefravær, men i budsjettet er det få midler som avsettes til videre tiltak.

– Det er positivt at regjeringen samarbeider med partene om å få ned sykefraværet, men det må følges opp med midler og konkrete tiltak. Skal flere stå lenger i arbeid, må ord følges av handling, sier Jakobsen.

Positivt med satsing på unge utenfor arbeid og utdanning

Samfunnsviterne er derimot positive til at regjeringen legger frem en rekke tiltak som treffer unge som står utenfor arbeid og utdanning, inkludert styrking av eksisterende tiltak og finansiering av nye prosjekt. Å få flere unge inn i arbeid eller utdanning er avgjørende for å løse kompetanseutfordringene.

– Hver ung person som kommer inn i arbeid eller utdanning er en gevinst for både den enkelte og for samfunnet. Det er bra at regjeringen både styrker det som allerede fungerer og satser på nye prosjekter, sier Jakobsen.

Kommunene trenger forutsigbarhet og langsiktighet

Budsjettforslaget gir en økning av de frie midlene til kommunene med 3,2 milliarder kroner, inklusiv pris og lønnsvekst. Kommunene er avhengig av forutsigbarhet og langsiktighet for å kunne bygge gode kompetansemiljø og velferdstilbud. Økningen i dette budsjettet er ikke nok til å utvikle tilbudet til innbyggerne.

Når en stor del av utgiftene går med til å dekke økte lønns- og priskostnader, blir det lite igjen til å styrke tjenestene eller rekruttere og beholde fagfolk. Det rammer særlig de mindre kommunene.

– Kommunene kan ikke bygge gode fagmiljøer og tjenester med stram økonomi og usikre rammer. Skal innbyggerne få et bedre tilbud, må rammene være forutsigbare og tilstrekkelige til å utvikle tjenestene, ikke bare holde dem i gang, sier Jakobsen.

Forventninger til Stortinget

I de kommende hørings- og innspillsrundene kommer Samfunnsviterne til å fremme behovet for tiltak som gjør at flere kan komme inn i, og stå i, arbeid. Vi vil også kommentere en rekke andre tiltak som treffer våre medlemsgrupper.

Du kan følge Samfunnsviternes videre arbeid med statsbudsjettet på våre nettsider.

Les også

• Fire saker Samfunnsviterne følger med på i statsbudsjettet 2027