Samfunnsviternes innspill til NOU 2026:6 – Den nye velferdskommunen

Samfunnsviterne takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2026:6 – Den nye velferdskommunen. Vi representerer 22 000 medlemmer med mastergrad innen samfunnsvitenskap og humaniora, inkludert mange som arbeider med velferdsordninger i offentlig forvaltning. 

Vi mener utvalget har levert en grundig og godt begrunnet utredning, og støtter i all hovedsak situasjonsbeskrivelsen og retningen utvalget legger til grunn. Høringssvaret vårt er strukturert rundt de tre foreslåtte hovedgrepene og noen utvalgte temaer i utredningen.

1. Overordnet vurdering 

Samfunnsviterne deler utvalgets situasjonsbeskrivelse: Norge står overfor en demografisk utvikling som vil legge økt press på kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir knappere. Vi støtter utvalgets grunnleggende premiss om at fremtidens velferdstjenester fortsatt skal være universelle og forankret i offentlige ordninger, og at samskaping og innovasjon er nødvendige virkemidler (dog ikke alene tilstrekkelige) for å møte denne utviklingen. 

Vi støtter også utvalgets vurdering av at «pilotsyke» er en reell og alvorlig utfordring i norsk kommunesektor. Mange gode lokale løsninger blir aldri tatt i varig bruk eller spredt til andre kommuner, fordi virkemiddelapparatet i stor grad er innrettet mot tidlig utprøving og i mindre grad mot implementering og skalering.

2. De tre hovedgrepene 

Et målrettet samfunnsoppdrag for fremtidens velferd 

Samfunnsviterne støtter forslaget om å etablere et tiårig, målrettet samfunnsoppdrag for fremtidens velferd. En slik tilnærming kan bidra til å samle innsatsen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og gi den langsiktigheten og forpliktelsen som kreves for å møte utviklingen beskrevet over. 

Vi vil samtidig understreke at et samfunnsoppdrag av denne typen krever samfunnsvitenskapelig kompetanse i utforming, gjennomføring og evaluering. Missionorientert politikk stiller store krav til medvirkning, målstyring og evaluering på tvers av sektorer og styringsnivåer. Samfunnsviterne mener departementet bør sikre at gjennomføringen bygger på oppdatert kunnskap om hvordan slike tverrsektorielle oppdrag kan lykkes, og at det avsettes tilstrekkelige ressurser til den samfunnsfaglige kompetansen som trengs for å koordinere og følge opp arbeidet i praksis. 

Ett praksisnært program for den nye velferdskommunen 

Samfunnsviterne ser behovet for å samle dagens mange små og fragmenterte tilskuddsordninger i ett praksisnært program med tydelige delmål, og støtter at programmet gis en tiårig ramme fordelt på to femårsperioder. Dette vil kunne redusere søknadsbyrden for kommunene og gi mer forutsigbarhet for langsiktig utviklingsarbeid. 

Vi vil samtidig peke på at et samlet program, med statsforvalterne som operativt ansvarlige for tildeling og veiledning, forutsetter at embetene har tilstrekkelig og riktig kompetanse til å vurdere komplekse, tverrsektorielle søknader. Det er behov for organer som kan legge til rette for overganger på tvers av sektorer, men statsforvalterne er ikke nødvendigvis organisert for en slik rolle i dag. Hvis et praksisnært program legges til statsforvalterne, vil det derfor være behov for grundig dialog med embetene – inkludert tillitsvalgte – og for nødvendige styrkinger som sikrer riktig kompetanse og struktur. 

Fra prosjekt til spredning og varige løsninger – nasjonalt skaleringsfond 

Samfunnsviterne støtter forslaget om et nasjonalt skaleringsfond for vellykkede kommunale løsninger, med en årlig ramme på én milliard kroner over ti år. Dette kan bidra til å løse «pilotsyken» som utvalget selv beskriver som en av de største svakhetene i dagens innovasjonsarbeid.

3.Andre tiltak 

Pensjon og bruk av arbeidskraft 

Et av utvalgets grep for å mobilisere arbeidskraft er å fjerne regler som hindrer mobilisering, forskjellsbehandler etter alder og står i motstrid til ambisjonen om at flere skal stå lenger i arbeid.  

Vi støtter fullt ut at: 

• Pensjonister skal ha like lønns- og arbeidsvilkår og rettigheter som andre i arbeidslivet, inkludert pensjonsopptjening og rett til sykepenger ut over 70 år, så lenge man står i ordinær jobb.  

• Avkorting av AFP og alderspensjon for årskullene født i 1962 og tidligere fjernes, herunder også den såkalte «samordningsfellen», som treffer offentlige ansatte født mellom 1944 og 1962. For disse årskullene vil tjenestepensjonen reduseres gjennom å stå lenger i arbeid.  

Samfunnsviterne har jevnlig siden pensjonsreformen startet påpekt behovet for at årskullene født i 1962 og tidligere skal få fortsette i arbeid uten avkortning av pensjonen. For årskullene 1954 til 1962 er det allerede innført delvis skjerming for samordningsfella. Skjermingen økes med en tiendedel per årskull, slik at 9/10 av 62-kullets inntekt er skjermet for samordningseffekten. Utvalgets forslag er dermed delvis oppfylt allerede, men nå som arbeidskraftunderskuddet begynner å bli synlig og alvorlig i mange bransjer, passer det å se på AFP på nytt.  

Vi støtter også forslaget om at ordningen med pensjonistlønn avvikles til fordel for ordinær lønn, men dette forutsetter at avkortingsreglene endres. Ensidig bortfall av ordningen med pensjonistlønn uten samtidig endring av avkortingsreglene, vil svekke tilgangen på arbeidskraft ytterligere.  

Samfunnsviterne jobber for et aldersuavhengig arbeidsliv og støtter forslaget om likestilt rett til sykepenger for arbeidstakere over 70 år. Vi er også enig med utvalget i at fleksibilitet og vedvarende, likestilt mulighet til å delta i kompetansehevende tiltak er viktig for eldre arbeidstakere.  

Rett til deltid 

Utvalget framhever betydningen av nye regler for heltid i arbeidsmiljøloven, men peker samtidig på at veien til arbeid ikke er lik for alle. Vi er enige i dette. Utgangspunktet vårt er også at heltid er en viktig rettighet, men vi er bekymret for at regelendringene kan ha bidratt til å snevre inn mulighetsrommet for deltidsarbeid for personer med redusert arbeidsevne. Vi mener retten til å utnytte sin arbeidsevne må være lik for alle, og at retten til deltid er like viktig som retten til heltid. I forbindelse med høringen om nye regler for aktivitets-, medvirknings- og tilretteleggingsplikt i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har vi foreslått at arbeidsgivers plikt til varig tilrettelegging i form av redusert arbeidstid bør lovfestes som lovenes klare utgangspunkt. 

Pårørende  

Utvalget vurderer pårørendeinnsatsen som en svært verdifull ressurs som må forvaltes godt, og peker på behovet for en framtidsrettet pårørendepolitikk som både opprettholder pårørendeomsorg og gjør det mulig for pårørende å beholde tilknytningen til arbeidslivet. Samfunnsviterne støtter at dette bør møtes med mer fleksibilitet, for eksempel gjennom økt permisjonsadgang. Samtidig bør det vurderes økonomisk støtte til pårørende med tunge omsorgsoppgaver, slik at de kan trappe ned arbeidstiden og ivareta egen helse. Med lengre yrkeskarrierer og flere eldre med behov for hjelp og omsorg fra pårørende, må samfunnet ta høyde for at arbeidsintensiteten for mange vil variere i ulike livsfaser.  

Kommunenes handlingsrom 

Samfunnsviterne støtter utvalgets gjennomgående vektlegging av at statlig styring bør gå i retning av forenkling, redusert detaljstyring og økt lokalt handlingsrom, kombinert med mer dynamisk veiledning og tettere samarbeid mellom stat og kommune. Vi vil samtidig understreke at redusert detaljstyring ikke må forveksles med redusert oppmerksomhet rundt kvalitet, likeverdige tjenester og rettssikkerhet. Skal kommunene lykkes med større autonomi, må det følges av systematisk kompetansebygging – ikke minst i mindre kommuner med begrenset administrativ kapasitet, slik utvalget selv peker på.  

Oppsummering 

Samfunnsviterne støtter i all hovedsak utvalgets situasjonsbeskrivelse og de tre hovedgrepene i NOU 2026: 6. Vi mener utredningen treffer godt på behovet for mer langsiktighet, bedre spredning av gode løsninger og mindre detaljstyring i utviklingen av kommunale velferdstjenester. I den videre oppfølgingen vil vi særlig fremheve følgende: 

• Sikre at samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig kompetanse er en integrert del av gjennomføringen av samfunnsoppdraget, det praksisnære programmet og skaleringsfondet. 

• Koble alle tre hovedgrep til en tydelig forsknings- og evalueringsstrategi fra starten av, med krav til evaluering, formidling og videre implementering, slik at «pilotsyken» ikke videreføres i ny form. 

• Bygge statsforvalternes kompetanse til å vurdere, følge opp og lære av komplekse, tverrsektorielle innovasjonsprosjekter, og sikre langsiktige finansieringsordninger som reduserer midlertidighet i tilknyttede forsknings- og fagmiljøer. 

• Følge opp forslagene om et mer aldersvennlig arbeidsliv. 

• Videreføre og styrke den tillitsbaserte styringstilnærmingen utvalget legger opp til overfor kommunene.