Høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett

Samfunnsviterne er fagforeningen for de med høyere utdanning innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Vi er en del av Akademikerne og har over 14 500 medlemmer innenfor et bredt fagfelt og i alle sektorer.

I lys av den ekstraordinære situasjonen rundt Covid-19 mener vi at fire områder må prioriteres ekstra høyt i revidert nasjonalbudsjett:

• Sikre eksisterende, og legge til rette for utvikling av nye arbeidsplasser
• Sørge for at kommunene har økonomiske rammer som sikrer innbyggerne tjenestene de har krav på, uavhengig av bosted
• Sikre at permitterte og arbeidsledige kan gjennomføre kompetansehevende tiltak samtidig som de er arbeidssøkere
• Sikre kvalitet i høyere utdanning og opprette praksisplasser for nyutdannede

Sikre eksisterende, og legge til rette for utvikling av nye arbeidsplasser

Regjeringen har kommet med en rekke tiltakspakker for å hjelpe næringslivet i den ekstraordinære situasjonen vi er inne i, og fortjener skryt for evnen til å presentere løsninger raskt. Samfunnsviterne er opptatt av at viljen til å komme næringslivet i møte opprettholdes også når mer normale tider inntreffer. Effektene av koronakrisen kommer til å være langvarige, og selv om Norge har høyt utdannede og omstillingsvillige arbeidstakere, må næringsliv og offentlig sektor stimuleres for å sikre høy sysselsetting, innovasjon og konkurransekraft også på lang sikt.

Det er også viktig å jobbe videre med tiltak som stimulerer til oppstart av nye virksomheter og som skaper trygge rammer for gründere, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Krisen vi står i kan utnyttes til å øke innovasjonen og teknologiutviklingen, men nye bedrifter er avhengige av gode virkemidler både i oppstarts- og driftsfasen. Om Norge skal opprettholde, eller helst styrke, vår internasjonale konkurransekraft er vi avhengige av gründere og selvstendig næringsdrivende som gis muligheten til å satse, mislykkes og satse igjen innenfor en forsvarlig risiko. Uavhengig av koronakrisen står norsk økonomi overfor en massiv omstilling på vei inn i fornybarsamfunnet.

Utvidet bruk av lønnssubsidier rettet mot arbeidsgivere for å holde folk i arbeid som ellers ville blitt permittert, kan i større grad gi rom for å bruke nedgangstider konstruktivt for virksomheter og arbeidstakere. Det vil øke muligheten for at bedriftene overlever og at de ansatte forblir ansatte og ikke går over i rollen som permittert eller oppsagt.

Sørge for at kommunene har økonomiske rammer som sikrer innbyggerne tjenestene de har krav på, uavhengig av bosted

Videreutvikling av gode og tilgjengelige tjenester i kommunal sektor er nødvendig for at vi skal håndtere de store omstillingene og utfordringene samfunnet står overfor. Koronakrisen har gitt stor belastning på lokale helse- og omsorgstjenester, og i en allerede presset situasjon med høyere arbeidsledighet og økt press på kommunale velferdstjenester er det avgjørende at kommunene sikres rammer som muliggjør gode tjenester i hele landet.

Kommunene har mange oppgaver og det er viktig at de har medarbeidere med høy kompetanse og økonomisk handlingsrom for å arbeide med innovasjon og tjenesteutvikling.

Samfunnsviterne er bekymret for at strammere økonomi for kommunene i årene framover kan gå utover de svakeste gruppene. Ulikhet og fattigdom øker. I Norges rapportering til FN på status for bærekraftsarbeidet fremgår det at om lag ti prosent av befolkningen i Norge bor i lavinntektshusholdninger og 10 prosent av barn regnes som fattige. Dette bekreftes av levekårsundersøkelsen SSB publiserte i april. Her går det frem at 24 prosent av befolkningen over 16 år bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift. Andelen som har vanskelig for å få endene til å møtes ligger i 2019 på 46% for sosialhjelpsmottakere, 19% for uføre og 20 % for lavinntektsgruppene. For alle grupper er det en økning fra 2017 til 2019.

Fattigdom har store negative konsekvenser for livskvalitet, helse, evne til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og for barns muligheter til deltakelse og utvikling.

Ulikhet i et samfunn har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte som rammes av fattigdom, men det er også samfunnsmessige konsekvenser i form av økt sosial uro, redusert tillit mellom borgerne, redusert tillit til myndighetene og lavere oppslutning om velferdsstaten. Økonomisk frihet er også en viktig forutsetning for å kunne utnytte politiske frihet. Stor økonomisk ulikhet i et samfunn vil derfor også kunne ha negative konsekvenser for demokratiet.

Samfunnsviterne mener det er avgjørende for å reversere utviklingen mot økt ulikhet at kommunene gis rammer til å jobbe systematisk med inkludering i arbeidslivet, trygg og tilstrekkelig inntekt, trygge boforhold og deltakelse i lokalsamfunn, idrett og andre aktiviteter. Det er viktig at kommunenes innovasjons- og utviklingsarbeid særlig retter seg mot å heve kvaliteten på dette arbeidet, tenke nytt om virkemidler og skape større positiv effekt for enkeltmenneskene av den innsatsen som gjøres.

Sikre at permitterte og arbeidsledige kan gjennomføre kompetansehevende tiltak samtidig som de er arbeidssøkere

Livslang læring er helt nødvendig for omstilling i Norge på lenger sikt og for å møte store samfunnsutfordringer som bærekraft, miljø og klima. Det er helt sentralt at de som er permitterte og arbeidsledige har mulighet til å ruste seg for framtiden gjennom mulighet til å gjennomføre kompetansehevende tiltak og etter- og videreutdanning i perioden de er arbeidssøkere.

Det er behov for å se med nye øyne på ulike kategorier av arbeidstakere og hvilke virkemidler som rettes mot hvem. Før var det klarere skiller, man var enten student, arbeidstaker, næringsdrivende, arbeidsledig eller pensjonist. Vi trenger større fleksibilitet i velferdsordningene slik at inntekt er sikret og muligheter skapes for alle, selv om de fleste må påregne større variasjon, mobilitet og omskiftelighet mellom ulike faser med arbeid, ledighet og utdanning.

Vi mener for eksempel at det er rimelig å likestille alle arbeidstakergrupper, herunder også studenter, med tanke på dagpenger under permittering. Det kan være gode grunner for å skille mellom studenter og andre i forhold til ordinære dagpenger ved ledighet slik det er i dagens regelverk, men de samme hensynene gjør seg ikke gjeldende ved permittering. Da er studentene i arbeid i utgangspunktet og har basert sin økonomi på til dels omfattende arbeidsforhold ved siden av studiene. Det er ikke rettferdig at studenter og andre som permitteres fra samme virksomhet skal behandles forskjellig slik at deltidsstudentene blir stående uten inntekt og mulighet til å områ seg.

Det er også viktig at muligheten for kompetanseutvikling under ledighet og sykdom sikres enda bedre framover. Med en større tiltakskatalog som inneholder, korte og lange kurs av ulikt slag, arbeidspraksis og jobbrotasjon i egen og andre virksomheter, samt mulighet for å jobbe med produkt- og tjenesteutvikling i egen virksomhet i stedet for permittering til lediggang, kan vi virkelig skape et fleksibelt og innovativt arbeidsliv hvor ingen parkeres, men alle bidrar og er i utvikling.

Sikre kvalitet i høyere utdanning og opprette praksisplasser for nyutdannede

Regjeringen ønsker å opprette flere studieplasser. Det er svært positivt. Det norske arbeidslivet er kompetansekrevende, og tilgangen til ny og oppdatert kunnskap er kritisk for at vi skal sikre sysselsetting og konkurransekraft i framtiden. Når man oppretter flere studieplasser er det samtidig viktig at man sikrer at kvaliteten på studiene som tilbys ikke bare opprettholdes, men helst styrkes. Man må ikke la kvantitet gå på bekostning av kvalitet. Vi må ikke senke, men forbedre både fysisk tilrettelegging og faglig tilbud til studenter på alle nivå i høyere utdanning.

Den økonomiske krisen har ført til rekordhøy søkning til høyere utdanning. Vi står i fare for å få en ny stor gruppe med høyt utdannede som kan falle utenfor arbeidslivet dersom de ikke gis mulighet til å søke sommerjobber og praksisplasser som en integrert del av studiene på bachelor- og masternivå.

Tidligere kriser viser at de som blir hardest rammet av kriser er sårbare grupper og de unge, ofte nyutdannede, som forsøker å ta seg inn i arbeidslivet i tider hvor bedrifter og organisasjoner nedbemanner. De unge taper i konkurransen om jobbene, fordi de mangler nødvendig arbeidserfaring eller har en hull i CV-en. I krisetider er det derfor ekstra viktig med tiltakspakker som inkluderer et stort antall sommerjobber og oppskalering av praksisplasser. De unge får da arbeidserfaring, bransjekunnskap og mulighet til å bygge nettverk som på sikt bidrar til at de kommer i jobb. Vi oppfordrer regjeringen til å gi rammer i revidert nasjonalbudsjett som ikke bare gjør det mulig å skalere opp undervisningstilbudet, men også tilbudet av praksisplasser til studenter på bachelor og masternivå.

Vi har tidligere påpekt behovet for at alle studenter gis anledning til praksis som en del av utdanningen. Dette er viktig for å skape forståelse for fagets anvendelse og relevans og styrke studentenes evne til å tenke bredt og utradisjonelt om hvordan de kan orientere seg mot gode og konstruktive karrierer som gagner både dem selv og et samfunn som trenger kunnskap, innovasjon og nye løsninger på tvers av fag og bransjer. Erfaringer viser også at studenter i praksis tilfører virksomhetene ny kunnskap og forståelse for hva ulike faggrupper kan bidra med for produktutvikling, markedsforståelse, helhetstenkning og utvikling.

Det er vår fellesoppgave å motvirke negative virkninger av den økonomiske krisen utløst av koronakrisen. Hvis vi ikke lykkes med det, får vi et mer polarisert samfunn og økt utenforskap.