Høringsinnspill til Akademikerne vedrørende femårig grunnskolelærerutdanning

Høring – forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Samfunnsviternes innspill til Akademikerne.

Innledende kommentarer

Samfunnsviterne viser til kunnskapsdepartementets høringsbrev av 22. desember 2015 og vil med dette gi sitt innspill til Akademikerne.

Samfunnsviterne mener forslaget til nye grunnskolelærerutdanninger på mange områder vil være et løft for skolen. Femårige utdanninger på mastergradsnivå skal gi lærerkandidatene et solid fundament for yrkesutøvelsen og legge grunnlag for en kontinuerlig profesjonell utvikling. Utdanningene skal styrke lærernes skolefaglige kompetanse og gi et bedre grunnlag for nødvendig dybdelæring. Det er likevel grunn til å påpeke bredden i skolens samfunnsoppdrag og forpliktelsen skolen har til å ivareta alle elever. Det krever solid kompetanse på områder utover de rent skolefaglige.

Samfunnsviterne har valgt å konsentrere innspillet rundt betydningen av og behovet for spesialpedagogisk kompetanse. Økt spesialpedagogisk kompetanse i grunnutdanningene er en forutsetning for å oppnå målsettingen om tilpasset opplæring for alle, og det er viktig at lærerstudenter gis mulighet til å styrke sin spesialpedagogiske kompetanse. I likhet med en rekke andre aktører, mener Samfunnsviterne at de føringene som er lagt på masterfaget på sikt vil svekke den spesialpedagogiske kompetansen i skolen. Det vil i så fall gå på bekostning av opplæringen til de elevgruppene med størst behov for pedagogisk tilrettelegging, og kunne føre til en svekkelse av opplæringsrettighetene til elever med særlige behov for hjelp og støtte.

Kort om forslaget til nye femårige grunnskolelærerutdanninger

Kunnskapsdepartementet oppnevnte i februar 2015 et rammeplanutvalg med mandat å utarbeide utkast til rammeplaner for femårige grunnskoleutdanninger på masternivå. De nye utdanningene skal erstatte dagens fireårige grunnskolelærerutdanninger for trinn 1-7 og 5-10. Et sentralt premiss var at de nye utdanningene skal bygge videre på de fireårige utdanningene, og i forhold til gjeldende rammeplaner skal endringene hovedsakelig være knyttet til oppgradering av utdanningene til masternivå, til regjeringens lærerutdanningspolitikk og til intensjonene i strategien Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen.

I mandatet er det lagt inn føringer for masteroppgaven og om masterfag. Lærerutdanningsfagene norsk, norsk tegnspråk, samisk, matematikk og engelsk skal prioriteres som masterfag (jf. også Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen).

Sammenlignet med de fireårige grunnskolelærerutdanningene er hovedendringen innføring av et masterfag på minimum 150 studiepoeng innrettet mot skolefagene. Grunnlaget for masterfordypningen skal legges i løpet av de tre første årene og består av minst 60 studiepoeng i undervisningsfag 1 og minst 30 studiepoeng i pedagogikk. Utvalget foreslår følgende hovedstruktur og innhold i utdanningene (jf. Rammeplanutvalgets oversendelsesbrev):

For trinn 1-7 foreslås det at masterfaget enten er et skolefag eller begynneropplæring. I trinn 5-10 foreslås det at masterfaget er et skolefag. Masteroppgaven skal ha et omfang på minst 30 studiepoeng, være profesjonsrettet og praksistilknyttet med solid forankring i fagdidaktikk og fag. For å ivareta behov for kandidater med en viss bredde i antall undervisningsfag, foreslås at grunnskolelærerutdanning 1-7 normalt omfatter fire skolefag, mens grunnskolelærerutdanning 5-10 normalt omfatter 3 skolefag.

I sitt oversendelsesbrev påpeker utvalget at det har merket seg mandatet og Lærerløftets prioriteringer av fem skolefag når det gjelder mastergradsfordypningen, samtidig presiseres at strukturen prinsipielt er tilrettelagt slik at den kan brukes for alle fag. Samfunnsviterne mener dette er en viktig presisering.

Om behovet for spesialpedagogisk kompetanse i skolen

De nye grunnskolelærerutdanningene skal svare på skolens behov for lærerkompetanse (jf. Rammeplanutvalgets mandat, første punkt). Når mastergradsfordypningen primært skal forbeholdes fem skolefag, mener Samfunnsviterne dette behovet defineres for snevert. Samfunnsmandat er bredt og vi trenger lærere med faglige fordypning og spesialisering på mastergradsnivå i flere fag og i flere tverrgående og profesjonsrelevante emner. I henhold til opplæringsloven skal skolen ivareta alle elevers rett til tilpasset opplæring, enten det dreier seg om faglig sterke elever eller elever med ulike former for læringsutfordringer.

Mange elever har behov for spesialundervisning og forskning slår fast betydningen av at elever får spesialundervisning av lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Samtidig vet vi at et flertall av elevene som får spesialundervisning, får det av personer som ikke har formell spesialpedagogisk utdanning og kompetanse (jf. bl.a. Peder Haug 2014).  Ekspertgruppa for spesialpedagogikk har konkludert at det er et stort udekt behov for spesialpedagogisk kompetanse på mange områder og knyttet til mange ulike institusjoner, og ikke minst i skolen. Spesialpedagogikk er etterspurt i skolen, og det er et særlig behov for lærerkandidater med både undervisningskompetanse og spesialpedagogisk kyndighet. I Norge har det vært en lang tradisjon for å kombinere allmennpedagogikk og fagutdanning med omfattende spesialpedagogisk innsikt. Det har gitt skolen viktig kompetanse og gitt kvalitet i spesialundervisningen.

Spesialpedagogikk som skolerelevant fag

Det er vesentlig at alle lærere får handlingskompetanse til å identifisere spesialpedagogiske behov, for videre henvisning til spesialpedagogisk kompetanse både ved skolen og i støtteapparatet. Innenfor rammen av profesjonsfaget, må grunnskolelærerutdanningene derfor dekke høyfrekvente temaer som eksempelvis lese- og skrivevansker, regnevansker og sosio-emosjonelle vansker. Samtidig må ytterligere kompetansebehov kunne dekkes gjennom mulighet til fordypning i et skolerelevant fag på bachelornivå og gjennom mulighet for mastergradsfordypning i spesialpedagogikk (jf. under).

I de fireårige grunnskolelærerutdanningene kan spesialpedagogikk velges som et skolerelevant fag og inngå i utdanningen i et omfang på inntil 30 studiepoeng i begge utdanningene (1-7 og 5-10). Samfunnsviterne støtter at denne muligheten videreføres i de femårige utdanningene (jf. § 3 Struktur og innhold i forslaget til forskrifter), men mener dette ikke er tilstrekkelig.

Mulighet for mastergradsfordypning i spesialpedagogikk

Masterfaget (undervisningsfag 1) skal ha minst 30 studiepoeng i de tre første årene og 90 studiepoeng på høyere grads nivå i de to siste årene. Å velge spesialpedagogikk som skolerelevant fag (30 studiepoeng) vil derfor ikke gi et tilstrekkelig faglig grunnlag for å ta en mastergrad i spesialpedagogikk innenfor rammen av en femårig utdanning. Samfunnsviterne ser at det kan være problematisk å legge inn et vesentlig større omfang spesialpedagogikk i den obligatoriske delen av utdanningen. Det vil innebære at andre viktige profesjonselementer skyves ut. Profesjonsfaget i utdanningene (jf. 30+30 studiepoeng pedagogikk i figuren over) må riktignok sikre at alle kandidatene har den nevnte spesialpedagogiske handlingskompetansen, men profesjonsfaget skal i tillegg dekke en lang rekke helt sentrale emner innenfor pedagogikk og didaktikk samt 15 studiepoeng Religion, livssyn og etikk. Det siste blant annet for å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

Samfunnsviterne er i denne sammenheng mest opptatt av å understreke betydning av at grunnskolelærerstudenter får mulighet til å ta en mastergradsfordypning i spesialpedagogikk. Dersom vi ikke åpner for mulighet til flere masterfag, blir konsekvensen at fordypning i spesialpedagogikk på mastergradsnivå må komme på toppen av en allerede femårig utdanning. Disse kandidatene må i så fall ta to mastergrader og inntil to års ekstra utdanning. Det er det neppe mange som vil gi seg i kast med. Konsekvens blir, som påpekt innledningsvis, at skolen tappes for lærere med solid spesialpedagogisk kompetanse kombinert med undervisningskompetanse.

Avsluttende kommentar

Avslutningsvis vil Samfunnsviterne vise til Rammeplanutvalgets oversendelsesbrev av 29. oktober 2015 og til den særlig oversendelsen til Kunnskapsdepartementet vedrørende innspill utvalget har mottatt når det gjelder spesialpedagogikk. Begge dokumentene viser at en lang rekke sentrale aktører deler vår bekymring for at føringene på skolefag som masterfag vil føre til utfordringer med å få utdannet tilstrekkelig med lærere som har kompetanse på mastergradsnivå i spesialpedagogikk. Dette er en utfordring også rammeplanutvalget ser, men som det lå utenfor deres mandat å løse.

Samfunnsviterne forventer at Kunnskapsdepartementet tar disse innspillene på alvor.  I videre arbeid vil det være viktig å se nærmere på hvordan masterutdanning i spesialpedagogikk defineres. Det kan være nødvendig å skille mellom ulike typer, dvs. de som bygger på en bachelor i spesialpedagogikk og de som inngår i en femårig grunnskolelærerutdanning. For sistnevnte bør det sees nærmere på hvorvidt obligatoriske pedagogikkelementer og praksis fra de tre første studieårene, sammen med spesialpedagogikk som skolerelevant fag, kan regnes inn som grunnlag for masterfag i spesialpedagogikk. Et annet alternativ er å videreføre dagens praksis med at kandidater som velger mastergrad i spesialpedagogikk får en utdanning som blir et halvt år lengre. Det er en mindre heldig løsning, men samtidig på linje med dagens ordning.